Dronninga – update (film)

Hvor lang tid har det egentlig gått nå? Jo, nesten 4 måneder med syk hest. Jeg holder på å bli gal av hele greia. Nå er hun der hvor hun har vært mesteparten av tiden, ingen smerter, men beiet er fremdeles veldig stort. Rådene om hva som er best for hesten kommer inn fra alle kanter med motstridene meninger. Jeg blir så forvirret at jeg ikke vet riktig hva jeg føler er det rette lenger. Veterinærer har gitt meg forbud mot å begynne å trene henne på dette tidspunkt, og at det eneste hun skal ha av mosjon er å gå ute på dagen og bli leid på skritteturer, andre mener jeg bør trene henne med trav og gallopp fordi det er eneste måte å få i gang blodsirkulasjon og senke hevelsen. Etter jul startet jeg ridningen igjen, men etter to uker med ridning fikk hun et kraftig tilbakefall. Det gjør det ikke noe særlig lettere heller. 

Problemet når dronninga ikke blir trent er at hun poppes av energi og blir mye hest. I går kveld skvatt hun så av bikkjene på gården at hun bykset av sted, jeg hadde ikke sjans til å holde henne igjen og i dag er skulderen øm etter forsøket på å holde tilbake. Hun fløy i sirkler rundt meg på ridebanen så jeg fant ut at jeg bare ble nødt til å slippe henne før hun løp meg over ende. Hun fyret til de grader og spant rundt som en idiot mens hun blåste med nesta og hadde hodet og hale høyt hevet. 

Fire måneder med kun kostnader, møkking og banasjering hjelper ikke noe særlig på motivasjonen og hestegleden. Jeg føler meg lei av hele greine, derfor må jeg finne en annen løsning som gjør det lettere for oss begge. Jeg skal få henne nærmere, mye nærmere, faktisk så nærme at jeg kan se henne om jeg titter ut av vinduet i huset. Naboen har en stor hestestall, det går kun travere og avelshester der, men jeg trur det kan være det perfekte rehabiliteringsstedet. Han har også skrittemaskin og en shaker(?) som er veldig effektivt til rehabilitering av beinskader. Jeg har bestemt meg for å ikke stresse med å få henne bra, men ta tiden til hjelp og håpe på det beste. 

Dronninga roet seg heldigvis ned etter noen runder for seg selv på banen, og vi fikk en fin liten alternativ treningsøkt før leggetid. 

25 kommentarer
    1. Jeg har lært at når det kommer til egen hest så er det faktisk du som eier som kjenner den best. Følg magefølelsen din rett og slett og ta rådene som andre gir med en klype salt. Nå kjenner ikke jeg hesten din, men ut ifra alle innleggene jeg har lest om henne så tror jeg trav og galopp ikke er beste medisin akkurat nå. For at en hest skal kunne bære seg riktig i disse gangartene så må alt være på stell. Det er det ikke nå, og skritt er nok det beste 🙂 Skrittet med gamle hesten min i ett år pga senebetennelse og hun ble bra igjen 🙂 Det tar tid, men det er verdt det til slutt! Lykke til, gleder meg til å lese fremtidige innlegg 🙂

    2. Hei 🙂 stilig film av deg og dronningen 🙂 Har hest selv og vet alt om når de er syke/skadet. Ikke lett og vite hva som er best når man ikke føler noe går i riktig retning. Stå på, så håper eg hun blir bedre etter hvert <3

