hits

Historien om Queen's Diamond #2

Les del 1: Frste mte med Queen's Diamond #1

BANG!!! Der l de i bakken - igjen. Rytteren slo hodet sitt i mte med bakken og fra den gang nektet hun ha noe mer med den hesten gjre.

Queen ble mitt prosjekt

Dagene gikk, Queen bare var der, det var ingen som red p henne eller brstet henne noe mer. Hun ble slipt ut tidlig om morgen, mkket for, matet og satt inn i stallen igjen p kvelden. Man skulle vel kanskje tru at hun ville roe seg litt n som hun ikke hadde noen press p seg, men tilstanden viste seg bli verre. Hun ble sintere for hver dag som gikk, til slutt var det kun et ftall av oss jentene i stallen som turte sette henne ut om morgen. Det var da ridelrer og stallsjef kom bort til meg, hun ville ha et mte nr jeg hadde tid. Hun viste at jeg hadde jobbet med atferdsproblemer hos hest og hun spurte om jeg ville ta p meg det prosjektet med jobbe med denne hesten. Jeg viste at det ville g ut over fritiden min, men jeg tiltrekkes slike hester s det var ingen tvil om hva jeg svarte. "JA"

Jeg startet med prve bli kjent med denne sinte hesten som alle var s redd for. Jeg gikk ned i stallen p kveldene nr ingen andre var der, jeg nsket at henne skulle vre s rolig som mulig. Jeg satte meg inn i boksenen hennes. S lenge jeg satt der og kikket en annen vei var det greit for henne, men lftet jeg blikket ga hun meg et syn av sine bitre fortenner. Det skulle ta tid komme innp henne ved hennes egen vilje, men jeg ventet.

Hun strakte hode mot meg, jeg fikk ta henne i ansiktet. Jeg kldde og roset alt jeg kunne, jeg jobbet meg nedover halsen, kropssprket hennes viste meg at hun var rolig og tilfreds. Da jeg nrmet meg ryggen kom eksplosjonen, hun kastet seg mot meg med tenner og bakbein p samme tid, ikke for true, men for treffe. Det var bare starte helt p nytt igjen, om igjen og om igjen.

Jeg krevde at denne heste ble underskt av en veterinr, det er ikke naturlig at et fluktdyr angriper ved mindre dette er siste sjanse for forsvare seg mot smerter, fllet sitt eller mat.

Veterinren kom, jeg var der for hjelpe til. Jeg kan fortelle dere at jeg aldri har mtt en s sint veterinr. Han var ndt til dope henne ned for i det hele tatt f lov til ta p henne. Hun var som en bindt villhest. Livredd og sint. Hun skulle ta han og hun skulle ta meg. Da han omsider hadde klart sette beroligende inn i ra hennes, sa han sint: "Jeg hadde ALDRI latt min datter nrme seg denne hesten, en s farlig hest burde vrt avlivet for lenge siden" han fortsatte med fortelle meg eks antall skrekkhistorier, mens han gikk over hesten som n s vidt klarte st p beina.

Jeg burde kanskje i dette yeblikk avskrevet meg prosjektet med denne hesten, men det var noe med henne som gjorde at jeg mtte gi henne en sjanse.

Det skulle vise seg at Queen hadde en betennelse langs ryggraden, jeg jobbet timesvis med f tatt p henne, massert og brstet, og da jeg mente hun var klar for det startet vi behandling av ryggen hennes. Takk og lov for at skolen faktisk la s mye penger i behandling.
Jeg fikk ogs flyttet henne fra den mest travle stalletasjen til bunnetasjen med privathester, deriblandt min egen hest. Det var lettere for meg ha hestene jeg jobbet med i samme etasje, samtidig som det var et roligere milj for Queen.

Jeg jobbet med henne fra bakken, i dager og i uker, jeg brukte min egen hest til lre henne om tillitt til meg. Det hjalp, fremgangen gikk fort. Hun var stresset og redd, men s lenge hun s meg eller en annen hest var alt ok. Jeg begynte sette henne inn i stallen alene p dagen for stelle henne. Dette var en umulig oppgave noen uker tidligere, hvis hun ikke s en annen hest fikk hun panikk, hun kastet seg fremover og stailet til hun ryk alt av tau og grimer. Men n sto hun p stallgangen - rolig. Jeg mtte g ut av synsfeltet hennes hver gang jeg hentet brster, og jeg kunne hre hvordan hun begynte trampe med en gang hun ikke s meg og hver gang jeg tittet tilbake p henne hadde hun lagt fra seg avfring som et tegn p stress.

