Tvillingsvangerskapet

04.10.2014 - 13:01 25 kommentarer

Jeg føler det er på tide med et innlegg om svangerskapet mitt igjen. Det er veldig lenge siden sist, for meg er det veldig hyggelig å mimre litt tilbake og nå som det er 1 og et halvt år siden jeg var gravid kan jeg presentere mitt tvillingsvangerskap i ett litt annet perspektiv enn jeg kunne gjøre før. 

Det føles egentlig veldig uvirkelig at jeg har bært mine to små skatter i magen, at magen har vært så stor som den var og tanken på alle svangerskaps- gleder og plager som fulgte med. Men når jeg sitter å ser tilbake på bildene, kommer alle minnene tilbake.
Jeg leste et sitat jeg synes var godt skrevet denne uken: Enten så går det bra, eller så går det over. 
Med tid glemmer man det som var tøft og tungt, og de positive minnene setter seg igjen som et foreviget minne. Dette er en fantastisk egenskap vi mennesker er utstyrt med. Og det minner meg om tiden jeg var gravid. Til tider kunne det føles ut som at ingen ting gikk bra, men det gikk over, og tenker jeg tilbake den dag i dag ser jeg for meg et relativt smertefritt svangerskap uten noen problemer sammenlignet med andre svangerskap. 

"Hvordan var det å gå gravid med tvillinger??"

For meg er dette et spørsmål det er umulig å svare på. Jeg kan selvsagt gi et detaljert referat av mitt svangerskap, men jeg kan ikke fortelle hva som gjør et tvillingsvangerskap annerledes enn et svangerskap med ett barn, nettopp fordi jeg aldri har opplevd det. 
Det eneste jeg kunne merke en stor forskjell på sammenlignet med de andre jeg kjenner som har født et barn av gangen var alle oppfølgingstimene jeg hadde på sykehuset fordi det var to der inne. Dette var på godt og vondt. 
Jeg følte en lykkerus hver gang jeg fikk se de små på ultralydskjermen foran meg, og fikk bekreftet nok en uke senere at det fremdeles sto bra til med begge to. Samtidig kjente jeg på stikket av at jeg måtte inn til ultralydkontroll hver andre uke til hver uke nettopp fordi jeg hadde et risikofyllt svangerskap. At sannsynligheten for at noe galt skulle skje med ei eller begge jentene var stor. 

Da jeg var 26 uker inn i svangerskapet fikk jeg en dårligere nyhet på ukeskontrollen. Cervix med nebbing var fagspråket, og oversatt: livmorhalsen hadde begynt å åpne seg. Når legen la press på toppen av magen min, kunne vi se på ultralydskjermen at livmorhalsen åpnet seg til det sto igjen 1 cm som var lukket (normalt skulle det være 4 cm). Om jentene kom nå kunne det være katastrofalt og et spørsmål om liv eller død fordi jentene var så små. Jeg fikk valget om å bli på sykehuset eller reise hjem og beholde en liggende stilling. Valget mitt var enkelt, jeg ville hjem til min kjære hvor jeg kunne slappe av bedre.
Jeg har aldri hatt en god evne til å ta livet med ro, men jeg er samtidig kreativ og liker å bruke hendene. Så den dagen tegnet jeg mine to barn på magen med en eyeliner. Dette var første ultralydundersøkelsen hvor begge hadde snudd seg ned i hodeleie, og jeg ville forevige det minnet ved en tegning av hvordan de lå den dagen. 

Jeg fikk en beskjed på sykehuset som satte seg. "Vi må gjøre alt vi kan for å holde de inne til uke 30, det er den magiske grensen hvor det stort sett går veldig bra å få premature barn"
Hver dag jentene holdt seg inne i magehulen var en seier, og når jeg kunne telle en ny uke ga det et nytt håp om å klare å holde de inne til uke 30 var passert. 

