hits

Dronninga er hjemme!

I dag mtte jeg reise og hente jentene i halv tre tiden slik at vi kunne g beske hesten fr mrket kom snikende p.

Gjennsynsgleden var stor for de to sm som ikke har sett hestevennen sin p over to mneder.







Jeg str helt klart ovenfor et tft valg nr det gjelder hesten min, jeg er vanvittig glad i madammen, og hun har det helt fint som en "ufretrygda" hest. Vi hpet stort p at vi kunne ha henne som avelshest slik at hun kunne leve det glade liv med bare vre en hest p beite, som brte frem et nydelig lite fll. Veldig leit var det da f nyheten om at fosteret forsvant igjen. I r er det for sent for prve igjen, og siden hun ikke har vrt drektig fr i r vet vi heller ikke om hun er i stand til bre fram et fll. Hester er i tillegg veldig vare p omgivelsene rundt seg nr det kommer til en drektighet, og det at hun har en kronisk infeksjon i det ene beinet kan vre en rsak til at hun kastet fosteret.

Dronning er frisk nok til ha et rolig liv, men antagelig vil jeg aldri kunne bruke henne slik jeg nsker det. Det at det koster s vanvittig mye penger ha en hest, og da spesielt en hest som uventet trenger veterinrhjelp n og da, gir en flelse av at jeg kun betaler for at hun skal leve. Det hres jo egentlig helt idiotisk ut, for hun trives med bare vre hest og kan helt sikkert leve i mange r til s lenge hun fr riktig oppflging og stell hver dag. Samtidig er det s mye penger p en hobby som ikke lengre er en hobby.

Aliving sitter s vanvittig langt inne, for jeg digger dama. Samtidig gjr det vondt vre i stallen nr sykdom str foran drmmene ved ha en hest. Salg er ogs et utelukket alternativ da hun er en spesiell dame og i tillegg har denne kroniske skavanken.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjre i dette yeblikk, for selv om de rundt meg sier at jeg har gjort mitt for gi henne en sjanse, s er det ikke lett ta valget om avliving. :((

Men n skal jeg fly over grdsplassen for sette henne inn for natten.

Ha en fin kveld alle.

36 kommentarer

S trist at hun mistet fosteret:/ S absolutt ikke lett avgjre om en skal avlive eller ikke. Det er s vondt nr det er ens eget dyr.... Uansett hva du ender opp med s m du vite at du har gjort det du kan. du kjenner henne best og vet hva som er best:) god klem til deg.

Anette

Anette: :( Hadde vrt deilig ikke mtte ta noen stilling til det, men s klart fler jeg p bruke s mye penger p noe som ikke blir bra :( Bde ovenfor meg selv, men ogs familien.
Tusen takk, en klem trenger jeg <3

Hei! Jeg lurer p, hva menes med kaste fosteret, og hvordan gjr hesten det? Jeg har ingen stor kunnskap innen hest, s de ordene vekket interessen min.

Siden jeg aldri har vrt innom din blogg tidligere, s vil jeg gjerne nevne at du har 2 veldig ste speiltvillinger. :) Ha en god kveld!

huff veldig trist at dronningen mistet fostret

elsker dtterene dine og deg

de er s ste woow og du syr s fine klr til dem omg!!!

klem til deg, Olivia og Otilie

Dextrose: Abortere menes med det :)

Tusen takk, ha en fin kvel :)

Sto ovenfor det samme vanskelige valget da min hest ble kronisk halt. Dette var en vallak, s avl var utelukket. Salg var heller aldri et alternativ fra meg, og i og med at hesten var 18 r tok jeg det vanskelige valget om la han slippe. Det trer p oss som eiere ogs g se - og vite at hesten ikke har det optimalt. Man kjenner sin egen hest best, og nr tiden er inne vet du nok hva som vil vre riktig for deg og henne. nsker det lykke til uansett hvilket valg du tar, men jeg forstr deg veldig godt om du nsker la henne slippe. Sender deg mange gode tanker i en vanskelig tid <3 Veldig trist ang fostret, mitt strste nske var kunne f et avkom etter barndomsponnien min 😔 Det hadde betydd mye kunne f noen til "ta over for", men innen samme slekt..

