“Identiske” tvillinger

Jeg synes det er vanskelig å kunne se hvem mine barn ligner på utseendemessig, jeg synes egentlig ikke de ligner på hverken pappaen eller meg. De ligner på seg selv, og på hverandre. Det er mitt syn, de fleste andre kan le av hvor like de er på pappaen sin, og en og annen gang har jeg fått høre at de ligner på meg. 

Jeg trur det er slik for de fleste, i hvert fall så opplever jeg det slik med de jeg kjenner. Foreldrene klarer ikke å fortelle hvem sine barn ligner mest på, mens de som er litt på siden bryter det ut gjerne som det første de sier. 

Jeg er nesten sikker på at grunnen til at vi synes det er vaskelig å se slike likheter på våre barn er fordi vi kjenner de så godt at vi ser alle de bittesmå detaljer som tilhører de alene, vi ser alt som er unikt for akkurat det barnet og derfor synes vi at det ligner mest på seg selv. Siden jeg har fått gleden av å få eneggede tvillinger kommer dette sterkt frem hver dag. 

Senest i går hadde jeg en lengre samtale med en venninne. Hun står oss så nært at jentene kaller henne tante. “Det irriterer meg litt at jeg ikke ser forskjell på Otilie og Olivia for de små detaljene som gjør de forskjellig, jeg må innrømme at det er skillen jeg lener meg på” sa hun da vi var innom dette “ligne på” temaet. Jeg trur i meg selv at alle som står oss svært nære klarer å skille jentene like godt som meg selv, nesten like godt i hvert fall. 

Slik er det ikke, alle forteller de at de har laget seg en huskeregel på grunn av hårskillen deres. Mens jeg som mammaen faktisk må tenke etter for å huske hvem som har skillen på høyre-  og hvem som har skiller på venstre side. 

“I dag kom jeg på noe skikkelig lurt for å klare og se forskjell på jentene, jeg begynte å studere ørene deres, siden alle har ulike ører!” Sa en av de barnehageansatte. “Åhja?” Sa jeg nygjerrig på om hun hadde klart å finne sin egen huskeregel på grunn av ørene. “Vet du, de har faktisk KLIN  like  ører  også!” Jeg måtte le av det morsomme påfunnet, for er det noe som gjennkjenner eneggere så er det at slike trekk ofte er så og si identiske. 

Jeg har flere ganger tenkt at jentene mine ikke er så tvillinglike som eneggere ofte er. Så sier de i barnehagen: “jeg trur aldri at jeg har sett et tvillingpar som er så identisk like” 

Og jeg forsår at jeg er tilbake på det jeg begynte å snakke om, jeg ser de bittesmå nyansene som skiller de i fra hverandre. Det er tusner av bittesmå detaljer, de er usynlig for det blottede øye, men for meg er de så krystallklare at jeg ikke forstår hvordan det er mulig å ikke se forskjell. Allikevel klarer jeg ikke å beskrive hva jeg ser som gjør de forskjellige, for det er samlingen av de bitte små detaljene – mimikken i ansiktet, måten de beveger seg på, måten de snakker på, stemmene – alt dette synes jeg er helt ulikt, mens alle andre synes dette er helt likt. Det er nok bare jeg i hele denne verden som faktisk kan fortelle hvem som er hvem uten å kunne se de. Mens andre sperrer opp øynene når de hører dem snakke, for de har eksakt samme ordforråd, og talefeilene er også helt de samme. 

Dette kan du kalle en ekte enegget tvillingmammas tankestorm. Jeg vet så klart at de ligner på hverandre, jeg har tatt feil av de selv. Allikevel blir jeg like forundret når min søster eller et annet menneske som står jentene nært forteller meg at de egentlig ikke hadde klart å skille de hadde det ikke vært for håret. 

I barnehagen kler jeg de gjerne likt, men andre identisk. De har på seg samme antrekket, men med forskjellige farger. Jeg ønsker ikke at alle skal ta feil av dem, og til tross for at de ansatte i barnahagen jobber i herdisk med å finne forskjellene deres, så skal de ha stor skryt for at de hver gang sier deres rette navn. Jeg vet at det er fordi de har lært seg fargekodene, eller frisyrenes kjennetegn, men allikevel så er de så flinke og opptatt av å si navnet deres, og ikke en gang har jeg hørt dem bomme. 

Det er kanskje ikke så spennende å høre for deg, men for en tvillingmamma av to “identiske” jenter betyr det alt! 

De blir sett.. 

 

 

16 kommentarer
    1. Har egentlig ikke kjent tvillinger før jeg begynte på vgs denne høsten. Fikk et tvillingpar i klassen, et i spanskklassen og et annet i tillegg til de fra klassen i matteklassen så nå får jeg virkelig boltre meg på å skille tvillinger 😀
      Har forresten lyst å prøve å lære meg å se forskjell på tvillingene dine. Jeg hadde blitt glad viss du ville lage ett innlegg med bilder og navn eller bare legger til navn på de vanlige innleggene dine 🙂
      God helg!

