hits

Historien om Queen's Diamond #6

Les del 1:Frste mte med Queen's Diamond
Les del 2:Queen ble mitt prosjekt
Les del 3:En dressurhest
Les del 4:Queen's Diamond ble min hest
Les del 5: Dyretolk

Men arr vil hun for alltid ha, og noen ganger begynner de bl igjen ...

ARRENE SOM BLR

Jeg kom i stallen en sen hstkveld, en lrdag. Jeg hadde hatt Dronninga i over ett r n, alt som var igjen av hennes utagerende temperament var gamle minner, denne hesten som jeg var p vei til denne kvelden var den hesten jeg kunne skimte i det fjerne nr jeg s henne i ynene halvannet r tidligere. En harmonisk hest, tilfreds med sin egen kropp, en hest som var glad hver dag jeg kom, en hest som lot smjentene i stallen klappe henne selv om hun syntes det kilte verre enn 100 fluer av de forsiktige hendene, huden dirret langs hndtrykket deres, men det var den eneste bevegelsen hun lagde. Ingen rer bakover, ingen klaprende tenner, ingen lfting av bein.

Daglig ble jeg mtt av kommentarer over hvor herlig hun var, hvor vakker hun var og hvor fin hun s ut p banen der hun begynte bli sterk i sine gamle kunstner igjen, dressuren.



Men akkurat denne dagen kunne jeg fle at noe ikke var som det skulle allerede fr jeg fikk se henne. Som en stikk i magen, jeg lp ut til beite og riktig nok, der sto hun med alle fire beina alt for tett inn til magen, da jeg kom litt nrmere s jeg at bakbeina var hovnet opp, hennes hyre bakbein dobbelt s stort som det andre med en hevelse som stakk seg opp langt forbi hasen. Jeg ante hva det skyltes, en bakteriell infeksjon av sla som hun reagerer p hver hst. Men n var det ikke den lille hevelsen som pleide og komme, hun var tykk helt fra hoven til knrne. I tillegg hadde hun sterkt nedsatt allmentilstand. Feber og ingen mat- eller drikkelyst.

Jeg hadde lyst til begynne grte, men jeg tok meg i det at det ville vrt overdrive det hele litt ved la trene trille, hun var jo ikke ddene akkurat. Jeg ringte veterinren, helgevakta.


Tok bilde faktisk: tydelig helvelse i begge kodeledd og hasen p hyre bak er omtrent dobbel s stor som venstre.

"Hesten min har bakbein som en elefant, feber og nedsatt allmentilstand, lymfangitt vil jeg gjette etter sle som hun reagerer p hvert r", fortalte jeg med trist stemme. Veterinren skulle komme s fort hun kunne. Ventetiden virket lang, s jeg ringte min beste venninne, hun kom ned til meg p 5 minutter og ikke s lenge etter kom veterinren.

Hun var enig med meg i diagnosen, og ville sette henne p antibiotika og et annet medikament som skulle fordrive vskeansamlingen i beina. Totalt 3 spyter. Bare lukten av en veterinr fikk Queen til stresse unormalt mye. Det var helt tydelig at veterinrer ble nervs av Queen som ikke lenger klarte st stille, "jeg er hovedsakelig smdyrsveterinr" beklaget hun i det hun hoppet vekk fra Queen som flyttet p seg brtt. SHITT! Denne hesten tler ikke mennesker som blir redd henne. Og det var som skru p en bryter, fra det harmoniske og til den utagerende villhesten. Bare lukten av en veterinr tok henne tilbake til traumene fra fortiden.
Etter mye kamp fikk veterinren satt frste spyta. Hun gikk omtrent i st, og det var ikke snakk om at hun skulle f ta noe mer p henne.
Det var ingen alternativ at veterinren skulle sette livet sitt p spill av den 600 kg tunge hesten som var "over alle hauger", dog hun var bindt. Det var ingen ting som roet henne ned, hvis veterinren kom for nrt hoppet hun til igjen.

Uten ane hvorfor spurte jeg: "Er det mulig at jeg setter sprytene?"

Jeg ble nok like overrasket over svaret som hun ble over at jeg spurte om det sprsmlet. "Jaaa, om du trur det fungerer, s prver vi det" Jeg fikk en gjennomgang av hvordan det skulle utfres og etter et par testforsk uten spyte var jeg klar. Rollene var byttet, veterinren tok tak i en kost og med latter i stemmen sa hun "jeg later som jeg er stalljente, s er jeg kanskje litt mindre skummel" og kostet i vei foran oss. Kaja (bf) hadde tatt over min rolle, st ved hodet til Queen og belnne med godbiter, og jeg sto ved hennes hals med spyte nr to i hnda.