<3

Jeg sender deg et hjerte og en klem, for jeg vet det er en veldig tung avgjrelse......

Hei!

Vren i fjor sto jeg ovenfor et lignende valg. Jeg hadde ikke rd til beholde min kjre yesten lenger. Hun ble 20 r det ret, s jeg var veldig i tvil om det var rett finne nye eiere til henne eller la henne slippe. Hun kom til Norge da hun var 8 r. Jeg begynte da som steller. Etterhvert fikk jeg henne p for fr hun til slutt ble min egen. Hun har jo derfor hatt et veldig stabilt hjem med de samme folkene og hestene rundt seg selv om vi har sttt p en del staller i lpet av rene. Var det virkelig riktig utsette henne for eierskifte?

Jeg bestemte meg for prve. Jeg var svinheldig og fant kjekke folk som jeg kjente litt til fra fr. De inkluderte meg veldig og jeg fikk stelle henne fast to dager i uken og ellers s mye jeg nsket. Petty trivdes p den nye stallen og ble trygg p de nye eierne sine. Selv om eieren i ettertid har sagt at hun alltid stod og ventet p meg.

Hun ble halt i hst og fikk behandling. Hun ble bedre, men haltet fremdeles p byd spor selv om hun en periode gikk p smertestillende og betennelsesdempende. Hun viste enorm livsglede og var den samme gode gamle gira Petty. Men hadde hun vondt? Hun viste ikke noe utenom p byd spor. Men jeg vet jo at hun har en stor smerteterskel og en enorm stolthet. (Vi snakker dronning/primadonna p hyt niv!)

Til slutt mtte jeg velge om jeg ville ha henne tilbake eller finne nye eiere til henne. Nye eiere var ikke aktuelt, og ikke har jeg rd til ha henne selv. Det var jo som sagt ogs vanskelig vite om hun hadde vondt i hverdagen, og mest sansynlig var det bare et tidssprsml fr hun fikk vondt. Vinteren str kongle tur og de siste rene har hun blitt stiv om vinteren og trengt litt ekstra oppvarming osv. 8/10 sovnet hun stille inn med hodet i fanget mitt. Definitivt den vanskeligste avgjrelsen jeg har tatt, og jeg har spurt meg selv 1000 ganger om det var riktig. Ga vi opp for fort? Men inderst inne vet jeg jo at det var riktig. Petty fikk slippe mens hun enda var Petty. Hun ble 21 r, men var fremdeles ei flott dame. Hun slapp f det der skikkelig "gammel hest" preget. Hun s fremdeles godt ut og s fremdels ut som seg selv.

Dette ble en sykt lang kommentar (jeg er fast leser, men drlig p kommentere, s n gjr jeg kanskje litt opp for det?), men poenget mitt er at inderst inne vet du nok hva som er best for Dronninga. Du kjenner henne best, og du vet best om hun br f slippe eller om hun kan leve godt en stund til. Samme hva du velger er jeg sikker p at du gjr det rette.

Helt til slutt: avliver du henne ser jeg ikke p deg som egoistisk i det hele tatt. Utifra alt jeg har lest har du gjort utrolig mye for henne, og en dag m eventyret dessverre ta slutt...

Lykke til med valget, tenker p deg <3

Heia. Jeg har ogs mttet ta det forferdelige valget om avliving, for min del var det veldig vanskelig, men innerst inne s visste jeg det var det riktige og beste for hesten ogs. Hvordan din situasjon er vet jeg ikke mer enn du skriver, men ville bare si vi er flere som har hatt problemstillingen <3 Uansett hva du bestemmer deg for, s har du min sttte. Du kjenner hesten best.