    3. Hei 🙂
      Jeg vet ikke om du i det hele tatt vil lese det her, men jeg har vært borti det samme selv. Det er fem år siden nå at den ene esten min skadet seg på beite han sto på – 40 mil fra der jeg bor. Han skulle stå på hingstebeite der oppe et års tid, men det ble bare et par mndr. De ringte og fortalte meg at de hadde funnet han alene i skogen (mest sannsynlig hadde han gått for å dø..) med et bakbein så hovent at du vil ikke tro det. De måtte rett og slett bære han på en hestehenger for å frakte han til et ated vet kunne undersøke han. Han ble bedre og bedre, men to uker senere åpnet huden hans seg opp ved hoftekulen hans, pg det rant ut blod, gørr og beinsplinter. Da var det bare å få kjørt han de 30 milene hjem og til Bjerke. Der konstaterte de brudd og nesten hele hoftekulen var knust og måtte opereres ut. De skar vekk 20×20 cm hud og det var et hull rett inn i bukhulen hans. Han sto på Bjerke en mnd før jeg kunne ta han med hjem. Problemet var at jeg hadde ingen plass til han her hjemme, to år gammel hingst er ikke lett å få plass til. I tillegg hadde jeg hoppa mi han ikke kunne stå sammen med, så det endte opp med at jeg hadde hester på ti steder med en times kjøretur i mellom. Såret måtte renses, tok ca 30-45 min, han skulle gås med i underkant av en time og en to år gammel halvtam hingst er ikke alltid like kult.. Dette måtte jeg gjøre tre ganger om dagen, i tilleggg til den andre hesten min og at jeg hadde begynt på høyskolen og hadde nok å gjøre. Holdt på sånn nesten et år og jeg var så drittlei at jeh visste ikke hva. Ikke visste de om han ble bra eller noe gang kunne ris på. Alt føltes så håpløst når man står midt oppi det.
      Nå er det fem år siden, og han har blitt nesten helt frisk. Han har fortsatt et arr som må smøres og han er litt skeiv – men han er friskmeldt. Dette ble sikert bare rot, men jeg vil bare komme med en liten solskinnshistorie oppi det hele 🙂 for det er så dritt å stå der selv, når “alle andre” har friske og fine hester. Plutselig en dag er frøkna di frisk, og du vil stå igjen med lærdom du ikke tenker over akkurat nå, og se på det som et lite kapittel i livet deres du har lært mye av. Sånne episoder lærer hverandre å kjenne, og det er en stor del av det å være hesteeier <3

    4. Først vil jeg bare si for en nydelig hest.
      Deretter vil jeg råde deg til å følge DIN magefølelse for bare du kjenner hesten og vet hva som er best. Og det du prøver får du fort svar på av hesten og så jobber du derfra. Kan godt hende det blir masse prøving og feiling en stund, men dere to jobber sammen om hva som er best for henne. Og de tilbakemeldingene ho gir gir deg grunnlag for hvordan du gjør det best mulig videre.
      En tanke her er at ho trenger jevnlig å holde seg i gang. Og har hester plass er de jo flinke til det. Så masse utetid tror jeg er et ord her. Vet ikke hvordan det er i nærheten av deg, men kanskje utegang kunne løst opp litt for henne? Så klart velger man en flokk der det er ro og harmoni. Tror ikke det er galt for hester å løpe litt selv om de er skadet så lenge de gjør det av egen fri vilje. Men å ende i en flokk der man blir jaget er ikke bra. Men igjen, dette er det DU som føler på hva som er rett.
      Vet åssen det er å få masse masse velmenende råd. Jeg og Balder fant ut at det funka ikke. Ramona har jeg ikke tort å fortelle om våre utfordringer. Da ville noen garantert skutt meg. Men vi har fonni vår måte å jobbe på og i vårt tempo. Selv om ho begynner å bli voksen nå så betyr ikke det at ho er som andre 5-åringer. Så vi jobber i sakte film mens dattra hennes nok har fått en sånn der rask knapp. Så erfaringsmessig må man legge opp som best er mulig for hver enkelt.
      Masse lykke til!

    5. Huff, kjenner meg så igjen i situasjonen din at jeg nesten blir uvel. Min hadde det samme problemet, og ut i fra hva du har skrevet likt sykdomsbilde.. Hos oss endte det etter 6 mnd hoven hase med et røntgenbilde som viste en liten løs benbit som mest sannsynlig var slått ut og forårsaket det hele. Utrolig surt at de ikke fant dette på første røntgen rett etter skaden! Etter operasjon ble hun heldigvis relativt frisk, og har vært i gang siden 2011 uten problemer, vi må bare unngå å hoppe pinner 🙂 Masse god bedring til hesten, og håper for din del at du snart finner roten til problemet. For min del hjalp det i alle fall veldig å forholde meg til at det ville ta ca 9 mnd etter operasjon å få henne frisk, den uvissheten er helt forferdelig 😉

    6. Jeg ville nok hørt på veterinæren fremfor “bedrevitende hestefolk” 🙂 Vi har tross alt 6 års utdannelse. Så veterinær og magefølelse er en god kombinasjon. God bedring! Klem

    7. Jeg fikk en liten tåre i øyekroken av denne filmen! For et fantastisk samhold dere har 🙂 Håper hun snart blir bra – det fortjener dere begge.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg