Tanker og følelser rundt GRAVIDITETEN

18.10.2013 - 08:22 27 kommentarer

Jeg har tidligere skrevet om graviditeten, men kanskje ikke så mye om tankene og følelsene mine rundt det hele. Jeg har fått tips fra lesere om å skrive dette innlegget, og jeg kjente at det var egentlig var et godt forslag fordi det er viktig å få frem det som kanskje var litt skummelt og trist, ikke bare alt det som er så fantstisk! 

BT og jeg hadde snakket om at vi en dag ville ha barn sammen, men vi trudde ikke det kom til å skje så fort som det gjorde, vi hadde bare vært sammen i overkant av et år, og hadde egentlig på forhånd bestemt oss for at vi i hvertfall skulle ha vært sammen i to år. Men men, gravid ble jeg, og vi tok det absolutt ikke som et nederlag. Jeg har i mange år drømt om den dagen jeg fikk vite at jeg var gravid, og trudde vel egentlig at når man hadde sitt barn som vokste inni seg så ville man bare føle det og vite det. Slik er det jo ikke. Jeg fikk ikke mensen til normal tid, men gikk med mensmurring i en uke. Det kjentes akkurat ut som rett før jeg får mens, så hver dag tenkte jeg, ja i dag kommer den i hvertfall så vondt som jeg har i korsryggen. Men den kom ikke og etter en uke reiste jeg på apoteket og kjøpte graviditetstest. Jeg syntes det var skikkelig skummelt å kjøpe denne testen, så jeg reise til en annen kommune så jeg ikke skulle risikere å møte noen jeg kjente. Det kan faktsisk anbefales, for det er litt dumt å møte noen du kanskje ikke vil møte om du ikke er sikker på om du er gravid. De som jobber på apoteket har jo taushetsplikt, men de har jo også mange langhørte kunder :) 


Da jeg kom hjem trurte jeg egentlig ikke å ta frem testen så den ble liggende gjemt i posen til dagen etter, man skal tisse på den om morningen. Morgen etter tok jeg motet til meg og gjorde som bruksanvisningen fortalte meg. Jeg turte nesten ikke å se på den igjen når den var ferdig. Jeg viste ikke om jeg skulle bli glad eller lei meg, jeg viste ikke om jeg var klar for dette eller ikke. "GRAVID" sto det! Å beskrive denne følelsen er nesten umulig, for selv om det sto gravid så skjønte jeg ikke helt hva det betydde, men jeg fikk en reaksjon og jeg gråt og lo samtidig. 

Jeg roet meg ganske fort ned med at jeg var gravid, men jeg kjente veldig på den at jeg ikke kunne føle noeting som helst slik som jeg hadde forestilt meg, det var ikke slik at jeg holdt meg til magen og drømte meg bort i den lille der inne. Jeg holdt meg på magen og følte meg egentlig akkurat som før jeg ble gravid. Ingenting..

Jeg fant ut at jeg var gravid i uke 5 og i uke 8 kunne jeg virkelig forstå at mye skjedde inni meg, jeg var utslitt, jeg tålte ikke lukten av noe som helst og jeg kastet opp hver eneste dag, mens jeg spiste som en hest. Jeg eide ikke matlyst, men om magen rakk å bli litt sulten ble jeg spysyk så deg gjalt å holde den full til alle døgnets tider. Dette varte i 9 hele uker og jeg var så sliten og lei på slutten atte fyy.. Jeg var rett og slett veldig skuffet over hele graviditeten som jeg hadde sett for meg kom til å bli så fantastisk og meningsfull. 


I uke 12 allerede begynte jeg å få en litten kul på magen, og det var først da det hele ble litt mer virkelig, 12 uker høres kanskje ikke så lenge ut, men det er jo faktsik nesten tre mnd, og det var først når kulen kom at jeg kunne legge hånden på å forstå litt mer av det som kom til å være i vente.

BT og jeg bestemte oss for å ikke snakke om at barnet kunne være sykt eller på noen måte annerledes enn normalt, dette er en veldig stor bekymring man har som gravid og jeg tur det er viktig å prøve og ikke tenke så mye på det før man får se hvordan den lille har det (dette får man som regel greie på under ultralyden rundt uke 18) Vi bestemte oss heller for at vi ble nødt til å ta det der og da om det ble virkeligheten enn å gå å bekymre oss over det i forkant. 

Jeg trudde også at tiden ville "fortelle" meg om jeg ventet en gutt eller en jente. Og jeg hadde flere drømmer der jeg så den lille gutten min løpe rundt på gården. Jeg var så sikker på at denne gutten skulle komme, samme var BT, og når vi snakket om navn, var det bare guttenavn som ble tatt opp. Jeg ville så gjerne oppkalle min sønn Anton Emíl, BT ville gjerne at han skulle hete William, og vi var inne på William Emíl :D 

Så kom ultralyden, og jeg vet ikke hvor mange tanker som spant rundt i hodet turen inn til sykehuset. Jeg gledet meg som en gal samtidig som jeg var livredd for at noe kunne være galt.

TOOOOOOoooooo!! 
Det var ikke noen Anton Emíl eller William der inne, det var TO jenter! Kjære vene.

Tankene og bekymringene ble ikke noe mindre etter dette. Alt så fint ut med de små, men tvillingsvangerskap regnes som et risikosvangerskap, og selv om jeg var glad jeg kunne se jentene mine på ultralydtime hver andre uke etter dette så var det også skummelt å tenke på at grunnen til at jeg nå måtte på så mange kontroller var rett og slett fordi det var større sjanse for at noe kunne gå galt. Tidligere hadde jeg vært bekymret for den lille, nå skjønte jeg at det også kunne gå ut over meg i en større grad enn hvis det var en. Og det hadde liksom ikke slått meg at jeg kunne få noen problemer med en graviditet. Risikoen for for tidlig fødsel, svangerskapsforgiftning og andre plager som bekken og rygg blir langt større for en kvinne som bærer flere barn, i tillegg til at jeg skulle bekymre meg for de to som var der inne, om begge vokste slik de skulle, om begge fikk næringen de skulle ha, om begge hadde nok fostervann osv osv. Tvilling 1, Otilie, fikk vi heller aldri sett ansiktet på fordi hun fra 1.ul-time lå med hode ned i bekkenbunnen. Og det er hode, magetversnitt og femur (lårbeinet) som blir målt for å regne ut hvor stort fosteret er, og på henne kunne de da ikke få dette nøyaktig da de ikke fikk tatt mål av hodet.

Bekymringene stoppet ikke opp ved redselen for om noe skulle gå galt. De forvirret seg inn i et hav at tanker om hvordan jeg skulle klarer å håndtere to på en gang, alt i fra hvordan jeg skulle få bært de meg meg til det økonomiske. Hadde jeg nok kjærlighet til to? kom jeg til å klare å gi de nok oppmerksomhet og pleie? kom jeg til å bli mer glad i den ene? kom jeg til å syntes den ene var penere enn den andre? kom jeg til å forskjellsbehandle de? Dette var nok de største redslene jeg hadde som fremtidig tvillingmamma. I tillegg til dette kom folk rundt meg og fortalte meg at jeg måtte grue meg til nattevåk og utmattethet fordi jeg fikk dobbelt opp, eller at de var glad det ikke var dem det gjalt. Dette syntes jeg var FRYKTELIG tungt og jeg har skrevet et innlegg med god respons om dette her !



For å lage en liten avslutting på dette innlegget, så vil jeg bare fortelle alle at det er helt greit å være redd, det er helt greit å være bekymret, det er helt greit å føle at graviditeten er noe dritt, det er helt greit å føle at man ikke har noen følelser for barnet i magen - dette er så fjernt og det tar faktisk 9 mnd å bearbeide dette på. Noen bruker også lengre tid, noen går inn i en fødselsdeprisjon etter at barnet er født og må bruke flere uker på å like barnet sitt! DETTE ER HELT GREIT!! Og det er ikke tabu, det er normalt, og det finnes folk man kan snakke med å få hjelp fra. Uansett hvor redd og følelsesløs man kan føle seg så vil mammainstinktet dukke opp, om det er fra første dag man er gravid, når barnet er født eller 3 mnd etter så spiller det ingen rolle! DU er og blir den beste mammaen for ditt barn <3 

 

 #graviditet #tvillinggravid #gravid  

27 kommentarer

miro76.blogg.no

18.10.2013 kl.09:08

Flott skrevet.lykke til på veien

Hormontrollet ;)

18.10.2013 kl.10:11

Veldig fint skrevet :) jeg er selv gravid i uke 11 nå og hadde ikke sett for meg at 1.tri var så tungt som dette, ble som du skriver litt skuffet. Men jeg skal ha første UL neste uke og jeg merker dette gir meg en slags ro på at når jeg ser den lille så kan jeg begynne å virkelig glede meg over graviditeten. Jeg begynner å gråte bare av tanken så morsfølelsen er vel i anmarsj;) og etter å ha lest bloggen din så tenker jeg at om det er to der inne ja da blir jeg bare glad!

Cristhine

18.10.2013 kl.10:13

Hei Stine :) Jeg har ingen barn selv, men må virkelig si meg enig i det du avslutter innlegget ditt med. For en fantastisk måte å fremme slike "tabu-belagte" temaer frem på. Du får alt til å høre like naturlig ut som det er :)

- Cristhine

Trine

18.10.2013 kl.10:16

For et flott innlegg! Syns det er kjempegøy å se hvordan hverdagen deres er, så takk for at du deler :-) Blir ikke mindre babysyk av å lese bloggen din da, noe som skremmer kjæresten litt! Men jeg får vente, men den dagen det skjer så skal jeg hvertfall stjele alle tips og triks fra deg, og har allerede kjempelyst til å lære å sy slik som du gjør. Så i jula er det rett hjem til ho mor for å lære! :-) Ha en kjempefin dag Stine!

<3 Camilla Elisabeth

18.10.2013 kl.10:18

Hehe :) Skulle likt å sett utrykket ditt når du oppdaget det var to :) Må være veldig spesielt å få to :) Her i familien er det tvillinger også. Faren min, onkel og tante fikk ikke tvillinger så jeg håpte på å føre "tradisjonen" med å få tvillinger selv. Men her ble det bare ei lita prinsesse :) Får se om man er heldig neste gang :) Her ønsker vi gutt neste gang :) Men så lenge barnet er velskapt er vi fornøyd med uansett hvilket kjønn det er :)

Du må ha en kjempe fin dag med tvillingene :) Her er det -11 og full vinter :(

Anja

18.10.2013 kl.10:38

Så bra skrevet!

June

18.10.2013 kl.12:53

Det er så deilig å lese at det er fler enn meg som slet med å knytte seg til barnet i magen! Jeg har noen venninner som var gravide samtidig som meg og som spurte meg om jeg ikke gledet meg, ikke var glad osv... Selvfølgelig var jeg glad for å være gravid og gledet meg til å få møte knøttet, men jeg var ikke helt hysterisk hver gang jeg så en annen baby eller babytøy alikevel og det var visst rart for venninnene mine som kastet seg over hver eneste baby vi så og dro med seg babytøy fra den dagen de fikk en positiv test!:-P Dessuten fikk jeg ikke mage før jeg var nesten halvveis heller og da syntes den så vidt, så var liksom vanskelig å tro at jeg var gravid (følte meg bare tjukk:-P)xD Morsinstinktet vokste heldigvis i takt med magen og de 3 siste månedene (etter et par dager på sykehuset fordi fødselen prøvde å begynne i uke 28:-O) gikk jeg og koste med magen og gledet meg til å kose masse med babyen!:-)

Stine Skoli

18.10.2013 kl.13:44

June: <3 Godt det ikke ble fødsel så tidelig, mine prøvde deg i uke 26. De kom jo litt tidlig da, men de holdt seg i hvertfall inne til over uke 30 og det var målet :)

Stine Skoli

18.10.2013 kl.13:44

Anja: Tusen takk :D

Stine Skoli

18.10.2013 kl.13:45

Camilla Elisabeth: Jeg gråt og lo om hverandre :P Det er veldig unik, og en utrolig reise :D
BRRR!! Her er det 5 + og strålende soool :D God helg

Stine Skoli

18.10.2013 kl.13:46

Trine: Tusen takk :D Hihi, ja er jo greit at begge er klare og en føler det er rett tid. Så koselig, lykke til med sylæringen. GOD helg :D

