hits

Jeg er ikke en pedagog!

Det er lrdag, klokken 8 var dagen i gang. Vi gikk ned og skrudde p TV, frokosten ble smurt p kjkkenet og tatt med tilbake til stuen. Foran skjermen spiste vi og koste oss. Otilie mistet brdskiven sin p gulvet, Olivia hoppet ut av stolen sin og ga Otilie skiven som hadde falt. "S bra, Olivia, s snill du er" roste jeg hun.

Da jentene var ferdig med spise, l alle skorpene igjen p tallerkenene, jeg ryddet bort. En s koselig morgen hadde jeg ingen planer om delegge ved ta opp skorpekampen.

De hoppet ut av stolene sine og jeg gikk for trakte meg en kopp kaffe. Jeg tittet ut igjennom kjkkenluka til stua da klagende stemmer hylytt strmmet til. "Nei, ikke krangle!" sa jeg og krangelen om den samme leka var over.


Denne morgen var en deilig morgen, hvor det var harmoni, hvor det var kjrlighet og hvor latteren satt lst.
Men jeg vet med meg selv at ingenting av denne morgenen var pedagogisk korrekt.

Vi lever i en verden der pedagogikk str i stort fokus, man skal ikke si "nei" eller "ikke" og det er jammen meg feil si "s flink du er" ogs.

Vi vet det s godt, vi skal ikke bli sinte og rope "
nei", vi skal bye oss ned p kne s vi kommer i ynehyde med barna vre fr vi p rolig mte forteller hvordan man m oppfre seg og konsekvensene av feil oppfrsel. Med dette skal barna forst selv hva som er feil og stoppe med det.



Jeg jobbet i barnehage fr jeg fikk egne barn, etter et rs tid flte jeg at jeg var blitt god p mestre den pedagogiske talemten. Dette var helt klart noe jeg skulle ta med meg den dagen jeg fikk egne barn.

Fr jeg ble mamma hadde jeg dannet meg et bilde over hvordan ting skulle vre om jeg fikk barn, dette var basert p barnehagelre, kurs og forskningsrapporter jeg har lest opp i mellom rene. Matsituasjoner skulle skje rundt et bord med familien samlet, mat og drikkevarer skulle vre slik og snn, felles var at alt skulle vre sunt. Jeg skulle ikke bli sint, men sette meg ned og mte barna p en korrekt mte. Jeg skulle ha klare rammer, og p den mten f snille og rolige barn. Jeg skulle ditt og jeg skulle datt!

Teorien er enkel nok, praksisen og realiteten er en helt annen. Jeg har dager der jeg ikke har tlmodighet til sette meg ned for en filleting, og i stedet bryter jeg ut: "Nei, det der er Ikke lov!". Mine to barn kan ogs si: "mamma, tsh, gikke coa" ("mamma, trst, drikke cola"). Kanskje er jeg ikke flink pedagogisk allikevel. Hver eneste dag skryter jeg jentene opp i skyene, selv om det kanskje er for en bitteliten ting, som nr de hjelper til med rydde eller henter ytterty selv ol.

S leser jeg overskriften i aftenposten:

Ros riktig - s flink du er delegger for barna
Du tror kanskje ros hjelper barn. Men feil skryt kan virke mot sin hensikt, redusere motivasjonen og faktisk senke barns IQ.

P sosiale medier ser vi alle rundt oss dele bilder av "det lykkelig liv" og det er ikke sjelden jeg sitter med flelsen av at alle andre er flinkere foreldre enn meg selv. Men s tar jeg meg i det og forstr at bildene som er finne p facebook og instagram er hydepunkter i livene vr, og at min egen profil inneholder de samme yeblikkene hvor det meste ser like rosenrdt ut. Det er flaut og fortelle at barna fikk godis eller at hjemmet er rotete. Og vi prver s hardt vi kan p vre pedagoger hele gjengen.

Men, jeg er ikke en pedagog, jeg kommer aldri til bli en pedagog heller. Jeg er en mamma. Jeg er hun som kan gi den strste omsorg og kjrlighet til mine barn, jeg er hun som skal lytte og forklare, hjelpe og veilede. Jeg er hun som alltid vil vre der og stille opp. Men jeg er ogs hun som skal kjefte og bli sint, jeg vet at jeg en dag kommer til vre "den dummeste mammaen p jord" og "den strengeste og kjedelige mammaen", men jeg vet ogs at det kommer til g over og at barna mine en dag er glad fordi jeg sa NEI! Glad fordi jeg sa "det er IKKE lov!" Glad fordi jeg satte rammer og viste dem at verden ikke er pedagogisk korrekt. For motgang vi komme, om det er p skolen eller i en jobb. De m vite at de kommer til f et nei fra en sjef som kanskje srer, men samtidig ha lrdommen over hvordan man skal takle et strengt nei. De m lre takle at de kommer til bli kjeftet p, for det er en del av leve.