Men s en dag var hun klar for neste steg, bli ridd igjen. Men aller frst var hun ndt til f satt p nye sko. Smeden kom, og panikken slo til hos Queen nok en gang. Jeg prvde roe henne ned, men hun hadde blokkert helt ut, en kamp med en hest p 600 kg som ikke var i stand til se at jeg var der i panikken. Hun kastet hode i vret, rett inn i ansiktet mitt. Det svartnet et yeblikk og for frste gang sto nesebloden p meg..

Fortsettelse flger..

Trykk gjerne p likerknappen i bunn av innleggen om du synes det er spennende lese denne historien.

35 kommentarer
Camilla Eriksen

Camilla Eriksen

Vi vil ha meeer, haha! Gleder meg til fortsettelsen :D

Camilla Eriksen: ^^, S bra

Vill ocks lsa mer!!

Anonym: ^^, om en uke :-)

Jeg som ikke en gang liker hester klarer ikke vente p fortsettelsen!! Har ventet p del 2 n siden jeg leste del 1. Hper den neste uken gr fort :-)

Katinka: ^^, det var veldig hyggelig hre! :-D

For en utrolig historie om hesten din! Gleder meg til og hre resten!

Jeg tror p at det er sant, men hadde jeg lest dette ett annet sted ville jeg nok nektet for det. Dette er som lese en av Penny-bkene jeg hadde da jeg var lita!

Gleder meg til og lese meir neste uke :D

Anonym: ^^, takk, den er i hvertfall litt annerledes :-)

Tone: haha. Enig, jeg har dog mange vitner ^^,

S spennende og rrende p en gang, m vi vente heeelt til neste uke alts..... ;)

Spennende lese om, ogs s bra du skriver det :-)

Jeg har ikke veldig mye til overs for hester, var helt greit nr jeg var lita med stell av naboens hester og brtt endag pang s l jeg i bakken et yeblikk jeg snudde ryggen til. En lenge time med bilder etterfulgte og jeg har aldri stolt p noen hest igjen, synd men flte meg aldri trygg etterp.. Noe jeg flte p meg at hesten og var klar over.. Er kanskje derfor det er noe med din historie om din hest at dette blir nesten avhengighetsskapende lese om. Hper neste del kommer om ikke lenge :) Ha en flott dag :D

S fantastisk menneske som du er! Modig!

Rrende, og spent p fortsettelsen!:-)

Gleder meg masse til fortsettelsen :)

Ann: S utrolig hyggelig sagt <3 Tusen takk.

Josefine: Uff, s trist. Nei det er lett og miste tillitten til slike dyr om man opplever noe slikt desverre. Og, ja, hester merker veldig godt om vi ikke er trygge sammen med dem. ^^, Neste del kommer nok om en uke. :) Ha en fin dag.

Karoline: S bra. Tusen takk :)

Marlen: ^^, En uke gr jo s fort :D

Kjempe spennende lese om! :-) gleder meg til fortsettelsen!

Gleder meg til fortsettelsen! Hester er rett og slett fantastiske dyr og historien til Dronningen er veldig spennende:-)

S fin lesning! Jeg har aldri vrt en hestejente, men da jeg gikk p folkehgskole meldte jeg meg frivillig til hjelpe til p grden fordi det var s f p hestelinja det ret. Fra aldri ha hatt noe kontakt med noen hest fr gikk jeg til f en helt spesiell kontakt med en gammel fjording som var litt "spesiell". Egentlig et b-menneske men plutselig var det ikke noe problem st opp kl fem for dra i stallen. Noen dyr bare rrer en p en helt egen mte!

Gleder meg til neste innlegg!

S morro lese :-D Har selv holdt p med hest hele livet, og har vrt borti en lignende historie! Gleder meg til fortsettelsen :D

Anonym: s hyggelig hre :)

marte: ja, du har helt rett ^^, s hyggelig hre din kortverajon.

Caroline Jacobsen

Caroline Jacobsen

Utrolig spennende og utrolig sterkt og tft gjort av deg! :-) gleder meg til fortsettelsen!

Caroline Jacobsen: <3

Veldig spennende, gleder meg til fortsettelsen!

Spennende :-)

hhh! Du m bare skrive del 3 s fort som fy! Spennende :)

Skriv en ny kommentar