Øynelokkene kjennes tunge etter en lang dag, og en natt med for lite søvn. Dagen har vært følelsesladd på en god måte, jeg leverte jentene til farmor og farfar klokken 11 for å reise til Oslo og besøke min beste venninne som denne uken ble tobarnsmamma. Det betydde at jeg besøkte den nye prinsessen og den flotteste pappaen også. 

Jeg har så vidt fortalt om lille prinsessa til venninnen min tidligere, som kom til verden med komplikasjoner, Stine forteller om dette i bloggen sin. 

Alt ved besøket var så nært, jeg har vokst opp med Stine som en ekstra søster, så jeg ble like forelsket i dette mirakelet som deres første datter i det øyeblikket jeg så henne. Ti tusen minner strømmet tilbake på sykehuset i dag. Luktene, den lille prinsessen som lå med Cpap og sonde i nesen, måleutstyret, pumping av melk på flasker. Selv om denne lille prinsessa får ekstra hjelp av helt andre grunner enn mine egne barn, så var det så mange likheter som tok meg så nært tilbake til nyfødttiden som jeg ikke har vært siden jeg var der selv for snart to og et halvt år siden. 

Olivia trygg med pappa sin hånd. 

Besøket i dag var så rørende og fint. Når ikke alt går helt som det skal får en satt livet i perspektiv, og det gjør livet så mye rikere. 

Jeg var hjemme igjen klokken fem og hentet jentene. Vi koste oss den siste lille tiden i sofaen før leggetid, og så satte jeg i gang med å rydde som en duracell kanin, for er det en ting som roer et sliten hode er det at det er ryddig rundt meg. Selv om jeg egnetlig burde pakket meg inn i dynen i dette øyeblikk, skal jeg i stedet sette på en klissete jentefilm. Det er ikke hver kveld jeg er alene hjemme, så nå har jeg allerede sett en jentefilm og jeg kan se en til med god samvittighet 🙂 I kveld trur jeg at jeg setter rekord i tv-titting på en dag for i år, så da kjenner jeg at det er lov 😀 

God helg herlige deg!