Uansett hva du bestemmer deg for, s har du virkelig gitt henne alle sjanser. Jeg har hatt hester hele livet mitt og desverre mttet si farvel til mange av de, noen kanskje tidligere enn jeg trodde. Den siste var min ponni som jeg hadde hatt i 20 r, alts siden jeg var 3 r. Kort fortalt s var hans gode dager forbi, og selv om han var fornyd og sto p alle fire beina sine, s flte jeg det ansvaret at han skulle f slippe mens han enda var oppegende, enn at han en dag "ba" om f slippe fordi han var s sliten. Din situasjon er jo anderledes, men moralen er at ofte s er det avgjrelsen som er vrst ogs vet du egentlig at det du gjr kun er for hestens beste. Ville bare gi noen ord fra en som har vrt i samme situasjon... Ha en fin dag, klem til deg<3

Nei, ta et valg om et annet vesen skal leve eller d er noe av det mest forferdelige man kan gjre. Hadde selv en hest som var uhelbredelig syk. Jeg slutta p skolen for jobbe, kun for ha rd til veterinrregninger, og for ha tid til alle timene med jobb det tok nesten daglig bare se til helsen hans. S lenge han hadde det fint s fikk han leve. Da tilstanden hans ble verre uten at noe kunne gjres for at han skulle ha det bra, falt valget p avliving. Jeg tenker at s lenge hesten ikke har det vondt s vil h*n ha et fint liv. Hesten min var som en hund i ca 3 r, der leie p tur og ha det gy p bakken var det "eneste" vi kunne gjre. For meg er ikke kunne ri det viktigste ved ha hest. ha hest er s mye mer enn det. :) MEN, jeg skjnner veldig godt at du vurderer avlive. Det er veldig krevende ha en syk hest, og det frer ofte til mer bekymringer og tristhet enn glede. Dette merker jo ogs hesten. Hester lever jo veldig i nuet, og at "ntiden" er bra er det viktigste. Ikke ndvendigvis lengden p livet.. :) Lykke til med valget. Flg mageflelsen ;)

Kjre stine, jeg begynte og flge bloggen din da jeg var p sykehuset og ventet p barn selv, digget at du er s flink med TO og du er utrolig kreativ.

Liker at vi kvinner ogs kan sage, skru og montere, vre litt handy :)

Denne besluttningen gjr nok utrolig vondt og ta. Men det er valget deres uansett hva dere velger.

Jeg vil ogs benytte anledningen til og gi deg masse skryt for du er virkelig utrolig med jentene dine, i mine yne er du defenisjonen av en kjempe god mor for bde dyr og barn <3

Jeg forstr s utrolig godt hvordan du har det! Tidligere i r mistet jeg en hest som har betydd alt for meg (halvfrhesten min gjennom seks r) etter at han ble bestemt avlivd. Han hadde kronisk kolikk og tendens til magesr, men han hadde ogs mange gode perioder og var glad og frisk mesteparten av tiden. Eier tok absolutt det riktige valget og jeg sttter henne og er enig i at han fortjente slippe - det som veide tyngst i denne avgjrelsen hos oss begge mtp hva som var riktig, var at han fortjente f slippe mens han var frisk og fornyd, heller enn vente til sykdommen kanskje tok ham. At det var en riktig avgjrelse gjr det jo desverre ikke lettere og jeg har aldri grtt s mye i mitt liv som nr jeg mistet ham. Savner han fremdeles og det er snart gtt et r.

Jeg roter meg bort her med kommentaren, men det jeg prver si er at nr hesten har kronisk skade s nr det et punkt hvor det er riktig ta avgjrelsen om avlivning. Ja, ofte kan hesten leve fint i mange r med tilrettelegging og stell, men det er ikke alltid man kan tilrettelegge for alle faktorer som kan pvirke sykdommen/skaden. Derfor syntes jeg iallefall det var fint at godgutten jeg var s uendelig glad i fikk slippe mens han var fornyd og i en frisk periode. Da fikk han den verdige avslutningen p livet som han fortjente. <3

Lykke til med valget om hva som skjer videre med Dronninga. Jeg tror du vet inni deg hva som er rett fr dere :)

Skjnner veldig godt situasjonen din.

Eg har en madam selv som Ikkje er I sin beste form.

