Mitt favorittsted fra jeg var 10 år er kanskje ikke det stedet de fleste hadde foretrukket som sitt favorittsted. Plassen lå litt utenfor byggefeltet jeg bodde i, på en gårdsvei som førte fra en gård til en annen. Midt i mellom disse gårdene ligger det en skog som veien går i mellom, det er ikke et eneste lys å se fra et hus eller en gate. Bare stummende mørke i mellom trærne. Det var når mørket hadde kommet jeg likte meg der aller best. Jeg gikk der daglig fordi jeg vanket i stallen som var på gård nummer to. Når jeg kom der midt i skogen uten et lys å se, løftet jeg alltid blikket opp mot himmelen, finest var det når det var stjerneklart, og siden trærne sto tett inntil veien kunne jeg følge veien ved å følge åpningen mellom trærene som stjernene lyste opp. Jeg husker følelsen av å være fri, følelsen av å kunne rope uten at noen så meg eller hørte meg, følelsen av å bare være meg.
De gangene jeg hadde med meg noen igjennom skogen til stallen, klamret de seg fast i armen min. “Hvordan tørr du å gå her alene?”
Det sier seg kanskje selv at jeg ikke er mørkeredd. Jeg var alltid den som fulgte venninnene mine hjem etter ett besøk, og selv den dag i dag overrasker jeg venner ved at jeg ikke kjenner på frykten når mørket har kommet. Som i sommer hvor jeg sa “jeg går å tisser på utedoen jeg” Da doen inne på feriehuset var opptatt når vi alle skulle legge oss for kvelden. “UTEDOEN NÅÅ?! Herregud, blir du ikke redd?” “Redd for hva?”
Bilde lånt av google.com
Jeg er ikke redd for å være i mørket på landet, men går jeg i Oslo alene på kvelden går tankene i spinn. Jeg kan se for meg at hver mann i hettegenser er ute etter å ta meg, helt til bevisstheten min klasker meg på kinnet og jeg ber stille om unnskyldning fordi jeg kunne tenke at denne mannen var slem. Han er sikkert en fantastisk familepappa – tvinger jeg meg til å tenke.
Møter jeg på en eldre dame, får jeg en helt annen opplevelse. Jeg føler varme og jeg er ikke sen med å utdele et varmt smil og et “hei”.
Og poenget er.. ?
Jeg lurer på hvorfor menn med hette er så skummelt, sammenlignet med en eldre dame. Svaret mitt før hadde nok vært noe slik som: “Det er jo slik vi får fremstilt overgrepspersoner” – eller noe lignende. Men nå som jeg har to små barn som ikke vet hva en overgrepsperson er har tankegangen endret seg litt.
Jeg trur ikke mine jenter er de eneste som har reagert på menn, spesielt de som er høye og har skjegg, hodeplagg eller mørk stemme. En slik mann er skummel for dem, en slik mann får dem til å krype opp på fanget mitt og gjemme ansiktet inn i brystet mitt. Det må gå litt tid før de forstår at vedkommene er like hyggelig som en hver annen vi tilbringer tid med.
For noen uker siden var jeg på butikken med jentene. Da vi gikk fra bilen til butikken sto det to eldre damer og solgte lodd og vafler på utsiden. De ble fort fascinert av jentene og på et blunk hadde Otilie gått rett bort til den ene damen og strakt opp armene i tegn på å bli løftet opp. Damen løftet henne nesten tårevåt og Otilie omfavnet henne som sin egen bestemor.
Det er jo helt tydelig at frykt er et medfødt instinkt, jeg undres bare på hvorfor en mann er så mye skumlere enn en gammel dame for et barn som ikke vet hva ondt er. Åpenbart bygger det på mer enn bare nyhetsinnslag og skrekkfilmer.
Bilde lånt av google.com
Hva trur dere?
Å lære barna at de skal være litt skeptiske er nok en bra ting. Akkurat som deg, så er jeg ikke redd mørket når jeg er på landet, men i byen kjenner jeg nok litt mer på det. Det er få ting som er vakrere enn en klar stjernehimmel.
Ann-Elin: ja, men jeg kan jo ikke si at jeg har lært de til å være redde menn ^^, ikke enda, vi møter jo bare kjente eller fremmede mens jeg er ved siden av.
Ah, det er nydelig <3
Tror det er lurt å lære barna sine å være litt skeptiske. Jeg skal innrømme at jeg selv er veldig redd for mørket, hehe. Noe jeg skulle ønske jeg ikke var. Jeg har selv to små barn. Han eldste på 3.5 år jobber vi faktisk med at skal bli litt mer kritisk til fremmede. Han har helt siden han var liten hatt tillit til alle og ikke vist noen form for frykt eller skepsis. Selvsagt har dette vært bra når det gjelder å være sammen med andre, men det har jo også sine negative sider, når det kommer til personer man absolutt bør være kritiske til. Så ja, tror det er lurt å lære barna at ikke alle er like “snille”, samtidig som man ikke skal lære dem å være dømmende.
Må bare si du har en utrolig flott blogg. Skulle virkelig ønske jeg var like flink som deg til å lage klær 🙂 I stedet kjøper jeg en del hjemmesydd, er jo så fint 🙂
Linn Hansen Faleta: ja, det er veldig bra det, man skal jo ikke gå bort til en hver fremmed en møter. 🙂 tusen takk, ja det er veldig fint det, da får man noe unikt selv om man ikke lager det selv. Ha en fin dag
Jeg er mer av den typen som skremmer med selv litt frivillig og litt ufrivillig med å alltid tenke på hva som KAN være i mørket, og forestille meg alt mulig rart… Har nok sett for mye skumle filmer…
(Husk at du ikke kan si du har tatt bilde fra google, det er bare en søkemotor! Du må heller skrive nettadressen google henviser til og som du kommer inn på når du åpner bildet 🙂 )
Jeg ville egentlig bare gratulere deg med 19.plass på blogglisten:) Du har sikkert vært høyere opp også, men synes uansett er det stas at en fra Re er så høyt oppe! (Jeg er også fra Re) Du fortjener det virkelig 🙂 Elsker bloggen din, stå på videre! Håper ikke du slutter å blogge når jentene begynner i barnehagen og du kanskje får en annen jobb.
Siden vi blir født av mamma alle sammen, og hun er kvinne tror jeg vi har større tillit til kvinner enn menn. Enkelt og greit, men det var det første jeg tenkte da jeg las ferdig
Det har med å gjøre hva barna er vant til.
En gammel dame har nok barna dine truffet før i form av en bestemor eller andre hyggelige damer som snakket til dem og er de ikke skummelt.
Hadde f.eks. om pappan til barna har masse skjegg og ofte bruker hettegenser, hadde dette vært naturlig og ikke skummelt.
Google.com er ikke en godkjent kilde når det kommer til bilder. 😛
Det er så koselig å lese bloggen din!! Har ikke vært inne på mange dager , da er d gøy å ha noen fine innlegg å lese. ^^
Ha en herlig torsdag<3
marthe mine: så koselig, håper alt står bra til med twinsa? 🙂 herlig torsdag til deg også
Jeg har det faktisk litt motsatt – på landet er det “ingen” (spørs jo hvor øde det er) som kan høre deg hyle hvis du f.eks. blir overfalt, mens det stort sett er mange mennesker rundt deg i byen til unnsetning. Men har bestandig vært litt mørkredd og ser meg alltid over skulderen når jeg er ute å går alene om kvelden 🙂