hits

Verdens Prematurdag

17.11.2015

Verdens prematurdag er en dag hvor jeg minnes tilbake til min frste tid som mamma. Vre to jenter ble fdt nesten tte uker fr termindatoen. Selv om jeg var klar over at tvillinger kan komme fr termin, og at jeg hadde spesielt stor fare for fortidlig fdsel p grunn av pning av livmorhals fra svangerskapsuke 26, s var det bde uventet og skummelt da det hele gikk opp for meg.

Jeg ble lagt inn p sykehuset under ett dgn fr jentene var ute av magehulen, uten noen tanker om at fdsel ville inntreffe i lpet av den samme natten.

Det fde premature barn gir en anneredes fdselsopplevelse, eller skal jeg heller si; en annerledes tid etter fdselen. Fdselen min startet av seg selv samme natt som jeg ble innlagt. Jeg ble den dagen lagt inn fordi livmorhalsen min var helt pen. Til tross for at jeg i lpet av natten ble satt p riestoppende medisiner etter ha voknet av hyppige og smertefulle kynnere, s lot ikke fdselen seg stoppe.

Sjokket kom da vi fikk omvisning p fden og nyfdt intensiv - etter at barna var fdt. Vi ble fortalt at vi mtte regne med bo p sykehuset frem til termindato for det var som oftest da premature barn var sterke nok til reise hjem.

Det var en ekstremt flelsesladd opplevelse og en kritisk start p livet for to sm jenter. Jeg skulle s gjerne beholdt barna mine noen flere uker i magehulen, for som frstegangsfdende var det utrolig tft se sine barn ligge med sonder i nesen, med mleutstyr rundt om p kroppen og det faktum at de mesteparten av tiden mtte ligge f ro i pen kuvse. Jeg skulle nske de slapp starte livet med blodprver hver dag og mat igjennom nesen. Men uansett hvor mye jeg skulle nske at de slapp starte livet p denne mten s kan jeg ikke f takket nok for hjelpen og sttten sykehuset ga.

Jeg vet at hadde det ikke vrt for de fagkyndige ved sykehuser s hadde vi i alle fall mistet ett barn, "hun forsvant fra oss, s hun fikk litt ekstra hjelp" sa de, men det var ikke fr jeg satt med helsejournalen dems i ettertid at jeg faktisk forsto at hun hadde ftt gjenopplivende hjelp etter fdselen.

Jeg ble rrt av det minste som nybakt mor, og det at jentene fikk hjemmesydde ulltepper og ulluer fra frivillige gjorde at jeg tok til trer. Ogs det at jentene hadde mulighet til f morsmelk fr jeg selv klarte produsere betydde mye, for det at noen tar seg tid og tenker p medmennesker er stort.

Vi tilbragte kun tre uker p sykehuset fr jentene var sterke nok til reise hjem med oss.

I dag er jeg glad for opplevelse, kanskje mest fordi det gikk s bra som det kunne ha gtt, men ogs fordi den tiden var ekstremt lrerik. Vi var trygge i rollen som nybakte foreldre etter tre uker med eksperthjelp rundt oss til alle dgnets tider. Vi fikk kjenne p den strste takknemlighet over ha ftt to friske barn, for p nyfdt intensiv er det mange barn som er fdt i en urettferdig verden.

Og jeg er glad for at jeg kan fortelle om den fantastiske jobben sykehus gjr, for som vi alle vet hrer vi ofte om feiliene som blir begjort. Det er trist for i sannhetens navn s gjr de ved sykehus alt de kan for oss som trenger hjelp.



Tre uker gamle mirakler♥

19 kommentarer
Karoline Liland

Karoline Liland

For noen tapre jenter og foreldre!! <3

Fantastisk bra innlegg!!!

Godt at de gjorde en s fantastisk med dine ste sm 😊De har noen nydelige jenter.

