Som dere som la meg til på Snapchat (Stinetuss) så i går, så var jeg hos gynekolog for utredelse av plagene i underlivet som jeg skrev om tidligere denne uka. 

Og siden jeg har fortalt a, må jeg nesten fortelle b også. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det og skulle gå til en gynekolog eller fastlege for underlivsundersøkelse er for mange veldig skummelt. Før jeg fikk barn hadde jeg vært til en slik undersøkelse, jeg var da 17 år, og innlagt på sykehuset for magesmerter. Siden legene ikke kunne finne problemet ble jeg sendt til gynekolog. Som gynekologen fortalte meg i går: “finner ikke vi noe i underlivet, blir passienten sendt til de som er gode på tarmer, og omvendt”. Min første undersøkelse husker jeg godt, for jeg syntes det var helt forferdelig å skulle spre beina mine for en villt fremmed. Jeg gråt under undersøkelsen fordi jeg var så utilpass. Med andre ord – jeg vet godt hvordan det er å frykte disse legetimene. 

Jeg var ikke til ny undersøkelse før jeg ble gravid, for som gravid hadde jeg ikke noe annet valg. Jeg gikk til legen med gru i magen, men da jeg gikk ut der i fra var jeg overrasket over hvor lite skummelt det egentlig var. Kvinnen som tok testene var trygg og rolig i det hun gjorde og jeg fikk en langt bedre opplevelse, til tross for at gynekologen jeg hadde da jeg var 17 var like dyktig og rolig.
I dag har jeg vært til så mange slike undersøkelse, for ikke å snakke om en fødsel med et helt “fotball-lag” av sykepleiere og leger rundt meg, at da legen min spurte om jeg ønsket en mannelig eller kvinnelig gynekolog, svarte jeg at det ikke spilte noen rolle. Derfor fikk jeg time hos gynekologen hun anbefalte på det sterkeste, som var en mann. 

Jeg var heldig å få en avbestilt time, så jeg kom inn til undersøkelse bare to dager etter besøket hos fastlegen. 

Alt som før var skummelt har forsvunnet, for hva har jeg egentlig å frykte? Jeg har i hvert fall ikke hatt en ubehagelig opplevelse ved underlivsundersøkelse, og jeg har gått ut av tellingen på hvor mange som har gjort en innsats for at min livmor skal ha det bra. Haha. 

Jeg snakker meg helt bort her, og det er bare fordi jeg prøver å understreke at det å gå til jevnlige kontroller av underlivet er så viktig!! Underlivet er tross alt kilden til barna våre, så det er viktig å ta vare på dette så godt vi kan. 

Men tilbake til undersøkelsen. Denne gangen var det endelig gode nyheter å få, ingen cyste eller muskelknute var og finne, og spiralen lå på plass. Det kjedelige er jo at vi ikke ble noe smartere på hva smertene skyldes. Men så hadde jeg en rekke symptomer som jeg egentlig ikke burde hatt siden jeg har hormonspiral, blandt annet at jeg fremdeles har regelmessig mensturasjon. Gynekologen forslo derfor en hormonbehandling for å få livmora mi til å “gå i dvale”. I følge han er livmora mi veldig urolig, og kanskje er det det som er årsaken til problemene. Det var i hvert fall det han håpet på som ville være den enkleste handlingen å prøve først. 

Blir det ikke bedre, må spiralen fjernes.  

Så gode nyheter denne gangen, ingen ting alvorlig, men allikevel er jeg så glad for at jeg gikk til legen og fikk en utredelse. For det å vite at smertene ikke skyldes noe alvorlig gjør hverdagen mye bedre. Nå er det bare å håpe at jeg finner en behandling som kan fjerne plagene jeg har så ofte. 

 🙂