Ultralydtime - ikke bare én men TO

17.09.2013 - 17:50 8 kommentarer

Jeg kaster meg ut i historien om ultralydtimen vår!! Da vi fikk det utrolige svaret på hva som var i vente!! 

Samboeren og jeg møtte opp, nysgjerrige og spente  som få... Vi var så sikre begge to på at det skulle komme en gutt.. Og ut i fra kjerringrådene vi hadde fått, var de typiske symptomene på gutt; at det var mye liv og røre og at magen blir som en kule, mens med ei jente så blir man gjerne bredere. Jeg var liten med en stor kulerund kule og syntes uten å ha tidligere graviditeter å sammenligne med at det var mye liv. 

Da vi kom inn til helsesøsteren som skulle undersøke meg, forklarte hun for oss hvordan en ultralyd skulle foregå, og da hun sa: "også skal vi sjekke om det er et eller flere barn der inne", måtte jeg skyte inn --> 

" vi har tullet mye med at det kommer to, fordi pappaen har så vanvittig mange tvillinger i slekta si" da svarte jordmor: " hehe, ja, men det er jo ikke arvelig for din del uansett, og det er svært sjeldent det er mere enn et barn der inne." 

Jeg hadde så klart gjort min research angående tvillinger siden både morfaren og farfaren til samboeren er tvilling, en er toegget og en er enegget. Forskingen sa som så: Eneggede tvillinger er ikke arvelig, det er en missdannelse som skjer en av de første dagene etter unnfangelsen. Toegget tvillinger ser ut til å gå i arv, det arveilge går ut på at kvinnen slipper to og to egg ved hver eggløsning, derfor er det kvinnen som må ha toeggete-tvillinger i slekten for at det skal være en arvelig faktor for henne. Mannen kan fører genet vidre, men det blir da igjen hans datter som kan få tvillinger. 

Tilbake til undersøkelsen: Jeg la meg ned på undersøkelsesbenken, min kjære satt ved siden av meg med ul-apparetet i mellom oss, slik så vi begge to på ul-skjermen forran oss. "jeg skal bare orientere meg litt før jeg begynner å forklare hva jeg ser" sa jordmoren mens hun la gele på magen min og begynte å dra apparatet frem og tilbake. 

Jeg kikket og kikket på skjermen, men jeg fikk meg ikke til å forstå noen ting som helst. Jeg skjønte rett og slett ikke hva som var inni meg, det var jo ikke i nærheten av de ultralydbildene jeg hadde sett fra før.. 

Jordmor stoppet bilde og spurte: "ser dere hva jeg ser?" på bildet var det to runde kuler. BT (kjæresten) og jeg sa i kor, " Nei" og skakket litt på hodet! 

"DET ER JAMMEN I MEG TO HER!!" Lo jordmoren

To? TOO? TOOOOOOO!!??! Jeg brast i et krampeanfall av latter og gråt.. 

 
(uke 19)

Ikke nok med at vi tok feil angående den gutten, det var too jenter! Og en av de første tingene BT sa var: "hoo, dette blir dyrt, med tre hestejenter i hus" :)


Jeg var fylt av en skrekkblandet fryd.. En veldig spesiel følelse, for jeg viste at jeg skulle være glad, men samtidig var jeg så bekymret. Jeg var redd fordi tvillingsvangerskap regnes som et risikosvangerskap, jeg var redd for om vi skulle klare det økonimisk, det blir ikke bare dobbelt så dyrt med to, det blir nemlig enda dyrere enn det, fordi vi også måtte ha ny bil for å få plass pluss at det ikke var bare bare og arve tvillingvogn osv. 

Jeg klarte å ta meg sammen, og halvtimen vi hadde fått ble utsatt til en time. Begge babyene skulle sjekkes, så da fikk det heller være at det ble litt forsikelser for nesteman. Alt så bra ut med de to små som sprellet rundt inni der. Noe så vanvittig og kunne se sine vakre barn selv om de ligger gjemt under huden! Nåtidens verden altså.. HELT fantastisk. 

Vi ble satt opp på nye ultralydundersøkelser hver 2.uke fremover. Det var her det skumle kom inn i bilde, det er selvfølgelig kjempe spennende og hyggelig å se babyene som ikke var født så ofte, men det er jo også en grunn for det. Det er et risikosvangerskap, og det er ikke alle som er like heldig. Typiske problemer er at den ene blir mye større og tar næringen til den andre, de kan tulle navelstrengen om hverandre, det kan være lite fostervann hos en eller begge, man har mye større sannsynlighet for svangerskapsforgifting, fortidligfødsler, problematikk i forhold til fødselen osv. Jeg synes det var skummelt! Heldigvis for mine hadde de hver sin morkake og de lå i hver sin forstersekk, dette utelukker allerede da mange problemer som at navelsnoren tuller seg rundt den andre og TTTS (som går ut på at den ene babyen får all næringen)

Jeg ringte mamma da jeg hadde satt meg i bilen, jeg hadde klart å slutte å gråte på den tiden, men i det jeg hørte stemmen hennes startet jeg på ny, og hulket frem: " Mamma, det er TO der inne!!" Jeg ble møtt med en vennlig latter og en stemme som sa: "det kommer til å gå bra, jenta mi"

<3

8 kommentarer

pia

17.09.2013 kl.18:42

Må vere utrulig spennande og litt skummelt på samme tid!:-D

Karoline

17.09.2013 kl.20:31

Gratulerer :D så morro og spennede med to a gitt :D

Stine Skoli

17.09.2013 kl.20:34

tusen takk :D Er utrolig spennede, det er noe spesielt med tvillinger <3

Stine Skoli

17.09.2013 kl.20:35

pia: Ja, veldig spennende, har vært igjennom mange skumle perioder, men heldigvis har vi det alle veldig bra :)

Renate

18.09.2013 kl.09:11

Ååå, gleder meg til å lese mer, Stine :D Fra nå av er jeg en fast følger<3

Stine Skoli

18.09.2013 kl.09:17

Renate: smask på deg Renate :*
Herlighet så spennende å lese historien deres. Dette høres akkurat ut som vår første UL. Vi var på UL i uke 19, og da fikk vi vite at det gjemte seg to små gutter inni magen min. De kom til verden i uke 34+4. Nå har de akkurat bikket to år, og har utrolig glede av hverandre. Jeg pleide å blogge før, men alt ligger fremdeles på nett. Du kan kikke på www.randeberg.org hvis det skulle falle deg inn. Utrolig kjekt å lese om deg og dine opplevelser, kjenner meg igjen i så mye :)

- Emilie :)

Stine Skoli

18.09.2013 kl.10:55

Emilie: så moro, jeg skal inn og ta meg en titt nu jeg :D Er veldig moro å lese historien til noen som har opplevd noe lignende :D
Takk for kommentar, veldig hyggelig <3

Skriv en ny kommentar

hits