hits

Jeg sitter igjen med flelsen av vre et tomt skall.

Med nytt iver satt jeg p kontoret, klar for fordype meg vidre inn i det journalistiske studiet. Avisnettside etter avisnettside ble strimet igjennom, sak etter sak.

Flelsen av ubehag, sterk ubehag flommet igjennom kroppen. S kom kvalmen og sinne like etter. Jeg hadde begynt lese om saken:

Mandag startetdet som omtales som n av norgeshistoriens verste overgrepssaker. Tiltalen er det verste jeg har lest. Den inneholder detaljerte beskrivelser av handlinger som er s grufulle at det er ubegripelig hvordan noen er i stand til gjre slikt mot barn.
- hele saken flges avDT.no

Jeg ble ogs ndt til klikke meg innom en sak i dagbladet da jeg s bilde av en nr bekjent. Som bildeteksten til sakensier:Anette har en av landets kanskje tyngste jobber: her gjennomgr hun en harddisk p jakt etter avdekke grove overgrep mot barn, hos Kripos.

Hun har vrt med p lse denne -n av norgeshistoriens verste overgrepssaker - tiltalt for ha seksuelt misbrukt sine egne spedbarn.

Selv de mest erfarne kriminalreportere flte seg uvel da barnas lidelser og de voksnes seksuelle lyster ble skildret p rettssakens frste dag. Det er ikke mulig g mer i detaljer om hva som skal ha skjedd med barna uten at leserne kaster fra seg avisen i vemmelse eller klikker seg ut av nettsaken. Det gjr vondt hre p.
- utdrag fra aftenposten

Sinnet over hvordan noen kan utfre slike handlinger mot et spedbarn, mot noeni seg, frte meg seg en svnls natt og en drlig dag. Og det for meg, en totalt uberrt. P et tidspunkt flte jeg meg s dum, rett og slett fordi saken er s gruelig at jeg ikke klarte forst den. Min rosa boble bristet, for i min verden eksisterer ikke disse type tanker eller handlinger. Jeg lever i en verden der jeg aldri har opplevd noe verre enn bli sendt p rommet av mine egne ugjerninger.

Jeg lever i en verden der jeg selv fikk utforske seksualitet av ren nysgjerrighet og forelskelse da jeg var 16 r. Og av denne grunn er det helt uforstelig at noen, kan utfre seksuelle overgrep.

Jeg fler meg dum fordi jeg tror verden er slik jeg lever den, jeg fler meg dum som tror at voldspersoner og overgripere tilhrer fjernsyn og nyheter, men ikke det virkelig liv.

Men mest av alt, jeg fler meg dum som sitter alene og leser uten kunne vre til noen som helst hjelp.

Jeg blir sittende tenke p mine egen foreldre, alt min barndom kan minnes ved frste blikk er latter, samhold og omsorg. Var det flaks? Fikk jeg utdelt en ryggsekk med "godt hell" da jeg ble fdt av mine foreldrene som har i sitt hovedml passet p at min sster og jeg har vokst opp frie for betydningsfulle bekymringer, med frihet innenfor grenser, med kjrlighet og trygghet?

For hva har disse barna gjort for bli fdt inn i et helvette av en verden, der sine egne foreldre forgriper seg p dem fr de selv har evnen til si i fra eller gjre motstand.
Vi uberrte sitter igjen og tenker p vre, de vi elsker av alt p jord, vi er livredde for at de skal skade seg eller oppleve noe vondt.
Selv om vi er uberrte, s blir vi alikevel berrte.

Og jeg spr meg selv, hva kan jeg gjre?

Jeg sitter igjen med flelsen av vre et tomt skall.

Men i dag har jeg bestemt meg, jeg skal slutte late som om ondskapen ikke finnes, i stedet skal jeg bidra og vre til hjelp for de der ute som ikke har det som meg og mine barn. Jeg vil hjelpe.



- Flg speiltvillingene p facebook -

25 kommentarer

Slike saker er helt forferdelig, men det som gjr meg aller mest kvalm er alle tilfellene som ikke blir avslrt! Alle overgrep som foregr hver dag uten at noen ser eller forstr! For hver av disse sakene vil jeg hyle ut hvor viktig det er at barnehage og skole melder bekymringer de har til barnevernet. S fr vi heller grte av glede de gangene det ikke er noe vre bekymret for, men det er uansett aldri feil melde bekymring.

Vil ogs minne om at "mannen i gata" kan sende bekymringsmelding.

Nei, dette er (heldigvis) ikke til begripe. Forstr du rystes. Jeg likte som tenring lese sanne historier. S slike bker blant barn som var utnyttet var blant dem jeg fant p biblioteket. Det pnet ynene mine, men hadde nok ha vanskelig for tro at mine gutter ble utnyttet av slekt,

venner eller barna sine venners familie. For etterhvert s er

det kanskje hell som gjr at det gr bra. Man kan ikke

alltid "se" det p folk. Men man kan til en viss grad

forbrede ungene sine, og be de sette grenser for kroppen

sin. Tenker derfor at det er viktig nr ungene blir strre

ikke vil ha kos, respektere dette. La de f bestemme over

kroppen sin slik fra de er sm..

Den yngste av de tiltalte bodde i samme by som meg. Hun jobbet p nrbutikken jeg alltid handler p og hang med fler av mine venner. Kjente henne ikke men hun var en slags bekjent likevel iogmed at byen her er sppas liten. Er helt tragisk tenke p det de har gjort. Ei tilsynelatende oppegende og normal jente, men s feil kan man ta. Det er utrolig at de man minst forventer slikt av faktisk har s mrke hemmeligheter. Datteren var 2,5 mnd da de startet. Blir helt kvalm av tanken. Stakkars stakkars barn.. Snne mennesker skulle aldri ftt se dagens lys igjen spr du meg.