Det er sant som du sier at det som regel kommer ut alle feil sykehuset Gjr istedenfor den positive. Dessverre har jeg ingen god opplevelse med sykehus. Jeg ble aldri prioritert under mitt frste svangerskap. Jeg fikk bldninger og rier. Skjnte ikke s mye der og da. Fikk null hjelp fikk beskjed om vente. Kort for klart. Jeg fdte min dde unge I do. Jeg var I sjokk. Nr legen kom etter en halv dag p sykehus trodde legen jeg hadde vanlig mage smerter. Legen fikk aldri beskjed om at jeg var gravid.

Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver. Gutten min kom 7,5 uker fr tiden og alt du beskriver husker jeg som et vondt minne. Det vondeste var g hjem p kvelden og la babyen vre alene igjen p sykehuset. Det rev hjertet mitt i to hver kveld. Men dessverre hadde jo ikke sykehuset plass til alle foreldre ogs, s de f rommene de hadde gikk jo til dem som hadde barn i mer kritiske situasjoner. Jeg mtte jo ogs hjem til 2 ringen min, som nesten ikke hadde sett mammaen sin fordi hun hadde vrt innlagt i over 3 uker Pga for tidlig vannavgang. Det var det vondeste, at jeg ikke kunne vre der for noen av dem, fordi jeg mtte vre 2 steder p en gang og jeg flte alltid jeg forlate en av dem:( Det var det absolutt vanskeligste g fra det lille nurket som l s hjelpesls i kuvsen. Men sykehuset var fantastiske.. De tok seg tid til ta han opp og holde han inntil seg nr jeg ikke kunne vre der, bare s han skulle kjenne mennesklig kroppskontakt. Det var det som rrte meg mest, for det var ikke noe de mtte gjre, men det hjalp s utrolig p samvittigheten vite at han fikk kjenne kjrlighet p natten ogs, nr ikke jeg kunne vre der for ham. Idag er han en 5 r gammel frisk gutt og jeg er evig takknemlig til barneposten p Srlandet sykehus. Dere er fantastiske hele gjengen.

Jeg viste ikke at de ogs var premature :)

De er jo s nydelige! jeg fikk min snn i uke 33+6 s han er ogs prematur,vi var inne i 27 dager dette var jo fra 3-30 desember,midt i juletider.Det tok jammen meg p ! :/

Godt at jentene deres har det bra n vokser s fint :D

S flott skrevet <3

Nok en fantastisk skrevet innlegg fra deg. Ble rrt jeg..

Trine: Uff, s skrekkelig hre :(

Yvonne: Fikk bort i mot ti frysninger gjennom kroppen av kommentaren din <3 Jeg skjnner s godt hvor tft det m ha vrt, eller gjr jeg. Skjnner er jo et feil ord siden vi ikke hadde en fra fr og fikk bo p sykehuset. Men det var sykehuset som hadde ansvaret om nettene fordet. Og selv om det var godt f sove ut og vite at jentene var i de beste hender s var det tungt vite at det ikke var jeg som kunne vre der.

Jeg er sikker p at de som jobber p et slikt sted har et ekstra gen med kjrlighet. De er utrolige, ingen tvil om det.

LinnMerete Olsen: De er fdt i uke 32 + 5 :) Det kan jeg tenke meg var vemodig.

Ja, evig takknemlig for de friske jentene vi har i dag <3

Flott skrevet, jeg sitter med akkurat samme erfaring som deg etter ha fdt ett barn i uke 33 ❤️

Synes det er altfor lite informasjon om premature mr man har jordmor timer osv.

Fdte selv i uke 25+0 ei lita jente og tilbrakte 4 lange mneder p sykehus. Heldigvis fdte jeg p rikshospitalet. Jeg visste ogs jeg kom til fde for tidlig pga konisering x2 men ikke s tidlig. Hadde ingen informasjon om premature eller risikoen med for tidlig fdsel.