Dunk, dunk, stikk, spyte inn, ut

Alt Queen viste av tegn til bevegelse var en liten sjelving igjennom kroppen, som stoppet like raskt som den startet da full belnning ble gitt av Kaja og meg selv. Jeg gikk over p motsatt side med spyte nr 3 i hnden.

Dunk, dunk, stikk, spyte inn, ut

Like smertefritt som min frste spryte var satt.
Ikke fr jeg satt i bilen p vei hjem fra stallen slo det meg hva jeg egentlig hadde gjort og hva dette hadde av betydning. Ikke bare hadde jeg satt to spyter p hesten min for frste gang i mitt liv, Dronning hadde ogs vist meg hvor stor tillitt og trygghet hun hadde ftt til meg p den tiden vi hadde vrt sammen.

Jeg smilte for meg selv mens jeg tenke henne si, bare mamma fr lov, bare mamma!

Fortsettelse flger...

"Likes" og kommentarer mottas med STOR takk dersom dere liker historien. Det er tross alt den mten dere kan vise meg om dere liker innleggene mine :*

58 kommentarer

Der var innlegget ja ;) er innom bloggen din fast men gleder meg litt ekstra til hver onsdag!

Den hesten har personlighet alts! Flott lesning om hennes liv og utvikling.

anette: s koselig hre ^^, litt sent i dag ja. :)

Marita: ja, s veldig ogs ^^, tusen takk <3

Kjempekoselig lesing :o)

benedicte christensen

benedicte christensen

som hestejente sjl blir helt utrulig rrt 😍 hesta e verdens beste dyr, og du har gjort ek vanvittig god jobb med queen!!

Det er veldig interessant lese om hesten din sin utvikling :)

Fr helt trer i ynene.. Elsker hre om historien deres.. For et vennskap <3

Det er s gy lese om Dronningen! Vil bare ha resten av historien med en gang:)

benedicte christensen: <3 tusen takk

Marte: s gy hre ^^, det har vrt en spennende reise

Siri: h, jeg gjr det selv nr jeg mimrer tilbake <3 takk

Iselin: ^^, litt av spenningen og vente litt <3

Hestejente selv og venter spent p fortsettelsen :) For en historie!

Hpe disse innleggene aldri gr slutt! Like spennende hver gang! <3 Du er fantastisk!

skulle nske innlegget var litt lengre :( Kjedelig mtte vente helt til neste onsdag! Uansett, det er kjempespennende lese om hesten din, har gledet meg til det i hele dag! ^^

Flger med og liker historien om denne hesten :)

Endelig et nytt innlegg, s spennende! Hper hre mer snart <3

Henriette: h, det nrmer seg desverre :(( tusen takk <3

Anonym: <3 hadde blitt ett veldig langt innlegg om jeg skulle skrevet alt samme dag, og enda kjedeligere bli ferdig med hele historien med en gang, hadde det ikke ? ^^, men tusen takk, det varmen og hre. God natt ^^,

Historien din om Queen fortsetter imponere! Er kjekt at du deler det med oss lesere. Er innom bloggen din flere ganger til dagen, men dessverre alt for drlig til kommentere. Skal prve bli flinkere! Jeg synes hvertfall at bloggen din m vre en av de beste :-)

Kristin: <3 ja, om en uke :-*

Katinka: tusen takk, ja det er litt skrive om etter snart 4 rs kjennskap :) s hyggelig hre, ja kommenter mer, jeg setter veldig stor pris p det og prver svare p alle jeg fr:)

Spennende hre :-) gleder meg til neste!

Neste innlegg fr ikke kommet fort nok, har vrt innom blogggen flere ganger enn jeg kan telle i dag for se om fortsettelsen var lagt ut :)

Josefine: h<3 vet jeg var litt vel treg i dag, hper innlegget stilte til forventningene <3

Jeg blir s voldsomt rrt jeg. Hester er vakre skapninger, bde p ut- og innsiden, og dette minner meg om da jeg i tenrene hadde ansvaret for en traumatisert islandshest som ikke lot noen andre komme nr enn meg... Spark, bitt og voldsomt sinne var det man ble mtt med, men tlmodighet er gull verdt. Tenk om mennesker ble gitt opp s lett som dyrene blir... Hvorfor tror du det er snn, at hester bare velger ut en person som "sin" ? Jeg blir hvertfall veldig ydmyk av vre rundt dette majestetiske dyret.

