hits

Gravide diskrimineres p arbeidsplassen

Halvparten av kvinnene og en av fem menn oppgir at de har blitt diskriminert p arbeidsplassen knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon.

- viser en underskelse gjennomfrt av TNS Gallup p oppdrag fra Likestillings- og diskrimineringsombundet.
Diskriminering p grunn av graviditet og permisjon ved fdsel eller adopsjon regnes som diskriminering p grunn av kjnn, noe som i flge likestillingsloven er forbudt.

Kvinner mer diskriminert enn menn
Gjennomgende i underskelsen ser man at kvinner i betydelig strre grad blir utsatt for diskriminering, knyttet til graviditet og foreldrepermisjon, enn menn.
Til tross for at det er ulovlig diskriminere, viser underskelsen allikevel at n av ti har ftt sprsml fra arbeidsgiver om graviditet eller planer om f barn p jobbintervjuet.

En ung dame p 24 r ender sitt lrerstudiet denne vren, hun har akkurat vrt gjennom andregangsintervju til en lrerjobb fra hsten.

- Arbeidsgiver var svrt positiv til meg. Hun fortalte at hun fikk gsehud av svarende jeg ga. Jeg ble lovet et tilbud fra arbeidsplassen, og en telefon i lpet av kvelden eller morgendagen. Dette var fr jeg fortalte om graviditeten, forteller hun.

n av fem kvinner oppgir at de har latt vre ske ny jobb mens de var gravide. Begrunnelsen var at de regnet med ikke f jobben, eller tenkte at det ville vre en belastning for arbeidsgiver.

- Jeg var i tvil p om jeg skulle ske, men bestemte meg for at jeg ikke hadde noe tape. Planen var unng fortelle om graviditeten, men etter andregangsintervju bestemte jeg meg for fortelle om den lille i magen, sier lrerstudenten.

Fikk ikke jobben
14 Prosent av kvinnene som var med i underskelsen oppgir at de ikke fikk jobben som flge av foreldrepermisjon.

- Til tross for at arbeidsgiver var positiv og hyggelig da jeg fortalte om graviditeten, hrte jeg verken fra henne som lovet den dagen eller dagen etter. Fire dager senere fikk jeg telefon med avslag p jobben. Arbeidsgiver la til "jeg hper du sker p nytt om ett r!", forteller lrerstudenten.

Underskelsen viser at svrt mange (21 prosent) som har vrt ansatt i midlertidige stillinger, oppgir at de ikke har ftt forlengelse som en flge av graviditet eller planlagt foreldrepermisjon. Samtidig sier 16 prosent av kvinnene som har skt midlertidige stillinger, at de ikke har ftt jobben.
Omfanget av selvopplevd diskriminering ker ogs med antall barnefdsler.

I tillegg oppgir hele 37 prosent av kvinnene at de ikke har ftt tilstrekkelig informasjon om viktige saker p arbeidsplassen, som omorganiseringer og lnnsforhandlinger, mens de var i fdselspermisjon.


Denne teksten over har jeg skrevet som en del av en oppgave i studiet. Engasjementet mitt var i full fyr da jeg gjorde research p dette temaet og den tok meg tilbake i tid. Jeg ble gravid i det jeg gikk ut av en permisjonstilling. Det passet seg med andre ord ganske drlig, for jeg var ndt til f meg en ny jobb relativt raskt om jeg skulle ha noen hp om permisjonpenger etter fdselen. Jeg skte p en rekke jobber, og visste at jeg lovlig kunne holde graviditeten skjult til jeg hadde ftt meg en jobb.

Jobb fikk jeg, heldigvis. I motsetning til lrerstudenten over nevnte jeg ikke et ord om graviditeten. Da arbeidsgiver spurte om jeg hadde barn, svarte jeg kort: "nei". Det er virkelig ikke gy holde en s viktig detalj for en selv, men s skal ikke en graviditet vre deleggende for mulighet til foreldrene, s jeg mener regelen som forbyr diskriminering p dette grunnlaget er til rope hurra av.

Verre ble det den dagen jeg mtte fortelle om graviditeten til sjefen. Jeg kan krysse av for at jeg ogs flte meg diskriminert da jeg ventet mine to sm. Jeg ble ikke mtt med et "nei, s hyggelig" svar, jeg ble mtt med hn.

