Prematurtvillinger -> tre uker på sykehus

07.10.2013 - 08:15 15 kommentarer

Siden jentene ble født 7 uker før terminen, måtte vi bli noen uker på nyfødtintensiven. Selv så utrolig ferdige og vellskapte de var nesten to mnd før tiden så er det noen ting som ikke er helt ferdig og klart for den store verden utenfor mammahula. Bare for å gjøre alt klart så regnes babyer født før 37. svangerskapsuke som premature, jentene våre ble født i uke 32 + 5 og veide 1775gram og 1870gram.

Lungene er noe av det siste som modnes før en fødsel, og hos prematurfødte barn er  gjerne ikke lunge helt ferdig utviklet, det er derfor jeg fikk lungemodningssprøyter to ganger det siste døgnet før de kom! Oliva som ble født sist kom ut med hel fostersekk, med andre ord så rakk ikke vannet hennes å gå. Forstersekken ble åpent da hun ble lagt på magen min, og legene mente at hun fikk pustet inn forstervann da dette skjedde. Så da jeg fikk komme bort til intensiven 2 timer etter de var født hørte man at hun syntes det var tungt å puste. Det hveste liksom i lungene hennes for hvert åndedrag. Derfor ble hun lagt på Cpap, Cpap er oksygen som blir blåst ned i lungene gjennom nesen, da blir det lettere for de små lungene og fylles med oksygen etter utpusten. I to døgn lå lille Olivia med Cpap og det var så godt den dagen hun kunne få av seg den dumme tingen som strammet så hun fikk flat neste og hovende øyne. Det aller beste med å få den vekk var at da kunne matsonden legges ned i nesen i stedet for i munnen. Da hun hadde den i munnen var hun ikke særlig fornøyd og hun svelget masse luft fordi hun lå og spiste på den 

Olivia og Otilie

Det andre som er når babyer er prematurfødte er at de plutselig kan glemme å puste, om de foreksempel faller i litt dyp søvn så hender det at de stopper og puste. Heldigvis ligger de med en liten måler på foten som sier i fra når det ikke er nok metning av oksygen i blodet, så da var det bare å gå bort og kile de litt så kom de på hva som var lurt og gjøre for å overleve på egehånd. I starten var det ikke rent sjeldent denne alarmen gikk, men den sier jo i fra i god tid og lenge før jentene ble blå, så det var skumlere for bestemødrene som var på besøk og skulle se på de bittesmå som lå der og sluttet å puste. 
Etter noen dager begynte de å gi litt koffein på morgen, dette gjorde at de pustet bedre. Så vi hadde det jo litt moro med at snuppene måtte ha seg morgenkaffen :)



BT og jeg fikk et kjempefint rom på intensiven, med både dobbelseng, tv og do. Så vi følte nesten av vi bodde på hotell, måtte bort i gangen for å dusje, men det gjorde oss ingenting. Jentene lå på overvåkingsrom i samme gang som oss. 

Dagene gikk slik, stell og mating hver 3. time, da var vi inne hos dem i ca en time havannen, også sov de og da skulle de ha ro, så da var det  å kvele tiden med å spise litt sjukehusmat, ta seg en dusj eller slappe av på senga. Så startet det hele på nytt. 

Matingen var heller ikke akkurat som du kanskje tenker! Det er nemlig den andre årsaken til at prematurfødte må være en liten stund på intensiven hvor de kan få hjelp, de klarer nemlig ikke å spise så mye selv. De er for svake og for trøtte, så de sovner lenge før de egentlig er mette. Derfor får de morsmelk gjennom en sonde. Jeg må ærlig inrømme at vi var rimelig lei av å sitte å holde de små sprøytene med melk i over en halvtime for hvert måltid. :) Slik så det ut:






De fikk mellom 30 og 40 ml melk til hvert måltid, og da var de stappmette ^^,

Siden snuppene ikke klarte å sette igang melkeproduskjonen min måtte jeg pumpe meg, og jeg pumpet og pumpet og pumpet. Jeg ville prøve å få til amming selv om jeg hadde to. Melken kom og hver dag la jeg til jentene litt for å trene dem opp til å begynne å amme. Jeg husker hvor gøy det var da de klarte å drikke 5 ml melk av meg.. Hihi. Det er jo ingenting, men det var veldig stort der og da. 

