Det å tørre å prøve på nye ting, det å ha troen på seg selv er en magisk formel for å lykkes. Det er mye rart jeg har laget etter jeg flyttet inn på gården med min samboer. Jeg vet ikke hvor det stammer fra, i mitt barndomshjem fantes det ikke hjemmelagde møbler. Men jeg har en mamma som er vanvittig flink med hendene sine, hun strikker bedre enn strikkemaskiner, hun maler like herlig og tar hun i noen stoffer klarer hun å trylle frem det utroligste sammen med symaskinen. Pappa er teoretisk smart, jeg vet ikke hvor mange timer han har hjulpet meg med matte, matte har alltid vært et av mine favoittfag og jeg har vært god i faget, men det er nok takket være en dyktig pappa. Pappa er elektroingeniør, så mattermatikk blir på en måte faget hans. Jeg vet ikke hvor mange ganger han har klødd seg i hodet fordi jeg ikke har sett det logiske. Men så knekker jeg koden og mattematikk blir som en lek. Det handler om logisk tankegang. 

Livet kan sammenlignes litt med det samme. Jeg arvet en dose kreative hender av min mamma, og dose logisk tankegang fra min pappa. Og da trenger man egentlig ikke å kunne noe før man gyver løs på et prosjekt. Det handler bare om å tørre å prøve og tenke logisk underveis. 

Og slik gikk det til at et søppelkassestativ ble skapt. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er egentlig en god stund siden jeg startet. Etter en vindfull dag da alle søpplebøttene lå nede gikk jeg i låven for å se om vi hadde igjen noen planker fra vi lagde plattingen i fjord sommer. Det hadde vi, men så gikk jeg også fort tom og glemte prosjektet litt. 
Rett før helgen var BT å hentet flere planker til meg, så da kunne jeg gjøre ferdig søpplekassestativet. 

Som dere kan se på bildene er det veldig åpent rundt gården vår, det positive med dette er at vi har sol så lenge solen er oppe, den negative siden er at det sjeldent er vindstille. Eller negativt og negativt, levegger er det minste problem å få satt opp, men det er på grunn av vinden jeg laget søpplekassestativet. Jeg vet ikke hvor ofte søpplekassende her går over ende av vinden. 

Trur dere jeg ble litt lei av å skjære slike trekanter på toppen av de 28 plankene som står på høykant?? Det ble jeg, angret halvveis. 

Nå gleder jeg meg til å få satt den på plass, men til det trenger jeg litt hjelp, for jeg er sikker på at stativet veier 200 kg. Neida, men joda, jeg klarer i hvert fall ikke å flytte det alene. 🙂