Hun er 17 r og har vert I mitt eie siden hun var 1,5 r gammel. Eg hadde hun med meg p skule (gjekk hestelinje p vgs), har opplevd f et fll etter henne,som fortsatt eies av meg. Vi har opplevd mye og har alltid blitt kalt for knoll og tott😊 Men for 3 r siden vart hun sjuk. Kraftig forgangen og kolikk,etter dette har hun Ikkje komt seg heilt igjen. Eg m konstant passe p ka hun spiser,eg er redd kvardav at hun skal bli drlig. Den siste mneden har eg sett at hun forfaller, hun spiser godt og kan brukes. Men kroppen er stiv og det ser ut til at hun har det vondt innimellom. Dyrlegen kan Ikkje finne noe gale,men eg kan sj at frken mi Ikkje er den samme.S da er sprsmlet, skal eg avlive fr hun blir verre eller ta tiden med hjelp.Det er vondt og tungt se henne slik.

S ja,eg har stor forstelse for tankene du sitte med.

Klem Marita.

Ida: Jeg har selv avlivet en hest, og jeg angret s mye p det valget i ettertid selv om jeg viste hvor drlig hun var s klarte jeg ikke gi slipp p tanken: Tenk om hun hadde blitt bra!
Den samme tanken kan jeg fle p min nvrende hest, s det er s vanskelig :(

Silje: N sitter jeg med trer i ynene <3 S fin historie, tris, men allikevel fin.
Det er nesten bedre ikke ha dyr enn mtte st i slike situasjoner. Jeg hater det s sterkt, jeg har avlivet en hest tidligere, og angret snder og sammen for det. Samtidig vet jeg at hestegleden antagelig hadde tatt slutt veldig tidlig om jeg skulle kjempet for en hest som bare var syk. Jeg fikk henne p grunn av skade i begge framknr, jeg viste at livet hennes fikk en ny sjanse hos meg mot at hun aldri skulle g trav igjen, og at det ikke var noen garanti for at skaden ville bli bra. Tre r fikk vi sammen, men da var det ikke legre rettferdig la henne leve med to frambein i smerter, og et drlig immunforsvar som ga henne hestekverke opp det hele.

Men selv i dag gjr det vondt, fordi ingen hest har kunnet mle seg med henne. :(

<3

Toril: Jeg har vrt igjennom avgjrelsen selv, kanskje er det nettopp derfor det sitter enda lengre inne denne gangen. Det var helt forferdelig, og jeg angret p valget, selv om jeg vet det var rett.
Det som er vanskelig denne gangen er vel det at hesten min ikke lider s lenge hun fr ha rolige dager og mye stell, jeg fler ikke det er grunn nok for ta livet av henne, men samtidig slukes store pengesummer til en hobby jeg ikke lengre kan kalle en hobby :( Hadde det ikke vrt for at summen av ha en hest fort havner p over 60 000,- i ret (uten sykdom), hadde jeg kunnet beholde henne som en kosehest resten av hennes liv, men det er mye penger uten f stort igjen:(

Sabine: Tusen takk for gode ord <3

Karoline: Her treffer du spikeren p hodet. Jeg tenker meg ikke om et sekund fr jeg kontakter en veterinr nr det trengs, for har jeg tatt p meg anvaret om ha en hest, s skal jeg ogs ha rd den dagen hesten blir syk. Men med familie s gr sykdom og utgifter ogs p familiens bekostninger. Pengene m tas fra en annen post, ja, jeg har rd, men s mtte jeg kanskje utelukke familieferien i stedet. Det gir mye drlig samvittighet, i tillegg til det du sier med at det er mer bekymringer og tristhet nr jeg mter madammen i stallen. Jeg vet aldri hvilke form hun er i og et mikroskopisk sr gjr de neste ukene fulle av nye bekymringer og timesvis med stell for prve unng en oppblomstring av den kroniske lympfangitten.
:(

Iren: Denne tilbakemeldingen varmet s mye at det gikk frysninger igjennom kroppen min <3 Tusen takk.

Thea: Du sier virkelig noe her. Jeg synes det er grusomt skulle vre den som skal bestemme om henne skal f leve eller bli avlivet. Spesielt nr hun for det meste har det fint og er smertefri til tross for et kronisk tykt bein. Jeg har tatt meg i tenke at jeg avliver neste gang den kroniske tilstanden fr tilbakefall og blir akutt. Jeg vet ikke hvor mange ganger til hun kan g igjennom den medisineringen og smertene som har vrt flge av sykdommen, for allerede etter andre oppblomstring ble hun syk av medisinene. Jeg tenker at det vil vre lettere avlive nr jeg ser hvor drlig hun er, men samtidig er jeg s enig med deg. Det m vre mye bedre for HENNE g ut av livet nr hun er smertefri og aner fred og ingen fare, selv om det blir verre for meg.

Marita: Uff! Det er s tft !
Jeg fr utrolig mye sttte her inne og jeg vil bruke noen ord som flere har sagt til meg: Uansett hva du velger s sttter jeg deg, for det er du som kjenner henne best, og vet hva som er rett gjre. <3

M bare svare deg igjen jeg, p det du skrev tilbake til meg. Jeg er fast leser som kommenterer sjeldent, men synes s synd p deg som m g igjennom dette med Dronninga. Man blir jo s ufattelig glad i disse dyrene. Synes virkelig ingen av dere fortjener dette.

Med han jeg mistet skal det sies at tanken p avlive ham og gi ham en verdig avslutning var til stede over et r fr det faktisk ble gjort. Det tok en skikkelig kolikkrunde hvor han var drligere enn noen gang og nesten forlot oss p egenhnd, fr valget faktisk ble avgjort. Akkurat det du sier om at det er ekstra vanskelig for oss menneskene la dem g nr de er i en god periode, det kjenner jeg meg snn igjen i. Det var det vanskeligste jeg noen gang har gjort gi ham den siste klemmen p beitet dagen han forlot oss (jeg var ikke med p avlivningen). g fra ham mens han var den gode fantastiske herremannen han alltid hadde vrt og vite at det var siste gangen jeg s ham, det var rett og slett grusomt. Fr trer i ynene av tenke tilbake, men samtidig er jeg s glad for at dt er det siste minnet jeg har med ham og ikke at han var syk.

Noe jeg forresten m anbefale deg dersom du velger la henne slippe er bestille noen som tar oppdrag med ta hestebilder/portrettbilder med hest til ta noen ordentlig fine bilder av deg og Dronninga sammen. Jeg rakk selv gjre det og de bildene betyr alt i ettertid! En annen p stallen min (jeg har to hester selv) mistet hesten sin ufrivillig i sommer og hun sa faktisk at noe av det verste foruten savnet i seg selv var at hun ikke hadde noen ordentlig bilder av ham s hun kunne minnes ham ordentlig i ettertid.

Jeg nsker deg masse lykke til med tiden videre og med valget. Leste du hadde tatt et slikt valg fr og er enig i at det nok ikke blir noe lettere fra gang til gang. Gruer meg s enorm til den dagen jeg m gi slipp p mine egne. M ogs f si st p med den gode bloggingen og med alt det fine du gjr. Bloggen din er en av mine absolutte favoritter :)

Lykke til med valget. Det er ikke enkelt vre dyreeier bestandig. Har selv mtte avlive ponnien min, og det gjr utrolig vondt, men det var det rette. Har du prvd akupunktur i beinet p Dronninga? Det har jeg selv veldig god erfaring med hvertfall. Bare et tips, selv om du sikkert allerede har tenkt det selv :)

nei! Dette var forferdelige nyheter, og et umulig valg. Man blir jo s ufattelig glad i disse dyra. Kan fortsatt sitte grte over marsvinet mitt som dde for over syv r siden liksom!

Skulle s nske at man bare kunne knipse og alt ble bra. Men dessverre er det ikke slik. Masse lykke til med denne forferdelige avgjrelsen, skulle gjerne gitt deg et rd, men jeg har ikke sjans til sette meg inn i situasjonene din. Mange, mange varme tanker sendes din vei <3

Thea: S fint kunne ha slike minner, bdet et farvel og fine bilder. Jeg forstr godt at det betyr mye. De er s alt for skjre disse hestene at det er skummelt. S lite som frer til elendighen:(

S takk for utrolig gode ord! Det varmer s mye <3 :)

Skjnner jeg s godt <3 Hadde hun kunnet gtt som "selskapshest" uten vondter s hadde det vrt noe annet, men nr hun kan bli plutselig drlig s m hun selvflgelig ha hjelp. Og er det da verdt det? Det m du kjenne p selv, men tenk ogs p at tiden hun har hatt sammen med deg har vrt ei fantastisk tid og hun har hatt det godt. Det er veldig viktig huske p.

AK: Nei det er ikke den :( Jeg har brukt mye akupunktur p beinet, har eksamen i dyreakupunktur :) Problemet er at siden lymfedreneringen er s delagt s stopper det ogs opp for energisstrmningen i beinet :(

Hei!

Dd hest lider IKKE! Hun har hatt en vanskelig tid, du har stilt opp for henne og garantert gitt henne flere lever allerede. Ikke ha drlig samvittighet for tenke tanken/faktisk avlive.. Du m tenke p deg selv/familien, hvor lenge er det rett at familien skal "lide" av at hesten er syk tar masse masse penger. Uansett hva du gjr s er det valget DU tar det rette <3 Lykke til :)

Cecilie: Tusen takk for gode ord <3 Det varmer mye <3

Toril: Ja, det tenker jeg p. Jeg vet at fordi jeg begynte jobbe med henne for fem r siden og kjpte henne for fire r siden s har jeg forlenget livet hennes med en tredjedel allerede. Hun ville blitt avlivet hadde det ikke vrt for at jeg kjpte og hadde troen p henne. Men det er ikke lett allikevel, jeg har alltid sett for meg at hun skulle bli gammel og gr her hos meg.

Rikke Marie: Nei, det har du rett i, da er det jeg som vil lide. Takk for gode poeng!

Hei:) Jeg er oppvokst med avl hester. Vi hadde ei gammel hoppe med kronisk kneskade ho fikk fine flotte fll. Kun to ganger opplevde vi ho miste.andre var ei gammel dame mista tre ganger fikk fll til ho ble 20r, dere kan fortsatt ha sjanse :)

Hei Stine, hper du har det fint per dags dato. Vil frst og fremst starte med fortelle at jeg har lest bloggen din fast lenge, og gleder meg alltid til klikke meg inn p bloggen din og lese dine nyeste innlegg. Du er en fantastisk dame, og dtrene dine er fantastisk heldige som har deg. DIY innleggene dine er ekstremt fasinerende, og jeg har prvd meg litt p noe av dette, da kunsten ligger litt i fingrene mine ogs. Men de blir ikke i nrheten av hva du lager. Jeg hper virkelig du er stolt over deg selv, over hva du selv klarer oppn i hverdagen. Dtrene dine er utrolig vakre, og du er kjempe flink med de. Alltid artig lese det du deler av hva de har sagt. :) Det jeg lurte p, var om du kunne ha skrevet ett innlegg om hesten igjen? En liten "oppdatering". Har selv en rd hoppe, og har fulgt godt opp i historiene dine om dronninga. Opplevde selv at hoppa mi kastet fllet vi venter i forfjor. Veldig trist. Hun var ogs veldig syk, og vi avlivde henne 30.Juni 2014, dessverre. Hun hadde skader i bena, som gjorde henne svak. Hun slet med vondter, men ellers alltid en lykkelig hest og komme til i stallen. Red min siste tur med henne i timesvis i skogen fr veterinren kom dagen etter og hentet henne. Og jeg hper og tror(vet) at hun n er p ett bedre sted, og galloperer over de evige grnne enger sammen med alle hestekompisene hun har mtt opp igjennom de 21 rene hun har levd. Denne setningen om de evige grnne enger var en fjern, fjern setning for meg som bare var luft nr jeg fikk den fortalt, men n har jeg verdens beste hest i hjertet mitt, og jeg vet at setningen stemmer. Dette ble en lang kommentar, men jeg hper du i allfall leser den. Ha en fortsatt fin dag videre !

Linditamarie: Tusen takk for en super koselig kommentar :D <3 Jeg leser alt jeg fr <3
Planen har vrt f skrevet ett nytt innlegg om Dronningen, s det skal jeg f gjort. Trist historie om hesten din, alltid vondt miste en slik venn :( Men noen ganger lurer jeg p om du dyra er lagd av porselen!
Ha en nydelig dag, og en god helg <3

Skriv en ny kommentar