Det var mye følelser som ble satt på prøve i en så sårbar periode som vi var i, det er faktisk ganske tungt for mammahjerte å overlate ansvaret for sine barn til fremmede mennesker, selv om alle var helt utrolig flinke og snille. Jeg husker godt jeg kom inn til jentene en dag og de var blir lagt i lysbehandlig  for gulsott. Der lå de uten teppe og med bind for øynene som egentlig dekket hele hode. Jeg syntes så synd på de bittesmå jentene mine som lå der og gråt. Gråten hørtes ut som en liten flaggemus som pep. Jeg er så glad de hadde hverandre for hver eneste gang de sovnet hadde de klart og krype inntil hverandre og søkte trygghet der når de ikke kunne ligge sammen med mammaen eller pappaen sin

Her ser du et eksempel på hvordan vi gjerne fant de selv om de ble lagt med godt mellomrom i mellom dem. Litt dårlig bilde siden jeg ikke kunne bruke blitz på de :)

Jeg var også rimelig svett da legen kom inn og skulle ta ultralyd av hodene dems, det er en standarprosedyre for prematurfødte, da det hender de har blødninger i hode. Det var noen laaaange minutter, men heldigvis var det ingen væskeansamlinger i hodene dems og jeg kunne puste lettet ut. 

For hver eneste dag ble de sterkere og sterker og mer og mer våkende. De orket å suge lengre før de sovnet og etter 2 uker begynte jeg å dobbeltamme de. Da var de blitt så sterke at vi fikk lov til å ta de med ut fra overvåkningsrommet og vi kunne ha de på rommet sammen med oss. Dette var så koselig. Endelig følte jeg at de var skikkelig mine, jeg hadde liksom delt de med så mange, så det var godt å få de inn på et rom hvor det bare var oss. Plutselig ble de noen små racere på å suge så mye melk de skulle ha (vi veide de før og etter amming for å se hvor mye melk de hadde klart å drikke) og da kunne jeg ha de sammen med meg 24/7! Etter to døgn veide vi de og så at de hadde lagt på seg akkurat så mye som de skulle, og da var vi plutselig klare for å reise hjem! Vi som hadde forbredt oss på å være der i 7 uker, også kunne vi plutselig reise hjem etter 3!

Sykehustiden var en helt fantastisk tid for oss siden jentene var så små. De tre ukene vi hadde der med så vanvittig FLINKE fagpersoner gjorde at jeg kunne føle meg helt trygg i mammarollen da jeg skulle reise hjem igjen. De var så flinke til å gi oss ros for alt vi gjorde, og vi kunne spørre og få hjelp til alt! Selv da det ene brystet mitt var så smertefult fordi jeg hadde tette melkeganger kom det en fantastisk sykepleier og akupunkturbehandlet meg. Vi hadde alt vi trengte og fikk så mye god hjelp! Jeg kan faktisk ikke få takket nok til alle som jobber på nyfødtintensiven ved Sentralsykehuset i Vestfold (Siv)! Takk for alt dere gjorde for oss. Takk for alt dere gjorde for våre barn!










#pramatur #tvillinger #sykehus #sykehushistorie

15 kommentarer

Malin Tanita

07.10.2013 kl.08:26

For ett fantastisk innlegg, blir sittende igjen med ett smil om munnen og tårer i øyenkroken <3

Stine Skoli

07.10.2013 kl.09:03

Malin Tanita: <3 Takk ^^,

MalinogLucas

07.10.2013 kl.11:41

Herlighet så fine og små <3

Har selv en gutt som er født 6 uker før tiden, men han var heldigvis veldig frisk og fin for alderen! Han var 2197gram og 45 cm. Han hade cpap i 1 døgn, sonde i én uke og metningsmåleren var på til den dagen vi reiste hjem- kun 9 dager etter fødsel!

Etter vi kom hjem fra sykehuset har vi ikke sett noen tegn til at han er litt prematur. Han har vokst utrolig bra og utviklet seg helt på gjenomsnittet på det motoriske! På noen ting har han til og med vært veldig tidlig ute! :) Nå er han 14 mnd og snart 10 kg og 78 cm lang- Så ikke så veldig liten akkurat :D

Tenk for en lykke dte må være for dere å ha TO herlige mirakler <3

Camilla

07.10.2013 kl.12:13

Lå du på Siv Tønsberg? Det rommet ser nemlig helt likt ut som det jeg og kjæresten hadde de dagene vi var på nyfødt intensiv :)

Fine jenter du har :)

mammantiljessica

07.10.2013 kl.20:59

Fine små jenter!

Koselig innlegg:)

Navn

07.10.2013 kl.21:44

Ser ofte at premature må tilbake på kontroll etter en stund. Skal dere det?

