hits

Hvorfor omtaler jeg meg selv i tredje person?..

"Kom til mamma, jenter" roper jeg bort til sandkassen der de to skjnnhetene sitter leker med hver sin btte og spade. De kommer og vi spiser litt deilig frukt i hagen sammen. Da vi er ferdige med spise, gr jeg inn med oppvaska og kommer tilbake et par minutter senere. De to blomsterglade jentene har p tiden jeg var inne ftt ye p de vakre rosene plantet i potter p plattingen. Det var ikke lengre noen roser igjen p busken, men fire hender var fulle av hvite lekre rosehoder. Det er langt i fra den frste gang de har ftt tilsnakk for plukke kjpeblomster, og i det de fr ye p meg sier de: "neii, blomsten delagt".

S klart blir jeg irritert og lei, for jeg vet s godt at de viste det ikke var lov, s jeg prver gi en skjenneprek etter beste evne. Jeg er streng i stemmen og forteller, "Det er ikke lov plukke blomstene til mamma, da blir mamma lei seg", "Mamma lei seg" sier de srt og ser ned p blomstene i hendene. "Ja, ogs fr blomsten vondt" sier jeg for prve f de til forst. De hadde jo ikke forsttt det at blomsten ikke er en "blomst" utenblomstene, og de forstr heller ikke at det tar lang tid fr det vil komme nye blomster tilbake - de er jo bare to r. Men de vet godt hvordan det er bli lei seg om noen tar bort leken dems, og de vet godt hva vondt er. De skjnner poenget mitt og gir meg en kos og sier unnskyld for handlingen sin. Etter det er vi bestevenner igjen.

-

- Ikke omtal deg selv i tredje person. Vr konkret og personlig og si jeg. Unng ogs vre generell nr du omtaler handlingen. Sett heller klare grenser for hva du tolererer. Si for eksempel; jeg vil ikke at du skal sl meg

- "Gjr du slik, blir mamma lei seg", er en fryktelig ting si til et barn. Vi har misbrukt voksenrollen vr nr vi gir barnet ansvar for den voksnes flelser. Dette er et umulig ansvar for barnet flge opp. Resultatet blir deretter, med usunn drlig samvittighet og lav selvflelse.

-

I en annen situasjon kunne jeg kanskje sagt: "hvis ikke du stopper n, m du sitte i trappa. Jeg teller til tre, en - to - " Trappa blir da en tenkekrok, og "valget" om straff kommer alltid etter gjenntatte samtaler om stoppe en gal handling. Som regel stopper de under tellingen og vi slipper skammekrok og mer kjeft.

-

- Vi har n gtt over til straff, skammekrok, konsekvens og nulltoleranse. Jeg ser den samme metodikken i hundeprogrammene som dreier seg om dressur.
Straff og belnning som metode, skaper bare avstand mellom barnet og den voksne!

De halvfete linjene kommer fra en artikkel hos barnehage.no. Jeg kjenner jeg fr vondt inni meg nr jeg leser. Er jeg en drlig mor? Skaper jeg avstand mellom meg selv og barna mine hver dag, fordi jeg ikke snakker korrekt til dem? Men hvordan fr jeg de til forst da? Kan ikke noen lre meg? Hvem skulle lrt meg?

Hvorfor omtaler jeg meg selv egentlig i tredje person til barna mine? Det er jo ikke akkurat slik at jeg sier "kom til kjresten din" nr jeg snakker med min samboer. Jeg trudde det var vanlig omtale seg selv i tredje person til sine sm barn av den grunn at de skal lre seg hvem "mamma" og "pappa" er, og at setningen "kom til, mamma" ville gjre forbindelsen mellom barn og mor sterkere. Tar jeg s feil?

Jeg vet at barneoppdragelse ikke er enkelt, at det ikke flger med en bruksanvisning for hvert barn. Men det skal ogs sies, at jo mer jeg leser, jo vanskligere blir det. Til slutt blir jeg sittende igjen med en tanke om at alt er galt, at alt jeg gjr skyver mine barn fra meg. Det er det teorien forteller meg, men i praksis, s elsker jeg mine barn, jeg gjr s godt jeg kan hver eneste dag, slik at de kan f en trygg oppvekst med rammer og regler for bli gode voksene en gang i fremtiden. Og heldigvis kommer de alltid lpene til meg om de slr seg, blir sjenerte eller bare fler for litt kos.