Like uventet som for arbeidsgiver hadde jeg forlatt arbeidsplassen tre mneder etter jeg startet. Da jeg var i svangerskapsuke 22 fortalte legen ved sykehuset at jeg skulle ut av jobb. Jeg hadde ikke lengre noe gjre stende p et gulv time etter time hver dag. Legen min skrev en helsemelding som jeg leverte til arbeidsgiver og som svar ble jeg nok en gang diskriminert p grunnlag av min graviditet. Jeg ble ledd av fordi jeg trudde jeg mtte ut av jobben, jeg forklarte at det ikke var jeg selv som nsket dette, men en anbefaling fra legene. Jeg fikk tilbud om f en stol slik at jeg kunne sette meg ned nr jeg flte behovet.
Hormonell og krenket som jeg flte jeg ringte jeg legen min og fortalte om situasjonen jeg var i. En ny helsemelding ble skrevet og endelig ba arbeidsgiver om unnskyldning. Hun kunne ikke tilrettelegge for meg, for tilretteleggelse innebar en liggende stilling for unng belaste bekkenet. Det holdt ikke at jeg brte tvillinger som er regnet som et risikosvangerskap.

S hva gjr man, den dagen man er gravid og trenger en jobb? Det skulle jo ikke vrt et problem slik loven er satt, men underskelsen viser det motsatte.

En artikkel fra Likestillings- og Diskrimineringsombudet svarer flgende:

Hold kjeft og trekk inn magen, du har alt for mye tape p fortelle at du er gravid.

- Det er vanskelig gi gode rd. Skal du vre rlig og imtekommende? Tja. Da er sjansen stor for at du ikke fr jobben. Skal du reagere og opplyse om at det ikke er lov? Kanskje. Men hvem nsker det i en situasjon du skal fremst samarbeidsvillige og attraktive for en ny potensiell arbeidsgiver? Skal du svare; nei, jeg har ingen planer om f barn? Dessverre er det kanskje det sikreste kortet.

- Flg speiltvillingene p facebook -

22 kommentarer

Hei Stine! :)

Du skriver utrolig gode og flotte innlegg!

Du er en STOR inspirasjon for alle oss som leser bloggen, hvertfall for meg!

Du er en FANTASTISK person, og en god mor!

St p videre!

Masse lykke til og kos deg masse med kolleksjonen din!❤️

Du er SUPER FLINK!

Elise: S mange hyggelige ord!
Tusen hjertelig takk <3

Jeg er en av de lederene som ansetter, og hvis jeg trenger en ansatt for gjre en jobb i en gitt periode og jeg ikke kan klare meg uten den personen i ett r (ofte mer pga sykemelding fr fdsel), s er ikke jeg hjulpet ved ansette personen. Man bruker jo mye tid p opplring ogs. Hvis det er langsiktig plan jeg har for personen s prver jeg jo lage en alternativ lsning der det er greit at en helt ny ansatt m vre borte lenge. Vanligvis ansetter vi fordi vi trenger noen i stillingen. Spesielt de frste to rene, slik at det er verdifullt for bedriften, med tanke p opplring ogs. En ny ansatt krever mye. Dersom personen unnlater fortelle, blir jeg som arbeidsgiver meget skuffet. Det vil ikke falle i god jord hos meg.

Anonym: Jeg fortstr ogs den andre siden, det er et stort dilemma, men loven er klar.

Det er jo ikke lov sprre om personen er gravid. Nr en blir spurt om en planlegger familie, s syns jeg de spr om akkurat det samme p en "lovlig" mte. Jeg synes de begr ett lovbrudd ved sprre. Hadde jeg vrt i den situasjonen og ble spurt om nettopp dette, s hadde jeg ikke hatt drlig samvittighet en plass om jeg ly om en graviditet. En kan tape minimum 250 000 p vre rlig. Det er som du skriver: Hold kjeft og trekk inn magen, du har alt for mye tape p fortelle at du er gravid. :)

Lene: Helt sant! Det er tross alt den gravide det gr mest ut over om hun ikke fr jobb.

Jeg forstr ogs den andre siden, men som Stine skriver: Loven er klar.