Vi m slutte late som vi er bedre enn vi er, la pedagoger vre pedagogene. Din oppgave er vre mamma!


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

♥ Lik og del om dette innlegget traff deg ♥

- Flg speiltvillingene p facebook -

48 kommentarer

Jeg er utdannet pedagog. Jeg er en pedagog p jobb. Nr jeg er ferdig p jobb er jeg ikke det lenger. Det er nei, det er "det der er ikke lov".. det er hyggelige og ikke pedagogiske mltider! Men jeg vill ikke vre en pedagog for mine barn, jeg vill vre en mamma! :)

heidi: <3 da trur jeg du har en god balanse !

Du skriver s underholdene innlegg!

Har fulgt bloggen din lenge, og det er alltid morsomt lese hva du skriver! :-)

Det er s sant det du sier. Har selv merket meg det at det er "galt" si at barna vre er flinke p grunn av smting, men jeg gjr det selv om det er galt. Nr gutten p snart 4 dekker p bordet, smrer brdskiva si selv og dekker av nr han er ferdig s er jo han selvflgelig flink, og det lar jeg han fr vite :)

appels1npiken: tusen takk :)

Latte&Lullabies: helt enig med deg. <3

Thea Andersen

Thea Andersen

h, det er s godt lese mten du fr sagt det p!:) du er knallflink til skrive og har gode poeng,kunne ikke vrt mere enig. Det er som du sier at verden er ikke pedagogisk korrekt og man vil nok oftere mte med- og motgang hvor hverken talemte eller handling er "etter boka".

:)

Fantastisk skrevet Stine! Her skryter vi sttt og stadig, selv for sm ting. Men for oss s er det riktig, hun m jo f vite det nr hun gjr noe bra, selv om det er en liten ting! :)

jaggu blir det sagt en del nei, eller ikke lov ogs.. Godt og hre at det er noen som tr og skrive offentlig om det, og ikke fremstr som om en er p en rosa sky hele tiden, der det aldri er noe kjeft og alt er perfekt til en hver tid! :)

Cathrine: <3 Tusen takk, s hyggelig hre deg si dette <3

Thea Andersen: Tusen tusen takk <3

Alle barn trenger skryt! Og alle barn fortjener skryt! Jeg synes at det er viktig rose barna nr de har gjort noe bra. Klarer man formulere seg slik at man roser "innsatsen"? At det var bra at de dekte p bordet, kledde p seg sjl selv om det var litt vanskelig, gav kompisen en klem og litt trst nr han var lei seg? At man skryter av barna nr det er oppfrsel man vil ha mer av! At det dekke bordet blir en handling som Aksel p tre r vet at mamma setter pris p. Og at han ikke gjr det fordi da han er "flink"? Barna er kompetente! I barnehagen jeg er i tvinger vi ikke barna til spise opp skorpene. Ikke til spise opp maten sin eller drikke opp melkekoppen heller. Vi voksne utdver nok makt som det er. Hvorfor skal de spise skorpe? For bli "stor og sterk"? Eller for at vi voksne mener at "snn er det bare"? "De m lre seg spise den maten de fr.." Det vil jeg si er gammeldagse holdninger. Det mener jeg ikke er respektere et barn i 2015. I 2011 mtte ogs barna i vr barnehage spise opp skorpa fr de fikk forsyne seg med en skive til. Men s tok vi diskusjonen. Og for r etter er vi glade for det! Ja til positive mltid - glade barn og glade voksne :-) St p videre, ros barna og gi skorpene til vofsen :-)

Hege Anita Nilsen

Hege Anita Nilsen

HELT ENIG😃 hadde helt klare forestillinger fr vi fikk jentene i hus om hvordan ting skulle vre😄 men det har vel ikke gtt helt etter boka fr'n si😄😄 m bare f si Stine.... Du er s heldig som har s mye fine fotografbilder av deg jentene dine. 👍😃 god pske til dere alle🐤🐔🐣🐣🐻🐱🐱🐴

Jeg har prvd sette meg ned forklare til mine p 17 mnd hvorfor det er feil osv, men fler jeg snakker til babyer. Og det er akkurat det jeg gjr! Jeg vet ikke om det er for tidlig enda, eller om jeg gjr det feil.. Her i huset er det: "nei, det der er IKKE lov" eller "nei" som gjelder. Og det resulterer i sinne/grt. Da vet jeg det fungerer, at de skjnner at det er noe de ikke fr lov til. Og da kan jeg evt distrahere med en leke eller andre aktiviteter. Jeg har ingen erfaring med barn fr tvillingene kom, og jeg gjr garantert masse feil.. Men det fles riktig for meg og oss, og det er det som teller er det ikke?? :) god helg kjre Stine!