Kanskje er jeg ikke s verts allikevel, kanskje det heller er det jeg skal si til meg selv hver dag, i stedet for lese om alt jeg burde gjort annerledes!



- Lik og del om du kjenner deg igjen -

- Flg Speiltvillingene p facebook -

21 kommentarer

rlig talt!!

"Vi har misbrukt voksenrollen vr nr vi gir barnet ansvar for den voksnes flelser."

S nr skal barna lre at de kan pvirke andre menneskers flelser bde positivt og negativt? Selvflgelig skal man kunne si at et barns handling har gjort deg trist/glad/sint, hvis det er det som er sant. Jeg tror ikke du skal lese s mye mer snt, som tydligvis er skrevet av mennesker som ikke har grunnlag til skrive det de skriver.

Marit: Han skal penbart ha grunnlag til si dette, men jeg kjenner jeg blir oppgitt, for hevde noe s konkret kan da ikke fre til s mye positivt? Eller? Hmm.

kjenner meg s igjen! Fler det blir praktisert ganske likt her i huset som du skrifter. Men det med oppdragelse er vanskelig. Man prver lese artikkler for man nsker jo gjre der riktig og beste. S mange ganger har jeg tenkt at jeg skulle nske det fantes oppdragelsen kurs som alle som ble foreldre skulle vrt p.

Men det fins ingen fasit og vi er alle forskjellige. Vi gjr vel alle det vi fler er riktig for oss selv, og vre barn. Det er det viktigste. Og masse kjrlighet<3

Alle kan se hvor fantastisk du er med barna Stine, og det finnes jo utallige eksempler p hvordan en skal oppdra barnet. Jeg mener personlig at mye av det disse forfatterne av artiklene mener ofte ikke er det beste for et barn. Selv har jeg bde sittet i skammekroken og ftt tilsnakk p denne mten, men vil ikke si at jeg har et drlig forhold til mine foreldre i dag :) jeg syntes ikke det er noe galt med det du har sagt eller gjort i dette innlegget.

Jeg omtaler meg ogs i tredjeperson ovenfor min lillesster p nesten 4. "N skal Tina (mitt navn) g hjem, kan jeg f en kos" foreksempel. Min rolle er jo ikke gi henne tilsnakk nr hun gjr noe halt, s den rollen prver jeg overlate til mammaen og pappaen. "Kom skal vi g til mamma/pappa". "Nr du slr tina, fr tina vondt, det er ikke greit". "N m du slutte 'rope', mamma kommer snart". Dette har jeg ogs gjort ovenfor mine andre 3 ssken, andres barn og andres ssken s lenge jeg har levd. Jeg synes ikke det er noe galt i omtale seg selv som tredjeperson. Alle gjr det jo? Nr de har blitt strre har "n skal tina g hjem" gtt over til "n ska -jeg- g hjem" fordi de har blitt store og skjnner formen "jeg". Jeg vet ikke. Jeg kommer ikke til slutte omtale meg selv som tredjeperson ovenfor lillessteren min p nesten fire i alle fall. Jeg synes du er en fantastisk mamma og du trenger ikke vre redd for vre noe annet!

Vi m alle senke skuldrene ti hakk. Bare vr deg selv, og barna kommer til gjre gode handlinger. Handlinger er ofte mye viktigere enn ord nr de er s sm.

Ha troa p deg selv, og forklar de hvorfor de feks ikke skal gjre det eller det som du skriver.