Du har faktisk IKKE LOV til bli skuffet over arbeidsskere/nyansatte som ikke har fortalt om graviditet/familieplanlegging. Du har IKKE LOV sprre om graviditet/familieplanlegging eller om sker har barn. Det er irrelevant for prosessen. Jeg forstr selvsagt at hvis man utlyser en stilling s trengs det folk til den stillingen, men den beste kandidaten skal ansettes - uavhengig av graviditet/familie/planlegging. Det er lett finne "saklige begrunnelser" for ikke ansette en gravid hvis den gravide forteller om graviditeten under intervju. Derfor er det vanskelig "ta" arbeidsgivere p dette. Det er synd at det skal vre snn. Det finnes helt klart to sider av saken, og det er et dilemma. Det er lett forst hvorfor arbeidsgivere diskriminere (bevisst eller ubevisst) men enkeltmennesket skal beskyttes fremfor arbeidsgivere/bedrifter.

Det er utrolig kjedelig holde en gladnyhet hemmelig, f en stor, skyldbetynget klump i magen fordi man har lyet nr man fr jobben og deretter, etter at kontrakten er signert - m man si til sin nye arbeidsgiver at man ikke kan jobbe som avtalt. Det er absolutt ikke en nskesituasjon. Man vil jo ikke "skuffe" arbeidsgiveren sin...

Det burde absolutt ikke vre slik, og det beste for alle burde jo vre vre rlig. P den andre siden; har man rd til ta sjansen? Ofte ikke.. Derfor burde man kanskje unnlate fortelle, bare for sikkerhetsskyld..

Jeg bor i Sveits, og her er det helt vanlig sprre rett ut om man planlegger barn. Man er ndt til lyve, for ikke bli diskriminert, mange ser jo for seg barn engang i fremtiden.

En venninne av meg mistet jobben mens hun var i mammapermisjon med tvillingene sine. Det er tydelig at de sparket henne som svakeste ledd imens hun er hjemme og ikke orker ta fighten. Hvem orker advokat og rettssak nr du ikke har sovet p tre mneder fordi babyene grter p tur? Urettferdig og hyst diskriminerende! Jeg blir sjokkert av hva folk fr seg til gjre.

Skal jeg vre helt rlig s ville jeg aldri ansatt en som var gravid, da dette medfrer store kostnader for firmaet, med mindre kandidaten er den eneste og absolutt beste. Den ansatte er svidt opplrt og innkjrt fr man m f inn en vikar som m gjennom samme mlla, da kun for et r. Har selv vrt med p ansette noen som var gravid (uten at vi visste det), og mtte ut etter bare noen mnd i jobb, og jeg kjente jeg ble mektig irritert da vi hadde flere gode kandidater men valge henne, flte meg rett og slett lurt! S der var det drlig stemning over noe som egentlig skulle vrt en fin ting, jeg syns det var rttent gjort da hun visste godt hva utfordringer vi stod ovenfor, men hun kom jo tilbake og vi hadde mange fine r sammen etterp...

S jeg syns helt rlig at dersom man er jobbskende br man kanskje legge baby-planer p hylla til man har ftt fast ansettelse og etterp tenke p barn, ikke omvendt (men "uhell"kan jo skje). Arbeidsgivere vet at nr de ansetter kvinner(og menn) mellom 25-35 at det er sjangs for graviditet, s den fr dem ta p sin kappe tenker jeg, og flge regelverket, men som arbeidskende kan man vre litt smart og planlegge litt annerledes...

Jeg har ftt sprsml p intervju om jeg hadde planer om familie og da svarte jeg som sant er at: Om du spr om jeg er gravid s har du ikke lov til det, og derfor svarer jeg heller ikke, men du kan statestikk og vet at sjangsen for at jeg som er "i min beste alder" mest sannsynlig vil etablere familie innen de neste fem r. Arbeidsgiver lo og mente jeg hadde "tl".. n har jeg jobbet her i et r og har fremdeles ikke planer om f barn i nrmeste fremtid, men dagen kommer nok ;)

Slik jeg ser det er det helt p trynet at man m vre i jobb for f permisjonspenger. Det er uansett ikke arbeidsgiver, men staten som betaler ut pengene, og burde derfor vre likt for alle, uanhengig av jobb/lnn.