Litt over en uke før jeg skulle ligge på fødestuen var jeg avgårde for å se hesten min. Queen var satt bort til ei jente som red i satsningsgruppen for funksjonshemmede ryttere i Norge, og denne helgen var de kommet 8 timer ned til området jeg bor for en treningshelg. Vi satt i ridehallen og så på de forskjellige utøverene ri, med store forskjeller i funksjonshemninger. Rytteren til Queen hadde leddgikt så hun kunne man ikke se noen funksjonshemninger på annet enn at hun har svakere enn andre. Men det var også de med store funksjonshemmninger. Å se deres prestasjon og glede på hesteryggen gir en varm følelse i hele kroppen, men igjen skulle jeg kjenne på stikket av det å bære frem tvillinger. To foreldre bak meg i tribunen begynte å snakke sammen, jeg satt så nært at det var umulig å ikke høre hva de sa. Det var en mor til en av rytterene og en far til en annen. "Hun har cerebral parese" Sa han, "ja, det samme har jenta mi" sier hun. "født for tidlig?" "Ja", "samme her, i uke 26", "I uke 28"  

Jeg hadde nok allerede mentalt forbredt meg på at jentene hadde en stor sannsynlighet for å få cerebral parese om de kom tidlig. Jeg hadde lest mye om premature barn og CP er en av de vanligste konsekvensene som kan følge.
Jeg mener ikke å si at det ville vært forferdelig å få barn med CP, jeg vet at jeg ville vært like glad i dem og gjort alt i denne verden for å gi de en best mulig hverdag. Men så klart ønsket jeg meg friske barn, barn som skal få slippe lidelser og behandlinger hele livet. 

Dager ble til uker fra beskjeden om cervix med nebbing, og plutselig var jeg skråsikker på at jeg kom til å gå helt ut. Alt føltes normalt. Jeg hadde en del smerter, kynnere og andre skavanker, men jeg var ikke bekymret lenger. Jeg hadde passert den magiske grensen og jentene var ivrige i magehulen.

De siste magebildene jeg fikk tatt var i uke 31.  



Uke 32, var jeg igjen inne til ny kontroll og denne gangen hadde jeg åpning. Nå hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte bli på sykehuset. Det var enda 8 uker til terminen, og legene ville holde jentene inne så lenge som over hode mulig. De klarte ikke å holde de inne et døgn en gang. Fødselen startet den natten og riestoppende ga ingen resultat. Kl 12 lørdagen formiddag lå jentene i åpen kuvøse. 

25 kommentarer

makergamerstudios

04.10.2014 kl.13:15

Bra innlegg!:)

Stine Skoli

04.10.2014 kl.13:20

makergamerstudios: <3

mona

04.10.2014 kl.14:36

Aaaw blir helt rørt <3

Stine Skoli

04.10.2014 kl.14:55

mona: <3

Marte :-)

04.10.2014 kl.16:04

Herregud så flink du er til å tegne! Ønsker dere en fin helg :-)

04.10.2014 kl.16:51

Bra innlegg! :-) Ser ut som at håret ditt har vokst veldig mye! <3 :-)

Stine Skoli

04.10.2014 kl.16:58

Marte :-): tusen takk :-)

Stine Skoli

04.10.2014 kl.16:59

Anonym: takk :-) tja, det er jo et og et halvt år siden de siste bildene ble tatt :)

Linda Christine

04.10.2014 kl.16:59

Flotte gravidbilder :-D

Stine Skoli

04.10.2014 kl.16:59

Linda Christine: <3

Anette

04.10.2014 kl.22:14

Fantastisk å lese historien din:)

Har selv to vakre mirakler som er født i uke

30. Men lå sengeligende på sykehuset i over 1 mnd med vannavgang og kort

Livmorhals målet mitt var uke 30 der jeg lå og det klarte jeg:) i dag har jeg to perfekte prinsesser som enn ikke Kan se er født 2,5 mnd før tiden:) vakre prinsesser du har:)

Heldige vi som får være tvillingforeldre:)

Stine Skoli

04.10.2014 kl.22:32

Anette: Så gøy å få ett innblikk i din historie også ^^, Ja, vi er heldige :D

Marita Eileen Johansen

05.10.2014 kl.08:48

sitter i Bali med elendig nett, men jeg er hver dag innom bloggen din for å lese. den er så utrolig fantastisk og rørende. i dag tok det ''kun'' 15 minutter å laste opp alt tekst på dette innlegget, men det er alltid verdt det. du og dine er bare helt fantastiske!