Barn er forskjellig og da m ogs oppdragelse vre forskjellig synes jeg

Du kan ikke vite alt dette! Dette er de tingene vi som barnehagelrere skal vite. Dette er en bachelorgrad! Jeg husker jeg satt i forelesningene under studiet og tenkte "at jeg turte f barn fr jeg visste dette...". Men sannheten er at de frreste kan dette, nettopp fordi de frreste har denne utdannelsen, og heldigvis for det! Mammaer skal vre mammaer, ikke pedagoger. Mdre skal prve feile og barna lrer ogs av dette, ingen er perfekte! Vi kan vre pedagoger i barnehagen, men hjemme skal en vre mamma. Og gud skal vite, jeg er en fryyyyktelig drlig pedagog hjemme med egen barn ;)

Det er et hav av ulike bker/artikler/rd som favner det store temaet barneoppdragelse. Skjnner veldig godt at man kan bli helt stressa av alt man leser, samtidig er mye skrevet at mennesker som har lang erfaring som terapeut, psykolog etc, ikke kun av mennesker med teoretisk tilnrming. Likevel er det som du sier ingen fasit. Jeg er sikker p at du er en fantastisk mor, samtidig som du kan (som alle oss andre) lre noe nytt som kan komme til nytte bde for deg og barna dine. Ei bok jeg har hatt glede av er denne: http://www.nb.no/nbsok/nb/87cbbfcb3b7848377fe3785e8ee46379.nbdigital?lang=no#0 Jeg er heller ingen ekspert, men jobber selv med barn og har utdanning innenfor omrdet. De avsnittene du har uthevet skjnner jeg at man kan reagere p, de gr tross alt imot det som er "vanlig" barneoppdragelse. Boken jeg har linket til viser mange eksempler p vanlige situasjoner og hvordan man kan som voksen sette grenser, men gjre det p en mte som gjr at barn ikke m bre "ansvaret" for foreldres flelser. Hper du gir boka en sjanse og nsker deg og de skjnne barna dine en god sndag!

Hei!

Kjenner jeg blir s lei nr jeg leser dette..

Jeg jobber i barnehage og har vrt p utallige kurs og hrt en drss med folk fortelle hvordan man skal prate til barn, hvordan man skal irettesette dem, oppdra dem osv. og vet du hva? Alle har forskjellige meninger!

Det viktigste du gjr som mamma er vise at du er der for barnet ditt, at du er villig til hre og sette deg inn i hva dem prver si.

St p! virker som at dere klarer dette helt fint, og drit i hva alle skriver i artikler og gjr det du mener er best for deg og familien din!

Og btw, jeg prater ogs om megselv i tredjeperson! :P

Jenny: :) Det synes ikke jeg heller. Men "ekspertene" mener alts dette. :)

Tina Desiree: :D Veldig enig med deg :) Jeg trur vel ikke jeg gjr noe galt, men det at ekspertene legger det s trykk p hvor ille det er vre "en normal forelder" er skremmende!

Jeg er helt enig med Anne over er, mammaer skal vre mammaer og ikke pedagoger. Ingen kjenner barnet ditt bedre en barnet selv og du/dere.

Er under utdannelse som pedagog selv, og man kan bli gal av alle de forskjellige teoriene. Det blir litt som all mat/trenings artiklene, man fr 100 forskjellige beskjeder... Og jeg tenker at: gjr det som du tenker er det beste for ditt barn og det som gjr at du kan sitte igjen med en god flelse med hvordan du valgte lse situasjonen.

Jeg tror ikke det gagner barna om man kun skulle flge teori i oppdragelsen. I barnehagelreryrket ser de f.eks ikke p om du hadde A i alle faga nr du sker p en stilling, de ser p personen du er og inntrykket du gir. Det hjelper ikke ha de beste karakterene om du ikke klarer ha en omsorgsfull samtale med barna eller om du oppfrer deg som en robot :P

Det finnes s utrolig mange forskjellige mter oppdra ett barn p, og de fleste blir snile, friske voksne. S fortsett gjr det du gjr, det er det beste for din familie! :)

Veldig godt innlegg - jeg gjr det samme med mine barn, snakker om meg selv i 3 person - og lrer dem at deres handlinger kan f konsekvenser (som sre flelser) hos andre. Han har ikke s langt ftt noen "skader", det eneste det har frt til er en omtenksom liten gutt, som bryr seg om andre... Jeg blir skremt av snne artikler, og jo mer jeg leser jo mer usikker blir jeg! Gjr jeg feil? vil mine ord skade barnet mitt? nei jeg burde heller sagt snn enn snn.... osv...