Hun er n 5 mneder (7 uker korrigert) oog er heldigvis frisk og rask tross mange opp og nedturer det innebrer bli fdt prematurt!

S veldig glad mange deler sine historier der ute s man kan se at det kan skje hvem som helst, nr som helst!

Stor klem

h for en st familie, og veldig fint innlegg :)

Jenny: Du sier noe der, jeg fikk heller ikke noe informasjon da jeg i uke 26 fikk vite at jeg cervix begynte pne seg. Derfor begynte jeg ske opp informasjon p nett etter jeg kom hjem og det er kanskje det dummeste jeg kunne gjre, jeg ble jo livredd for hesa til jentene.

Historien din er helt klart en lykkehistorie, for gud tft det m ha vrt for dere alle at hun kom s tidlig til verden. Uke 25+0 er jo helt i grenseland, s det er ingen tvil om at du har ei veldig sterk jente. <3

Prematurgruppen p fb er s fin, s mange rrende historier <3

God klem til deg <3 n kan du nyte at du har babytid mye lengre enn andre foreldre har :)

S fint at du deler dette.

Min snn ble tatt ut med keisersnitt i uke 32, for jeg hadde kreft samtidig som jeg var gravid, og de kunne ikke vente lengre med min operasjon. S snn sett s var jo han sterk, siden han egentlig ikke hadde vrt prematur "naturlig", alts han hadde ftt fint med nring og det hadde ikke vrt noe problem gtt hele svangerskapet om ikke jeg hadde vrt syk.

Jeg hadde en kjempestor operasjon rett etter at snnen var fdt, s min stakkars mann satt alene p prematuravdelingen mens jeg ble operert og s mtte jeg over p intensiven og fikk ikke kommer over fr dagen etter. Det var helt grusomt. Samtidig som jeg hadde fryktelig nok med meg selv den frste uka, og ble bare av og til trillet opp p avdelingen og fikk snnen over p meg. Alle som jobbet der var fantastiske, og mannen min fikk vre der dgnet rundt om han ville. Men under fdselen s skrek snnen hull p den ene lungen og havnet i respirator noen dager, og da fikk vi ikke ha han "p oss", og han l der med alle ledninger og hadde vondt. Det var helt forferdelig. Og alle alarmene hele tiden. Kan enda skvette til nr det piper p ovnen for at maten er ferdig eller liknende. Det var s mange lyder og alarmer for pusteopphold, lav/hy puls etc. Tror dette er vanskelig for folk som ikke har opplevd det forestille seg, men jeg synes uansett det burde vrt mer info p forhnd. Jeg visste jo faktisk at jeg kom til f en prematur snn, for det var bestemt at de kom til ta han ut i uke 27-32 og heldigvis kunne de drye det helt til uke 32. S vi hadde faktisk omvisning p prematuravdelingen noen dager fr fdselen og fikk treffe de fantastiske menneskene som jobber der.

Men jeg tror at for alle som opplever det plutselig s er det nok enda mer dramatisk og traumatisk og det burde vrt forberedt mer p det p forhnd.

Kjempefint at du skriver om det, og jeg visste faktisk ikke at det finnes en egen dag!

PS. Jeg helt frisk i dag, men kan ikke f flere barn, og snnen har ingen varige mn og er en frisk og oppegende snart 3-ring.:)

Fru Aadalen: For en histore, kjente jeg ble veldig glad av den siste linjen din. Trist at du ikke f flere barn om du nsker det, men s heldig du m vre som rakk og f en gutt ogs, til tross for at han kom litt tidlig <3

De er s sterke de sm, og med s flinke personer rundt er det er utrolig opplevelse nr man fr det litt p avstand. For jeg husker godt at jeg grt til en sykpleier som kom og satte akupunktur p meg en kveld, og de andre gangene hun kom sovnet jeg alltid fr hun kom tilbake og tok de ut. Utmattet var jeg helt klart! For det var en psykisk tff tid.

Skriv en ny kommentar