Huff. Dette var forferdelig trist. Jeg hper alle sammen rotner bort i fengsel resten av livet. Disse fortjener ikke se dagens lys igjen.

Takk for et innlegg som setter ord p mine egne flelser i mte med det aller, aller verste. Jeg fler meg ogs s ubeskrivelig maktesls, og samtidig s utrolig takknemlige for den barndommen jeg fr gi mine egne sm.

Samtidig syns jeg det er s vanskelig vite HVA man skal gjre. Hvilke tanker gjr du deg om dette?

Ja det er s grusomt at noen kan f seg til gjre noe snt! Det virkelig til miste nattesvnen av! Det er fint at du nsker hjelpe:)

Linda: Det er flere hjelpeorganisasjoner rettet til barn i norge. Man kan bidra med pengesttte, eller bli frivillig. Jeg vet ogs om flere som er stttekontakter for barn med en vankelig oppvekst. Men jeg er i startfasen som deg, s jeg skal komme tilbake til dette nr jeg har gjort mine valg :)

Stine: Det er skremmende!

Anonym: Ja, det er viktig ta med seg dette.

Anonym: Veldig viktig !

Du skriver godt om et alvorlig tema :( Denne saken ryster oss alle, jeg hper bare at barna vil komme til gode hjem og kan leve gode liv fremover.

Skal fortsette flge bloggen din, du virker som en klok dame :)

Hei ste deg!

Jeg stakk bare innom for minne deg, ja akkurat DEG p at du er god nok som du er og at du er spesiell! Du er verdifull for akkurat den du er, og jeg vil at du skal vite at du kan n langt s lenge du aldri gir opp! St p, jeg og mange andre heier p deg - du er GOD NOK for akkurat den du er, og verden trenger deg <3

Ha en fin dag videre!

huff! ja noe s flt...blir sint av lese snne nyheter..

Hadde vre kjekkt med mer innlegg om tvillingene :D

Takk!

Takk for at du tar dette frem. Vi er mange tidligere utsatte barn som n er voksne og opplever ikke bli tatt p alvor! Mange er ufre og helsevesenet finner ikke "noe galt", nettopp fordi de ikke lytter. For hva gjr dette med folk? For min del har overgrep delagt hele min barndom, ungdomstid og mye av mitt n begynnende voksne liv.

S tusen takk Stine, for at du, uten noen bakgrunn, som er "som alle andre", tar dette viktige temaet opp :) Jeg hper virkelig at dette hjelper og du er en fantastisk flott rollemodell <3

Anonym: <3 Det er sterkt lese! men det ligger ogs en kraft i dine ord som fr meg til nske hjelpe enda mer.
Takk for at du deler <3

Supert innlegg.. Hper virkelig at straffen for barneovergrep blir hardere.. Latterlig at man fr s lite for delegge et lite liv..

nsket etter hjelpe andre barn har blitt mer intens etter jeg fikk en liten jente for 1.5 r siden.. Jeg fr drlig samvittighet ovenfor alle barn, nr jeg ser hvor godt dattera mi har det.. Hun har alt hun behver.. S begynner jeg tenke p hvor urettferdig det er at ikke alle barn har det snn.. Sm og hjelpelse vesener.. Jeg har mer eller mindre bestemt meg for melde meg p et PRIDE-kurs for fosterbarn.. Om jeg klarer utgjre et forskjell for et barn, s er det fantastisk :)

VIKTIG TEMA! - godt du belyser det.

Eg er veldig enig, med deg! Man kan ikkje forstiller seg at en mor eller far kan gjere vondt sine egne unger og ydelegge resten for livet. Den verden vi lever i dag er grusomt, enten m du rekna med kvar dag med terrorisme eller at noen kidnapper ungen din for lever sine seksuelle fantasier. Eg er redd lever i ei snt verden, eg er redd mista mitt barn i snt samfunnet. Men eg er glad for at min unge ikkje veit noe om det og lever eit fredelig liv, s lenge det er mulig i denne verden.

helt grusomt at det heletatt er mulig ha s lite hjerte for sine egne barn!

Barna dine er i hvertfall veldig heldige som har en mamma som har et s stort hjerte <3

Sitter her med trer i ynene og klump i halsen! Har selv hatt en like fin og god oppvekst som jeg kan lese du har hatt, og i lang tid s jeg p det som normalt og en selvflge at alle hadde en slik oppvekst. Det var ikke fr jeg traff min kjre at jeg fikk min "rosa boble" sprukket og realiteten slengt i ansiktet. Han har (heldigvis) ikke vokst opp i et hjem med seksuelle overgrep, men han har langt ifra hatt den oppveksten og de trygge rammene et barn skal ha. S hre hans historier var virkelig tffe for meg, bde for jeg syntes utrolig synn p han for ha opplevd en fl barndom og fordi jeg synes det var vanskelig godta og akseptere at ikke alle har en god barndom, for det burde ALLE f ha!

Jeg har iallefall lrt sette mer pris p de fantastiske foreldrene jeg har og den gode og trygge oppveksten de har gitt meg (mer enn jeg allerede gjorde), og jeg skal hver dag bde vise og fortelle mine barn hvor hyt de er elsket og gi dem gode og trygge omgivelser i livet. Slike vonde historier minner meg p at jeg aldri m glemme gi barna mine det siste nusset p kinnet fr de legger seg eller si en ekstra gang at jeg elsker dem hyere enn himmelen fr de lukker ynene for kvelden.

Caroline: <3 Uff, s tris hre om sin kjre! Ikke rart man fr satt livet i perspektiv nr man fr det s nrt
<3

Skriv en ny kommentar