Og vet du, senest idag da jeg leverte i BHG sa hun ene pedagogen da hun s han "h hei lille venn, kom til Anne!" ;) S, jeg vet ikke helt jeg...;)

Dette er noe jeg har tenkt mye p. Jeg er utdannet lrer og er veldig reflektert rundt hvordan jeg snakker til og med elevene mine. I jobben min er dette veldig viktig og jeg bruker mye tid p lese forskningsartikler om tema, da dette er viktig for kunne vre en profesjonell lrer.

MEN... p hjemmebane er jeg en mamma. Og som mamma gjr jeg mange "feil" der er jeg irrasjonell og lite pedagogisk. Og det er helt greit. Vi kan ikke vre perfekte hele tiden og barna har faktisk ikke godt av at vi er pedagogisk riktige hele tiden. Den kjente psykologen og familieterapauten Jesper Juul har skrevet en artikkel om dette. Den er verdt lese.

http://www.nrk.no/livsstil/--ikke-bli-som-forskolelaererne-1.7295753

Senk skuldrene, vr deg selv og barna dine vil blomstre og bli flotte, trygge og kompetente voksne.

Har det mange ville ment var en alt for streng oppdragelse. Men jeg m si jeg aldri hadde vondt av det og jeg er like glad I foreldrene uansett hvilken konsekvens mine handlinger var. Vi hadde det slik at vi fikk en advarsel nr vi gjore noe galt. Om vi ikke hrte mtte vi sitte p tenke krakken til vi hadde tenkt over det vi hadde gjort. Vi hadde aldri noe tidsbestemt tid vi mtte sitte dr. Men vi fikk ikke ke ned Fr vi hadde tengt over det vi hadde gjort. Vi fikk ogs ansvar for rydde rommet og Gjre div. Andre ting I huset. om vi ikke gjore det fikk vi ikke eks. Lrdags godt.

Det alt dette har gjort for meg er bli mer ansvars bevist og innse tilig at mine handlinger hadde konsikvenser om det var positivt eller negativt.

N nr jeg har ftt mitt eget barn har jeg begynt praktisere det samme. Men kan med hnda p hjrte si at jenta mi p tre er sjelden "slem" eller gjr ting hun vet ikke er lov. For hun vet hva som et konsistensen er.

Barn trenge regler og konsikvenser for sine handlinger, hvis ikke hvordan skal de lre det? Hvordan skal barn vite at om de slr mamma at hun blir lei seg, eller om ikke jeg gjr det som mamma sier s fr jeg ikke ditt eller datt.

Veldig godt innlegg!

Jeg er ogs enig med Anne over her, jeg er ikke mamma enda selv... Men holder p utdanne meg til barnehagelrer, og er allerede utdannet barne-og ungdomsarbeider og har jobbet i barnehage. Det er tross alt en 3-rig bachelor som vi utdanner oss til.

Man kan trygt si at av og til kan man bli helt "spr" av alle teoriene som finnes der ute!

Jeg selv har merket det mange ganger.

Jeg har n selv brukt meg som "tredje" person opp igjennom rene bde til min lillesster og til noen av mine sskenbarn som er yngre enn meg.

Det bruke en selv som tredje person mener jeg personlig ikke er noe dumt! "Ekspertene" fr si hva de vil ;)

Har n lest i en av pensumbkene vre at bruke "jeg" og "du" nr barna er i 1-2 rs alderen kan virke forvirrende....Alts hvis "jeg" og "du" er "forvirrende" ja, hva annet enn "mamma" og "pappa" eller navnet til personen i tredjeperson skal en bruke da?

... og derfor har jeg meldt meg av alt som er av Mammanett og andre besserwisser-sider. Det fr en bare til tvile p hva en holder p med. Kjempegodt innlegg!

slutt les, oppdra barna dine som du selv vil! Jeg synes du gjr en god jobb jeg :)

Man blir bare forvirret om man skal hre p hva alle andre mener. "Ikke gjr dit ikke gjr datt" Verden er ikke som nr jeg var barn lengre ivertfall. Gjr det du gjr ikke hr p andre :)

Skriv en ny kommentar