Stine Skoli

05.10.2014 kl.09:48

Marita Eileen Johansen: nei, guri, du da^^, så koselig å høre <3 kos deg i Bali

KreativPote

05.10.2014 kl.11:51

Hei Stine! For nen flotte bilder :) Tror mange angrer hvis di ikke har så mange bilder fra svangerskapet, disse er gull verdt. Ser i ett tidligere innlegg at du var kommet i en avis ang DIY. Jeg fant denne artikkelen i Kristiansands lokalavis; http://www.fvn.no/bolig/Denne-sengegavlen-klarer-du-a-lage-selv-2684392.html Ønsker deg en fin dag!

Hilsen fra Pus, og menneskene.

Stine m

05.10.2014 kl.20:10

Dette var et flott innlegg :) venter min nummer to, og igjen er det "Bare" et barn i magehuset, men kjenner Igjen mange av følelsene og likte det sitatet :) det tror jeg skal bli mitt nye motto for tiden fremover. Hadde et drømme svangerskap og en drømme fødsel første gang som dessverre har ført til en mye tyngre psykisksett svangerskap denne gangen. Hvorfor skal man fortjene å Bære frem to friske og raske barn ?Alt som gikk så bra sist, og alt som kan gå

Så innmari galt nå.. Og ikke minst sammenligningene - "hvorfor er det sånn nå, er det noe galt??" Man blir helt tullete av å gå gravid :p men hjelper overraskende mye av å lese er slikt innlegg :) takk

Stine Skoli

05.10.2014 kl.21:19

Stine m: ja, man tenker fryktelig mye når man er gravid. Heldigvis går det stort sett veldig bra <3

mari

06.10.2014 kl.06:38

Veldig bra innlegg! Kan du ikke fortelle litt om tiden på nyfødtintensiven? Har selv vært der i 16 dager med ei snuppe som ble født 5 uker før tiden. Veldig fornøyd med oppholdet, tross alt ☺

Stine Skoli

06.10.2014 kl.07:45

mari: jeg mener jeg har det? Men lenge siden ^^,
Så godt å få høre om graviditeten, og så nydelige bilder <3

Ole

07.10.2014 kl.01:05

Vet ikke hvor sitatet øverst i innlegget ditt er fra, men det minte meg på en sang jeg hørte mye på i sommer. Spesiell "stemning" i sangen, og det er nok ikke alle som liker den. Du kan høre den her :)

https://soundcloud.com/verdens-sterkeste-gutt/enten-gar-det-bra-ellers-gar-det-over

J.

07.10.2014 kl.20:49

Hei! Så fint å høre din historie, og at alt gikk så bra med deg og dere! <3 <3 To nydelige jenter dere har!

Jeg ligger selv for tiden innlagt med nebbing og cervix på 5mm, uke 27+2 i dag. Ble oppdaget i uke 24, og hadde først en uke på sofaen hjemme, før det ble innleggelse. Å tenke uker frem føles så uoppnåelig, selv om det selvsagt er noe vi av hele vårt hjerte ønsker! Derfor blir hver dag som går en seier, og jeg priser meg lykkelig for all den tid de to små kan få der inne i magehulen. Krysser alt jeg har (særlig beina!) for at de har tålmodighet til å holde ut en god stund til.

Ha en fortsatt fin uke! :)

Stine Skoli

07.10.2014 kl.21:17

J.: Åh, jeg føler så med deg. Det er noen tøffe og lange dager dette. Men heldigvis bor vi i Norge med en fantastisk sykehusstøtte. Hold ut og gled deg til å møte de små <3
God uke til deg i sykehussengen :)

Rikke

08.10.2014 kl.10:34

Hei :) veldig koselig innlegg. Har du tattovering på magen? tok du den før eller etter du ble gravid, hvordan ser den ut nå, etter graviditeten?

Stine Skoli

08.10.2014 kl.10:53

Rikke: Tips. Les innlegget ;)

Skriv en ny kommentar

hits