Hege Anita Nilsen: Nei, de bkene er det bare legge vekk ^^, For vi skriver den mens vi gr :D

Madeleine: Det er det som teller jo. Jeg husker jeg fikk beskjed om fortelle om omsorg p minsteavdelingen i barnehagen. Selv om jeg gjorde det s barnevennlig som overhode mulig ved vise med klemmer og del osv s snakker jeg s hyt over hodene deres at det hele bare ble latterlig. Omsorg er ikke et ord for ett ringer. De m heller f en liten applaus med mye smil nr de gjr noe rett :D

Jeg er s enig med deg... Heidi har skrevet akkurat det jeg hadde tenkt skrive..;) Nr jeg er p jobb er jeg pedagog...nr jeg er hjemme er jeg mamma..<3

Jeg er nok s langt ifra pedagogisk som det gr ann bli, jeg har en snn som klapper for seg selv for den minste ting han gjr, men han er stolt og selvsagt roser jeg han og klapper sammen med han, selv nr det er legge en leke p plass. Jeg velger se p det som en fin ting,- vi gleder oss over de samme tingene, det gjr lillegutt glad og om mulig s gjr det meg enda mere glad! Og alikevell oppi min "ikke pedagogiske" vremte har jeg klart lre han hva som er lov og ikke.

Veldig enig: tommel opp! Kjenner meg veldig igjen! :)

TUSEN TAKK at Du skrev det her!! Du er s flink ta opp ting p bloggen som er viktig! Jeg Liker det. Det her traff meg :)

Bra skrevet, helt enig med deg! Fortsett med slike innlegg, vi trenger mer debatt rundt dette i samfunnet. La pedagogene ta seg av det korrekte, jeg nsker vre kun mamma.

S bra og reflektert skrevet :)

HELT ENIG!!! Jeg er ingen mamma, men jeg er storesster til 4 stk fra 3 til 11 r og ei p 18. Nr jeg er sammen med dem, pleier jeg alltid si hvos tibg ikke er lov, men ogs "s flink du er!" hvis de gjr noe rett. Eller hvis lilless p 3 r har sparket meg, og jeg forteller at dette ikke er greit - hun sier unndkyld og jeg sier "takk, det gr bra". Jeg elsker ssknene mine over alt p jord, og ville stilt opp for sem om det s var p andre soden av jorda midt p natten. Men jeg vil ogs setter grenser og si nei, eller dette er ikke OK. Det er snn man lrer?!!! Jeg har ingen problemer med at mine foreldre har sagt "nei" og "ikke lov" den dag i dag, og jeg er 21. Det er kanskje ikke "pedagogisk riktig", meb det er vel snn vi lrer? Tenker jeg.

Det er forskjell p gi kjeft og det vre bestemt. Sier ikke at du kjefter konstant p barna dine alts :-) Jeg mener bare at barn ikke skal bli vant til akkurat det. Det kan g galt senere i livet og det kan jeg skrive under p, vet s absolutt hva jeg snakker om. Men, at man mister hodet av og til det er jo selvflgelig ikke til unng. nsker deg en fin kveld :-)

Jeg syns det er sant det du skriver om, at vi fokuserer for mye p hvordan man skal oppdra barn, snn etter normen. Er selv utdannet pedagog, men kjenner meg svrt forvirret av alt som tilsynelatende skal vre rikgit mte gjre ting p. Jeg klarer ikke, Verken p jobb eller i hjemmet, vre pedagogisk korrekt hele tiden, og kanskje ikke mesteparten av tiden. Kanskje fordi det rett og slett fles veldig unaturlig?

I tillegg til at de offentlige synspunkter forandrer seg hele tide... og skal man flge "moten" ser jeg for meg at vi fr en gjeng med pinglete, forvirra barn. "hva mener mamma n? Er dette greit tro?...

linn: veldig gode poeng du kommer med!

