hits

Historien om Queen's Diamond

TILBAKEBLIKK & OPPDATERING

Jeg tenkter p flelsen av kjenne mestring under meg, men ogs i meg. Flelsen av fly, med lyden av fire hver mot bakken. Det er ikke ett lite dyr, det er et stort, muskulst men samtidig et elegant dyr, hesten. Til tross for strrelse og styrke kan jeg frer dette dyret under meg med fjrlette bevegelser, f det til kromme kroppen til en elegant fasade, svinge dyret over banen, sette opp farten eller stoppe. Med en vridning i hoften, det ene beinet litt frem og det andre litt tilbake kan jeg f hesten under meg til fatte gallopp, gangarten som virkelig fles som om vi flyr. Bevegelsen s rolig, s i takt, men allikevel den raskeste gangarten. Fire uker siden sist...



Styrken og strrelsen til hesten gjr dem ikke til noen robuste skapninger. Vel, de kommer i alle strrelser og fasonger, noen av dem er faktisk robuste. Men ikke min, hun er som en porselendukke. Det kan i hvertfall flels slik. S lite som skal til for lage en sprekk eller knuse henne i flere biter. S flsom for verden rundt seg. Det er ikke noe galt i det, det er faktisk en av grunnene til at hun er min hest. En av grunnene til at jeg liker hun s godt. For meg er hennes svakheter min styrke, som to hender som passer perfekt i hverandre. Men at kroppen ogs reagerer s kraftig nr ting ikke er helt som det skal er bakdelen ved denne porselensdukken.

Queen hadde ikke vrt hos meg i mer enn noen dager. Jeg skulle ut longere henne. Stelleplassen var opptatt s jeg tok henne med inn i vaskespilte for klargjre henne til trening. Litt usikkert gikk hun inn. Rommet er ikke s stort, s med den medfdte klaustrofobien hester har, viste hun litt skepsis med bli med meg inn. Siden hodet er vendt mot pningen fra vaskespilte roet hun seg ned slik at jeg fikk brstet og stelt. Jeg lsnet grimen og dro den over nakken hennes for ta p holdelaget. Men fr jeg hadde rukket strekke meg etter hodelaget bykset hun frem, antagelig trudde hun at hun var fri siden jeg fjernet grimen fra hodet hennes. Da grimen stramet til mot skuldrene og brystet skar panikken til. Hun datt langlat p betonggulvet som en mytonisk geit som faller om det blir skremt. Men likefort kom hun seg opp igjen, hun snudde seg 180 grader mens hun reise seg. Hun satt fremdeles fast, enda mer fast da hun bandt seg selv strammere ved snu seg. Hun falt igjen. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte klatre rundt og over henne, panikken min var antagelig like stor som hennes i det jeg klarte lsne hempene p tauene som burde rket for lenge siden. Hun reiste seg, jeg hadde ventet en hysterisk hest, en hest som p dd og liv skulle ut av det vaskespilte.Jeg s for meg senarioet om oppspiltheten hennes jeg kjente s alt for godt til. Det skjedde ikke. Hun reiste seg, hele kroppen hennes skalv, og fremdeles inne i vaskespilte la hun pannen mot magen min. Jeg beroliget henne alt jeg kunne, fr jeg skjnte at hun gjorde det samme med meg. Adrenalinet som hadde spilt ut i rene mine slapp og beina mine begynte skjelve like mye som hennes.

Vi kom oss ut av det hele med ett sr hver. Jeg merket ikke da jeg fikk mitt, og jeg tviler p at hun merket sitt. Hvordan hun kunne bli s redd at beina knelte under henne er for meg rart, jeg har aldri vrt borti en lignende hest. Men dette var ikke frste gang jeg hadde sett henne falle helt uventet. Og selv om det fltes som en tragedie i yeblikket det skjedde, var det ikke det. Vi kom enda ett steg nrmere hverandre, strre tillitt ble bygd i de sekundene. Og tru det eller ei, hun har aldri vrt redd for g inn i vaskespiltet siden.

Hun har heller ikke falt igjen..

N er det "bare" en betennelsesreaksjon som frste veterinren blste av som en helt vanlig case med en overhysterisk eier - jepp, meg. Bedre allerede i morgen ble jeg lovet. Det stemte ikke. Miksen av medisiner hun gr p i dag, skremmer bort de fleste. I sr meg meg 4 rs naturmedisin i bakhnd. Men selv om jeg er for naturmedisin, betyr ikke det at jeg setter tommelen ned for skolemedisin. Alt jeg vil er en frisk hest, s selv om jeg har sprengt veterinrbudsjettet for i r, s kommer jeg til fortsette med veterinrbesk, "fyfy" antibiotika, cortison og en haug med andre ting til hun er bedre. Faren n er at hevelsen i beinet blir kronisk, s medisinene fr ta seg av betennelsen, og nr hun blir frisk kan jeg bygge opp imunforsvarte med naturmedisin.

S mitt nyttrsnske er en ny start p nyret, med en frisk hest under meg igjen.



8 kommentarer

h, jeg kjenner meg snn igjen! Jeg har ikke en s redd hest, men han fr panikk p stallgangen f.eks hvis folk gr forbi fort og bare slenger skjettingen som henger i grimen opp ned. Det eneste som hjelper er at jeg tar skjettingene for dem som gr forbi, fordi han stoler p meg. Det tok meg 1/2 r for f lov til ta p hodelaget mens han holder hodet ned til meg, samme med brste han i ansiktet. Han er s var og flsom, men n har han gitt meg all sin tillit, og s sant jeg er rolig - er somregel han ogs det selv om det kan koke litt over i toppen av og til. N har han sttt i 1/2 r, pga brukket bein i foten... Og p fredag blir det rntgen med dom.. Kryss fingrene for oss! Jeg vil s gjerne ha en frisk hest igjen, kunne kjenne alle hestekreftene og energien boble under meg. Det er en s fantastisk herlig flelse! Unner virkelig deg det samme, og skal krysse bde fingrer og tr for dere to ogs :) God Jul!

Det vrste for oss hestemennesker er se de store sterke og trygge barna vre ha det vondt. Min skatt som jeg har hatt i 14 r, som n er hjemme p grden mens jeg er i oslo er endelig bedre, men det er fortsatt et sprsml om tid.. Hper virkelig du fr flere r sammen med queen og at hun er oppe og lper igjen snart <3 Jeg gleder meg ihvertfall til juleferien sammen med skatten, lagt inni skogen!

Helene: h! <3 da krysser jeg fingrene for din hest ogs <3 s kjedelig... :-( good jul!

Kristine: s kos ha hatt hesten sin s lenge :) da fr du kose deg masse hjemme i juleferien^^, og takk, hun virker heldigvis ikke s plaget, men beinet er stort og verker mye. God jul :-)

Tusen takk for det <3 Jaa, er kjempe kjipt! Spesielt nr han mistrives s inderlig med bare st...

Awwww, s sttttt! Hun er en fantastisk hest!😍

Flott nyttrsnske. Hper det blir oppfylt. :)

MammaStreker: Takk :)

Skriv en ny kommentar