Poenget mitt i all denne bablingen ;) - jeg liker veldig godt historien om Dronninga, kjenner meg veldig igjen! Min Silver ble til slutt veldig syk, og det var ikke rettferdig la han lide. I og med at det ikke var min hest p papiret, mtte jeg si farvel til min beste venn, men jeg lrte enormt mye disse rene og er veldig takknemlig for alt denne vakre skapningen lrte meg <3

silje: Ja, si det. Jeg har i hvertfall merket at alle hester har en enorm personlighet. Noen klaffer man med, andre ikke. Det blir akkurat som med mennesker. Noen mennskesker blir man aldri bestevenn med mens andre passer vi sammen med. Jeg trur det er slik for hester ogs. De er jo slik p beite med andre hester, noen gr de godt over ens med andre ikke.

S rrende og trist. Det er fryktelig ta farvel med en slik bestevenn, men s skal de ikke lide heller. Desverre er det mange som blir avlivet bare fordi de ikke er greie nok eller gode nok, det er synd og jeg m si det sitter mennesket i drlig lys. Fordi det koster s mye penger eie en hest avliver vi de om de ikke fungerer akkurat slik vi nsker. :(( Kanskje er det bare en liten skade som plager de.

Utrolig hest, det m jeg si :-)

Utrolig flott historie :)

Det er med disse historiene om hesten din du virkelig fr vist ditt skrivetalent , det er mening og flelser i hvert ord du skriver, helt fantastisk ! :)

Det hres virkelig ut som du har funnet din sjelevenn :) Herlig historie! KJenner meg snn igjen, bare min hest ikke var agressiv, han er bare redd for ansiktet og meget skeptisk til "nye" folk. Er s herlig nr de viser sin tillitt til deg, og du fr lov til gjre hva som helst med dem. Gud hester er noen herlige dyr <3

Vil hre mer!! :D veldig interessant og spennende lese om! :D

May: s hyggelig hre. Tusen takk <3

Helene: ja, helt fantastisk <3

Henriette: :) takk, s hyggelig hre

Fr helt trer i ynene av lese dette! For en utrolig person du er! Blir helt paff! Har selv opplevd en snn kontakt med en hest som aldri blei min, desverre. Det stikker i meg den dag i dag nr jeg tenker p henne, og greier ikke se p bilder av henne, enda det er 5/6 r siden n. Hold p det dere har sammen! Elsker lese disse historiene! Gleder meg masse til neste!

Malin Jeanette

Malin Jeanette

h, jeg bare ELSKER disse!! En vakker dag, nr jeg har tid skal jeg ha hest igjen! Praktfulle dyr, som gir utrolig masse kjerlighet! Hadde 2 hester da jeg var mindre, men hun ene ble gamel og syk, og han andre ble syk s vi mtte avlive begge to p ganske kort tid :(

Elsker historien om hesten din!

Jeg har selv vrt hestejente hele livet. Mistet hesten min i mai i r, da hadde jeg hatt han i 12 r.

Sitter med trer i ynene og klump i halsen hver gang jeg leser avsnittene om hesten din ... :-)

Anine: s koselig hre <3 er unik f et slikt bnd, veldig synd hun ikke kom til deg:(

Malin Jeanette: uff, s trist hre:(

seline: uff, det kan jeg tenke meg var tft. Jeg mtte ogs ta min frste hest og jeg brukte et r p klare g til stallen igjen. Men da ble det heldigvis fort en ny hest p meg :)

Jeg elsker lase p denne historien! Har egen hest selv, s otrolig interessant!

Klarer bare ikke slutte si hvor mye jeg liker disse innleggene, haha! Er s gy nr hesten viser hvor mye tillit den har til deg.

Men hvorfor reagerer hun p sle? :)

Camilla: tusen takk:-)
Nei, si det. Mange hester fr mugg ved kodeleddet om hsten nr sla kommer. Ikke unormalt. Hun er jo en sensitiv hest s hun reagerer fort.

Kjempe bra og spennende innlegg! :-) gleder meg til ver gang du legger ut historiene!:D ♥

Forsett med historien!!!! Det er s spennende lese, og man liksom bare ha mer! Det hres ut som du og hesten din passer perfekt sammen💫

☆★: s hyggelig hre<3 takk

Anonym: takk <3 en god match ja

Fr trer i ynene hver gang<3 Elsker lese historien til Queen, du har gjort og gjr en fantastisk jobb!

Jeg m innrmme at jeg var litt skeptisk til hestehistorie p bloggen din, jeg er ikke akkurat hestejente, men n blir jeg glad hver gang det kommer ny del. Spennende historie du deler med oss 😊

Skriv en ny kommentar