Amen! 👏👏

Jeg synes at du skriver bra, og jeg er veldig enig med deg. Jeg er utdannet pedagog og har gtt 5 r p hgskole for vite hvordan man skal behandle barn. Jeg fler jeg er profesjonell p jobb, men hjemme kan jeg ikke annet enn vre en mamma for mitt barn. Jeg er likevel for at ros virker bedre enn kjeft, men vi m ikke se p alt som svart/hvitt. Jeg tror alle m stole p seg selv og gjre det de mener er best i den enkelte situasjon og med det enkelte barn. Alle barn er forskjellige, og derfor finnes det ingen eksakt oppskrift!

Artikkelen du refererer til mtp "ikke si du er flink" stammer mulig fra Nottingham sine teorier, her er det viktig at man fr med seg alt. Det menes ikke at man IKKE skal rose. Heller at man skal rose en handling som feks "N var du flink spise maten din" (da vet barnet hva de har gjort rett), i stedet for si "du er s flink du" (da setter man en merkelapp p barnet om at det er et flinkt barn, uten at barnet hvet hvorfor, bare at det m vre flinkt). Dette er spesielt viktig om det sitter et annet barn ved siden av og lurer p "hvorfor er ikke jeg flink da?". Viss du roser handlingen vet det andre barnet hva som skal til for oppn samme ros.

Ha en fin kveld flinke kloke jente!

Fantastisk skrevet!Du fr fram poengene veldig godt herJeg studerer til bli barnehagelrer og pedagog. N har jeg ikke barn, og har heller ikke vrt i jobb, men har vrt i praksis. Har noen nabojenter som er titt og ofte p besk, og merker at jeg ikke er pedagogisk med de, s klart s kan det hende man gjr litt feil og blir pedagogisk i noen sammenhenger. Men det er viktig skille mellom jobb og privat. Nr jeg en gang fr barn, s vil jeg skille, og legge igjen pedagogen i meg i barnehagen, forhpentligvis. Og, ja, det er veldig viktig rose barna for sm ting, tenker ogs alt blir veldig bra nr man finner en fin balanse nr det kommer til ros :)

Lena Gudmundsrud

Lena Gudmundsrud

Helt enig med deg 😃 hvis barna aldri har sett mamma sint, aldri sett henne grte eller til og med vrt rasende, HVORDAN skal barna kjenne igjen disse flelsene nr de fr de selv? Selv om det ikke er bra har jeg vrt sint p mannen min foran ungene, de har hrt en diskusjon og sett at vi klemmer og blir venner igjen med en gang. Da har jeg rett og slett sagt at JA jeg var sint p pappa, akkurat som du blir sint p broren din... ogs blir vi venner igjen.

Lena Gudmundsrud: veldig sant !

Jeg kan ogs bli sint og si nei, men da forklarer jeg dette for barnet mitt. " N kjenner jeg at jeg blir sinte".

Barnet mitt skal leve i en forutsigbarhet, ikke en mamma som plutselig blir sint helt utav det bl. Jeg liker forklare han hvorfor jeg sier nei, fpr hvordan skal de eller lre?? Viss de aldri for veiledning p hvordan man kan gjre det eller hvorfor man ikke skal/kan? Og sist men ikke minst bruker jeg ogs ros, masse ros! For meg er det viktig st jeg skryter over den spesielle tingen han gjr, feks: s flink du er til dekke bordet. Ikke bare : s flink!!

Og siste ting: istedenfor fokusere p nei nei, hele tiden- fungere det mye bedre feks si: nr du har sluttet kaste biler, kan vi fortsette leke.

Jeg har en tommel opp for en viss pedagogikk i hverdagen! Og jeg er en mamma for det:-) jeg ser ikke p det som "store ting" men som gode verkty :-) hvem tjenere p ver sint og kjefte heler dagen? Det stjeler iallefall min energi. Men nr dette er sagt, er det opp til hver enkelt hvordan en vil gripe foreldreretten fatt. Det finnes ingen fasit, foreldre er forskjellige og barn er forskjellige.

Jeg synes at det at du skriver et innlegg om dette p denne mten- overrasker meg veldig. Fint fortelle hvordan en nsker gjre ting osv p en blogg, men hvorfor snakke negativt om det motsatte i et innlegg?