Alderen hos frstegangsfdende ker, noe som ikke er ideelt med tanke p problematikk med bli gravid eller i lpet av svangerskap og fdsel. Det at man m vre i jobb for f sttte frer til at det blir vanskeligere f barn tidligere, gjerne rett etter endte studier, noe som er negativt for samfunnet.

I tillegg vil jeg nevne at engangssummen alle har krav p i forbindelse med graviditet nesten ikke har endret seg siden 80-tallet, selv om prisene har kt ganske mye; man fr mye mindre for samme sum i dag enn for 30 r siden.

Jeg skal p jobbintervju neste uke og er 24 uker gravid. Har ikke nevnt noe om det, hverken i sknaden eller p telefon. Litt spent p se reaksjonene p gravidmagen (som er alt for stor til skjules).

Yvonne: lykke til! :-D

Jeg har av flere grunner vrt hjemmevrende siden jeg ble gravid med frste og har ftt andremann for 7 mnd siden, s jeg har ikke opplevd diskriminering p jobb i forbindelse med graviditetene.

MEN nr jeg var 21 hadde jeg en periode jeg var ganske stresset pga. sykdom og senere ddsfall i familien og stress gjr at jeg legger p meg da jeg stress-spiser. Jeg la p meg p rompe, lr og mage. Dette pluss at jeg klarte f omgangsyken to ganger p en mnd og mtte holde meg hjemme fra jobb.

Dette gjorde at daglig leder og hans kone (som ogs jobbet i samme bedrift) gjentatte ganger spurte om jeg var gravid. Det var flere ganger om dagen, hver dag og tilogmed forran kunder. Selv om jeg sa nei hver bidige gang fortsatte de mase. Jeg ble veldig frustrert og etterhvrt begynte andre ansatte gratulere meg, sprre om termin, kjnn, om det var planlagt osv.

Det toppet seg da daglig leder kom bort til meg midt "p gulvet" og skjelte meg ut forran ansatte og kunder. N var det nok, han hadde sett seg lei p den respektlse oppfrselen min og han var kraftig irritert og nesten forbanna for at jeg gikk rundt ly han rett opp i fjeset! At jeg ly til kona hans og til andre ansatte. Det var respektlst og umoralsk og jeg hadde komme p det trre med en eneste gang og tilst. At jeg var gravid.

Jeg s p han og kunne virkelig ikke tro hva jeg hrte, men summa meg kjapt (hadde jeg faktisk vrt gravid hadde hormonene eksplodert!!), Jeg fortalte han rolig, men TYDELIG forbannet, at jeg ville ha meg frabedt slik respektls oppfrsel fra han og kona og at han overhodet ikke hadde noe med om jeg var gravid eller ikke fr tre mnd fr eventuell termin, at de delte falske private opplysninger med kolegaer og at han ikke snakket slik til meg offentlig. jobbe under slike forhold og ha en sjef som ikke trodde p ett eneste ord jeg sa, kunne jeg ikke og jeg sa opp med yeblikkelig virkning, for vrneombudet var kona og der var det ingen sttte hente for hun mente det samme som han.

Jeg mistet jobben min da jeg fant ut at jeg gravid etter jeg var ansatt, etter ha jobbet der i 4 mnd.. Jeg mtte sykemeldes pga ekstrem svangerskapskvalme. Ringte til sjefen fortalte han dette, mtte komme mte han- det jeg mter i dra var; "DETTE FINNER JEG MEG FAEN IKKE I!" "Lever nklene og du har sparken". Veldig hyggelig og forstelsesfull sjef han...

helt enig i det du skriver Stine, men skjnner frustrasjonen til arbeidsgiver, dette er en vanskelig situasjon! MEN det som jeg opplever enda verre, er de gangene jeg har vrt i jobbintervju (og da snakker vi mange) og det har blitt spurt om jeg har barn. "Ja" smiler jeg stolt da, bde mann, barn og hus. Dette burde jo vre noe veldig positivt tenker jeg for meg selv, for noen som er godt etablert er jo stabil, tenker jeg at de da tenker. Men sannheten er at i byen jeg bor i, som ikke er s stor, er de ekstremt frekke og ikke ansetter kvinner med sm barn, nettopp pga sykedager og syke barn som det ofte er nr de gr i bhg. S jeg har 2 jobber som tilkalningsvakt for da trengs jeg nr det passer dem. Jeg har til og med sittet p jobb, da 2 av mine kollegaer mtte vrt hjemme fra jobb samme uken pga syke barn, og de eldre damene sitter kjefter og blir sure for at "ja, se her, vi kan ikke ansette de som har sm barn!!! De er ikke til stole p om de kommer". Dette er bare helt sykt! S n har jeg mammapermisjon med en 4 uker gammel baby og bruker tiden p skole og videre utdanning. Dette synes jeg er verre, og noe sikkert flere damer kan kjenne seg igjen i.