Stine Skoli

18.10.2013 kl.13:47

Cristhine: Hei :) Åh, så koselig å høre. Tusen hjertelig takk. God helg til deg :D

Stine Skoli

18.10.2013 kl.13:48

Hormontrollet: Gratulerer så mye, det er virker litt tungt og så fjernt fordi det er så lenge til, men premien er jo bare heeelt uslåelig <3 Masse lykke til med resten av svangerskapet :D

Stine Skoli

18.10.2013 kl.13:48

miro76.blogg.no: Tusen takk :)

Iselin - mamma og interiør

18.10.2013 kl.14:03

Utrolig fint innlegg :)

Syns du er utrolig sterk og tøff som klarer dette. Jeg vet jo at må man så må man, men jeg ser virkelig ikke for meg hvordan jeg skulle klart å tatt vare på to babyer på en gang. Ser ikke for meg at jeg kunne fått en liten en nå en gang :P

Liker bloggen din forresten veldig godt :) Mange spennende innlegg!

Iselin

18.10.2013 kl.14:49

Takk for bra innlegg! Litt lettere å tenke at man faktisk en dag kan bli gravid og vite at alle de følelsene du nevnte ovenfor er lov.. Jeg er redd for å ikke like mitt eget barn, men det ordner seg vel til slutt! Er ikke spesielt fan av unger nå heller, før de blir sånn 2 år og oppover. Før det syns jeg bare de hyler, skriker og vræler. Det er klart man har noen unntak som man bare kan se seg ihjel på - men har ingen interesse av å holde.. Høres sikkert veldig sært ut, men men.. :) Ha en super dag!

Iselin

18.10.2013 kl.14:59

ps. Sendt inn nominasjon på vixen som årets nykommer!:)

Stine Skoli

18.10.2013 kl.17:28

Iselin: takk, jeg er sikker på at det kommer tii å gå veldig bra. Jeg har passet andres babyer/barn tideligere og da har jeg tenkt litt som deg og vært utrolig sliten etterpå. Dette er veldig annerledes med egene. De kjenner man på en helt annen måte, og husk, det er hos mammaen alle de små roer seg best de første leveårene ^^, God helg :)

Stine Skoli

18.10.2013 kl.17:30

Iselin: Tusen takk, det var veldig hyggelig sagt :) God helg <3

Lone Olsen, stolt tobarnsmamma

18.10.2013 kl.20:38

Wow! Tenk å se så flott ut med to bebiser i magen :-)

Stine Skoli

18.10.2013 kl.20:42

Lone Olsen, stolt tobarnsmamma: ^^, takk kjære det, det var hyggelig sakt :)

Sara

18.10.2013 kl.21:14

Så godt du tok i mot tipset og sktev om dette :D tusen takk for at du delte historien, elsker hvordan du tar opp tabu temaer også, Helt enig med deg :) lurer forresten på om dere gikk på noe prevensjon når du ble gravid? Hvis det ikke er for personlig spm.. Ha en fin helg og takk for en herlig blogg ☺️☺️

Catrine

19.10.2013 kl.08:47

Man drømmer ofte motsatt av det man får, har jeg hørt. Men jeg drømte hele tiden at jeg skulle få gutt, selv om vi og alle andre trodde vi skulle få jente. Men gutt blei det :)

Stine Skoli

19.10.2013 kl.20:44

Catrine: Hehe. ikke lett å blir klok på :) Men samme hva som kommer ut faktisk :)

Christina

21.10.2013 kl.00:32

Dette innlegget var rett og slett så nydelig at jeg bare måtte kommentere! Du skriver utrolig bra og jeg klarer å sette meg inn i det du skriver. Må også bare legge til at du virker som en herlig person, og de søte døtrene dine er bare SÅ nydelige!!

Stine Skoli

21.10.2013 kl.09:44

Christina: ^^, <3 Tusen takk! Veldig hyggelig kommentar og våkne opp til!

Siss

21.10.2013 kl.15:50

FLOTT innlegg. Har vært syk med kvalme hele svangerskapet, så det har ikke vært noen drøm, og det er godt å lese om at det er lov å syns det er noe DRITT :-)

Skriv en ny kommentar

hits