Mennnesket 2014

Ah, jeg sitter på bussen på vei inn til oslo. Jeg skulle vært fremme for lenge siden, men det er buss for tog så da skjønner dere hvorfor jeg sitter her enda.

I mine dypeste tanker, med lydbok på øret falt tankene mine vekk fra boken og over på menneskene rundt meg. Så fascinerende det er å studere andre mennesker.

Et kjærsestepar, så kjærlige mot hverandre. Hun ser så trygg ut i armene hans der man omtrent kan se hun smile uten at hun gjør det. Øynene er lukket og de ser lykkelige ut.

Det er et overtall av kvinner rundt meg. Alle sammen har på et tidspunt tatt opp mobilen og tatt en selfie med mobilen, for å sende bort en snap. Jeg kjenner jeg ler inni meg, så fantastisk! Ingen ser ut til å bry seg om å lage en grimase eller rette på håret for et penere bilde uansett hvor mange fremmede det er rundt. Jeg er ingen unntak, jeg har tatt utellbare snaps til venninnen min som jeg snart skal møte.

Vi kikker ikke to ganger på en som tar bilde av seg selv om det er for å sende et jeg er deilig bilde eller et jeg får deg til å le av hvor teit jeg kan se ut bilde.

Personlig finner jeg denne nye bruken av teknologi veldig underholdene

Snap: but first, let me take a selfie

10 kommentarer

Siste innlegg