Ser også mange som sender takkekort osv, før og etterbilde av dem? Da vil de hvertfall aldri glemme dere! Haha

Stine Skoli

07.10.2013 kl.22:05

Navn: Nei, vi skal ikke det :)
Ja, det er mange som gjør det, men det er jo kanskje mer i de litt mer ekstreme tilfellene enn våre! De som er under kiloen når de blir født, osv! Var veldig mange rørende og fine historier som han på nyfødtintensiven, så det synes jeg var veldig fint at folk har gjort :)

Stine Skoli

07.10.2013 kl.22:09

Nina: Tusen takk <3

Stine

26.10.2013 kl.23:18

Jeg har selv en tvillingsøster som heter Cecilie, og er 16 år ::)

Vi ble også født 7 uker før tiden, og er enegget. Men vi har alltid hatt vær vår hårfarge, jeg har alltid vært lys i håret og hun mørk. Vi har alltid hatt lik hårfarge, men vi begynte og farge hårene veldig tidlig pga storesøster ble frisør. Mamma måtte være 1 mnd på sykehuset med oss :)

Jeg var tvilling nr 1 og veide 1870g og 43 cm og søstra mi tvilling nr 2 veide 2050g og 41 cm :)

I 2010 ble vi også tante, (vi har 1 storesøster og 1 storebror) til ei lita jente, som også kom 7 uker før tiden, veide 2010 og var 43 cm lang akkurat som meg :) Storesøster måtte vær på sykehuset 17-19 dager. Men det er jo mer vanlig og få såpass mye før tiden når det er tvillinger, enn når det bare er en :)

Det har på en måte vært godt og alltid ha ei som er med deg på det meste, spess når vi var litt yngre :) Men det har vært mye krangling også opp i gjennom årene xD Nå driver vi somregel på med hvert vårt :)

Stine Skoli

27.10.2013 kl.07:59

Stine: Så moro at du deler. Nå ble jeg skikkelig facsinert et lite øyeblikk helt til du sa at dere farget håret :P Da veide du akkurat like mye som Olivia da du ble født :) Hehe, det blir spennende å se utviklingen til jentene, man krangler jo mest med de som står en nærmest ^^,

Maja

22.11.2013 kl.13:10

Åå minner.. Jeg har sittet i den stolen jeg og.. Fødte i uke 28 i 2012.. Tønsberg har fantastisk nyfødtintensiv! :) lykke til videre

Stine Skoli

22.11.2013 kl.13:20

Maja: Nå fikk jeg helt frysninger! <3 Tønsber nyfødintensiv var helt fantastisk ja!! Takk <3 God helg

Lene

17.03.2014 kl.12:16

Godt å høre at du hadde en fin opplevelse på nyfødt intensiven i Tønsberg, hører mye positivt om sykehuset!

Selv fødte jeg ei jente som måtte på intensivavd. på Drammen sykehus, hun var ikke prematur, men andre komplikasjoner gjorde at hun måtte få antibiotika i en uke og vår opplevelse er ikke særlig positiv og flere av de ansatte var slurvete og gjorde mange feil! Skammelig, men det ble heldigvis tatt opp av ledelsen! Vi måtte også ta ultralyd av hodet og magen til ljenta vår, det var lange minutter å vente på svar! Heldigvis har vi en datter som er frisk og fin og utvikler seg helt normalt:)

Får masse inspirasjon av bloggen din, må bare skaffe meg symaskin nå;)

Stine Skoli

17.03.2014 kl.12:34

Lene: uff, så ille å få en slik start. Er veldig varierende fra sykehus til sykehus har jeg fått inntrykk av:( så gøy du får inspirasjon, ja, en symaskin må alle hjem ha :-)

Elisabeth

22.04.2014 kl.01:37

Syns det er fint å lese om positive erfaringer fra nyfødtintensiven på SiV. Jeg hadde dessverre ingen god opplevelse mens jentene lå der de 12 dagene etter de kom til verden. Merket at det hdde mye å si hvem som var på jobb. Midt i jula og mye ferie og sykdom, så møtte aldri samme person to ganger på jobb pga det var mange vikarer. Det var en veldig tung tid for oss for fikk ingen konsekvent behandling følte vi da alle hadde forskjellige måter å gjøre ting på :( godt å høre at det ikke er standarden der.

Litt artig å se på et av bildene dine. Der kjæresten din sitter med jentene dine på fanget. Ammeputen han bruker husker jeg så utrolig godt. Det var den beste ammeputen de hadde mens jeg var der :)

Skriv en ny kommentar

hits