Du tenker s gode tanker. Jeg har opplevd mtte vre pedagog 24/7 for et av mine barn og det er ikke godt. Det er ikke godt, det er ikke naturlig. Du fr aldri vrt mennesket "mamma". Jeg mtte, tilstanden hun var i og traumene hennes krevde det, men det er ikke snn der skal vre. Mitt ml var hele tiden at hun skulle tle at jeg var mamma og ikke pedagog. Det gjr hun i dag. Og i dag kjenner hun meg. Og det er poenget mitt her - barna skal kjenne deg! Du er et menneske av kjtt og blod, pedagog er en tittel, en stillingsbeskrivelse om du vil. Mamma er et menneske. <3

Rikke: jeg hper vel ikke du oppfatter at jeg hver dag kjefter dagen lang. Jeg bruker akkurat de samme setningene som deg til barna mine

Elsker bloggen din! <3 du fortjener virkelig ligge hyt oppe p topplista :) god pske til deg og dine :-)

Ingrid: tusen hjertelig <3

godt skrevet!

Mye bra i denne men trur ordet pedagog e blitt misforsttt slik som artikkelen ovenfor. Artikkelen snakke om dette med at vi ikke br rose "snille flinke piker og gutter" med gi de kompliment for feks kun utseende, kem som spring raskest syng finest ol. Dette kan fre til at barn trur de kun er god nok om de oppfrer seg p en bestemt mte. Barnehagen er ulike og jeg ser du skriver du har jobbet der. Men tror pedagogen er misforsttt med at alt skal vre lyserdt og fantastisk. Vi skal snakke med barna ikke til barna eller over hodet p de som du nevner de gjorde hos dere. Vi lrer ogs at barn ikke skal tvinges til spise opp mat da dette ikke str i samsvar med respekten vi skal vise. Om vi ikke trr bli sint,vise oss svake, triste,redde, slitne viser vi en utiktig bilde til barna man br vre rlig med barna om flelser.livet er like mye oppgang som nnedgang. Her er jeg bde pedagog og mamma og lei av forsvare mitt synspunkt til alle de som synes jeg m vre en drlig mor da :) jeg er like mye mor som slle andre med en utdanning som s mange andre :)

ped mamma: ja, jeg er enig i det du sier her. Jeg trur s vist en pedagog er en god mor, kanskje det beste, hva vet vel jeg :-)

Fra spesialpedagogen: ingen trenger vre pedagoger hjemme. Hjemme trenger barna foreldre som gir omsorg uten tenke p teori. En varm voksen som setter de grensene som hun/han selv fler er riktig. Som en forelder er du selv eksperten p dine barn, og ingen andre. Jeg er s lei av artikler som skal fortelle hvordan man skal lykkes med oppdragelsen. Alle barn er forskjellige, og det finnes ikke en mte oppdra barn p. Det er viktigere at foreldrene har god selvtillit og trygghet p seg selv i mte med barna. Enn om de gjr det p eksakte mter. Jeg skulle nske at det som ble skrevet i blader styrket foreldrene, istede for svekke dem. Mye av den "pedagogikken" som populr litteratur skriver om er ikke ndvendigvis riktig heller. Jeg vil anbefale de fleste foreldre om overse de skalt pedagogiske rdene som florerer, og heller fle p hva de selv synes er riktig. Som pedagog heier jeg p vanlige foreldre, og ikke det derre utdaterte supernanny tullet. Lykke til videre

spes ped: Applaus fra meg. Synes denne teksten var veldig god. Det er som du sier, det finnes ikke n mte oppdra barn p s alle forskningene og artikelene om hvordan det skal gjres blir meningslse. I tillegg forandrer jo moten seg hele tiden, om 10 r ler vi av det vi leser i dag.
:)

Wannabe casakaos much?

ok: ok?? Marte er et herlig menneske som er like lett like i virkeligheten som igjennom hennes gode blogg. Men wannabe? Jeg kan vel ikke akkurat si at bloggene vre er veldig like :)

Takk:) dette gjorde dagen min! hilsen mamma til 1ring som prver alt hun kan og vre ei god mor for henne, men ikke alltid er like pedagogisk.. ha en fin pske!

Salute!!! Jeg kunne ikke vrt mere enig. Jeg jobbet selv i barnehage fr jeg fikk mine egne, og skulle s absolutt ta med meg den pedagogiske opplringen hjem til mitt egent.

N er barna mine snart 8, og 6 r - og hver eneste dag, enda, s er det ett lite "det er ikke lov" eller ett "nei" inne i bildet.. Og glad er jeg for det! De fr en overflod av kjrlighet, men alikevel s mener jeg det M vre lov sette grenser p den "gode gammeldagse" mten ogs. Alt er plutselig blitt s forferdelig pedagogisk korrekt, men alikevel s har menneskene fr r 2000, blitt mennesker de .

Nei virkelig. Dette innlegget forklarer akkurat mine meninger.

Skriv en ny kommentar