Her er det mye skuffende snakk fra arbeidsgiver og ansatt... Du har ikke lov sprre eller diskriminere rundt graviditet, det spiller ingen rolle hva du FLER rundt det, DU.HAR.IKKE.LOV.

Jeg ble fast ansatt i en kommune i august. I september fant jeg ut at jeg var gravid, og greide ikke holde det skjult fra de p arbeidsplassen pga svangerskapskvalme. Jeg fortalte at jeg var usikker p avgjrelsen jeg skulle ta pga barnefarens reaksjon, men at jeg selv hadde lyst til beholde det.

Kommentarene jeg ble mtt med var mildt sagt sjokkerende. De ble sinte p meg nr jeg var sjukemeldt en og annen dag hvor jeg l hjemme og kastet opp og ikke fikk i meg mat. Nr jeg kom meg tilbake p jobb var de fortsatt irritert, la ingen tilrettelegging og satte meg i samme tunge jobben (jeg har en ganske krevende jobb). Lederen min spurte daglig om jeg hadde bestemt meg snart, og kommenterte at hun hpte jeg ble p jobb, og ikke ble sykemeldt rett etter en ansettelse for det synest hun s stygt ut, og at det var drlig gjort mot arbeidsplassen.

Jeg slet med hormoner, ekstrem svangerskapskvalme og reaksjonen til folk rundt meg, og hver dag ble jeg utsatt for press om ta abort. Det hele ble for skremmende og flelsesladet for meg, og etter at verste leder p arbeidsplassen tok meg inn og fortalte meg hva hun syntes jeg burde gjre, uten at jeg hadde bedt om noen sitt rd derfra, endte jeg p abort. Dette er 8 mneder siden, og jeg sliter ekstremt med saken enda. Jeg sliter psykisk med det, men er p den samme jobben hver dag, og er livredd for bli gravid igjen. Jeg m jobbe side om side med samme folkene, og bare en mnd etter aborten ble jeg kalt inn p mte hvor jeg fikk advarsel om bli sparket dersom jeg ikke gjorde en bedre jobb. Jeg slet med ekstreme smerter og konstante bldninger i flere mnder etter aborten, i tillegg til det psykiske.

Jeg vet ikke om jeg noen gang kan tilgi disse personene for tingene de sa, mten de mtte meg p og hvordan de bare nikket til meg dagen jeg kom tilbake p jobb etter aborten. De hatet meg, og la ingen skjul p det, de skulle helst sett jeg aldri var blitt gravid, eller hvertfall tok abort med en gang jeg fant det ut. Baksnakkingen de drev p med av meg var heller ikke noe bedre. Alle visste alt, tross taushetsplikt, fordi lederen min trengte en "luftekanal".

N om et par uker hadde jeg hatt termin hadde det ikke vrt for dem.

Om noen i lignende situasjon skulle finne p lese dette, s husk p: du har oss. Du har folk rundt deg som vil sttte deg, og du m gjre det som er riktig for deg, INGEN andre. Og ihvertfall ikke en trangsynt "skuffet" arbeidsgiver.

Camilla: Nei, fy! Noen mennesker burde virkelig ikke vre sjefer :/

Marthe: Herregud! Mye til sjef ha!

Maria: Fy fillern. N fikk jeg helt vondt inni meg! Jeg har egentlig ikke ord. Jeg vil bare gi deg en lang og varm klem! <3

Har opplevd det selv og har flere jeg kjenner som forteller om diskrimineringstilfeller pga. Graviditet og permisjon. Det er s utrolig synd. I disse tilfellene er det akkurat som om man blir sett p som en helt annen s fort man er blitt gravid! Bare trist.

Skriv en ny kommentar