    2. Det med klær i bhg er alt. Vi har et tvillingpar også. Klin like. de barna blir kledd heelt likt. I farger, i alt. Sokker er likt.
      Vi ansatte har slitt ræva av oss i over 1år nå.
      Men ennå sliter vi. Foresatte vill ikke kle barna i som fks du, fargekoder.. ALT er likt. Vi har studert barna grundig.. vi har funne en ting som skiller, men de er ikke alltid like lett og se når det er kaldt Vær.
      Det føles heelt forferdelig og si hei lillevenn fordi du ikke klarer og se forskjell..
      Det føles alt annet en bra!! Så jaaa tommel opp for fargekode på identiske tvillinger!! VIKTIG VIKTIG!!

    3. Hvor mye skal du skrive på et innlegg ? Du er jo flink med bilder og litt tekst. Jeg vil gjerne lese dine innlegg og se de flotte bildene. Mye tekst blir fort demotiverenede

    4. Hei, har tvillinger i klassen til en av guttene. Ulike klær er til stor hjelp, og jeg ser at de guttene liker når jeg omtaler dem med rett navn 🙂

    5. Selv om det er en tvilligbror jeg har så husker jeg godt at vi ble omtalt som “tvillingene”. Da vi begynte i en ny barnehage når vi var 4 år var det enkelte av de ansatte som bare sa kan tvillingene komme hit osv, istede for å si navnene våre. Selv om vi var tett knyttet var vi fortsatt individer.
      Selv om vi kunne (og kan) krangle oss imellom, så stod vi alltid på samme side hvis noen prøvde å yppe til bråk 😉

    6. Hei. Du har sikkert fått dette spørsmålet hundre ganger, men jeg klarer ikke la være. Jeg venter selv eneggede tvilling jenter i desember, og har forelsket meg helt i mønsteret på hentesettet du hadde til jentene dine. Får jeg lov å spørre hvor jeg kan få tak i mønsteret? Stor klem fra ventende tvillingmamma:)

    7. Monja: Så koselig, gratulerer 😀 Men jeg kan ikke hjelpe deg med hentesette, jeg har ikke laget det så jeg aner rett og slett ikke for det kommer i fra. 🙂

    8. Flott blogg! Lest bloggen din lenge også, men ikke i det siste.. Jeg vet det bare er pirk og du skal selvfølgelig få lov å skrive slik du ønsker. Men jeg klarer bare ikke lese at du skriver alt bokmål(av det jeg har lest) men fortsatt skriver “trur”! Enten helt bokmål eller helt dialekt, min mening.. Jeg er sikkert rar som synes dette, men måtte bare få lufte tankene da jeg egentlig liker å lese bloggen din men ikke klarer pga dette ordet.. Haha jadda:)

    9. Line: Hmm, det er nok fordi jeg snakker bokmål, men allikevel så snakker vi litt bredt sammenlignet med de i Oslo. Så jeg sier trur, men jeg har ikke noe særlig mer dialekt til at jeg kunne skrevet annerledes, eller som jeg hade sagt det: Jeg hakk’e no særlig mer dialekt te at jeg kunne skrivi annerledes. Men det kan vel hende du hadde irritert deg mer om jeg skrev slik jeg prater. 🙂

    10. Hverken du eller “de i Oslo” snakker bokmål, Stine;) Bokmål er et skriftspråk, ikke et talespråk eller en dialekt, og ingen snakker bokmål. Så, du har nok en dialekt;)

    11. Helt enig, jeg har en tvillingsøster selv og det er liksom en forskjell du ikke kan sette ord på, selvom vi er veldig like, så er vi forskjellige…
      Når vi var små hadde vi også ulik personlighet
      Veldig gøy med noen som føler det samme!

    12. Tvillingmor til enegga her også, og må le for kjenner meg så igjen. Særlig da de var yngre hvor de ble kledd mer matchende forsto jeg ikke hvordan andre ikke så forskjell. Vi hadde regel med en blå og en grønn/grå, og en hadde en føflekk i tinningen (som ble skjult under håret i toårsalder). Husker de slet i barnehagen lenge, og jeg husker frustrasjonen fra treåringene hvor ingen så forskjell (utenom kusina på samme alder som aldri sa feil til dem). Mange sliter enda med å se forskjell, selv om de nå på fem er ganske ulike i personlighet og uttrykk, samt har ulike briller. Selv hører vi som foreldre godt forskjell på talemåte, uttrykk ol, i tillegg til at personligheten er veldig ulik. Blir spennende å se om du finner flere slike måter når jentene blir litt eldre 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg