Samsoving? Nei, jeg tror ikke det!

Det er enkelt å være etterpåklok, men det hjalp lite da to jenter kom tassende over gulvet og krøyp opp i sengen til mammaen og pappaen sin. Min strukturerte plan om å finne frem klær til morgendagen, var ikke så nøye planlagt. Jeg burde tross alt funnet frem de klærne før jeg la barna og ikke før jeg selv skulle krype til køys. “Mamma?” hørte jeg fra den ene enden av barnerommet. “Mamma?” hørte jeg fra den andre enden av rommet. 

Jeg gjorde et forsøk på å få de tilbake i drømmeland og da jeg trudde jeg hadde mestret oppgaven listet jeg meg stille tilbake til vårt soverom. 
Noen sekunder etter hørte jeg tassing av fire barneføtter mot tregulvet. 

Jeg kjente på den elskverdige følelsen av å ha mine to små piker i mellom meg og pappaen deres. En følelese bare en forelder kan få, når egne barn kryper inntil kroppen din og søker trygghet og kjærlighet. Jeg begynte å lure på om vi skulle begynne å samsove hele gjengen, da min datter som lå meg nærmest størk den vesle hånden sin langs kinnet mitt, og klemte armene sine rundt halsen min. 

Closeup of family feet in bed

I hele fem minutter nøt jeg øyeblikket med alle fire i en 150 cm bred seng, ikke et minutt lengre…

Den så elskverdige barnehånden mot kinnet ble fort nysgjerring … på hvordan nesebor og øreganger fungerer.

Jeg lå så klart på siden, da det ikke var plass til å ligge på mage eller rygg. Armen mot madrassen som egentlig ikke hadde plass noen sted, lå i en krøkket vinkel under to barnekropper, og det tar vist omtrent fem minutter før en arm begynner å sovne inn med en følelse av at 50 maur begynner å krype fra hånleddet til skulder.

Hodeputa var for lengst okkupert, og dyna halveis dratt av. Jeg lå så klart helt stille, til tross for at halve kroppen min begynte å skjelve av kulde. Håpet om at de to snart sovnet var fremdels stort.

– KABANG, etterfulgt at et stjernesyn fortalte meg at jeg nettopp fikk en albue klasket midt i ansiktet, og en gretten lyd kom ubevist ut av meg. 

Jeg bet så klart tennene sammen, for nå kunne det ikke være lenge før de små kroppene sov. 

Men å ligge ved siden av to treåringer er som å ligge ved siden av to slanger med harde utvekster. Albuer og hæler smalt i meg så jeg hoppet i sengen og hveste ut gjennom sammenbittte tenner: 
“om dere ikke ligger stille nå, så er det rett i storjenteseng!”

Den dype pusten avslørte at de to endelig hadde sovnet, og jeg dro forsiktig dynen litt tilbake så den dekket nogelunde hele kroppen min. Nå verket nakken av mangel på en pute, men det fikk så bare være i noen minutter til. 

En skulle kanskje tro at når søvnen omsider treffer aktive barnekropper, så flater de helt ut for å kunne lade opp til det samme aktivitetsnivået dagen etter. Det er ikke tilfellet. Barn, i hvert fall mine barn, sover ikke stille for en femmer. I det ene øyeblikker lå jeg nese mot nese til den ene datteren min, før jeg viste ordet av det traff en hæl meg så knallhardt i nesebeinet at jeg ble nødt til å sjekke om blodet rant. 

Da jeg rettet opp de to barnekroppene som nå lå som to potetsekker på kryss og tvers i sengen ga de fra seg noen misfornøyde lyder, så jeg prøvde meg: 

“vil dere sove i sengene deres nå, så vi alle sover litt bedre?” 

Det var vist det teiteste forslaget jeg kunne komme med, og på nytt innså jeg at det bare var å bite tenne sammen til søvnen traff oss, i alle fall de to små. 

“Ikke, sjsjsfsånn” hørte jeg i det fjerne da jeg selv var på vei til å sovne. 
“Tile, ikke gjør sånn” kom det hviskende fra Olivia og denne gangen fikk jeg det med meg og gløttet på øynene. 

“Otilie, ikke stjel smokken til Olivia, det er da ikke noe pent gjort!” 

Dèt var bare starten på søskenkjærligheten som skulle havne i full blomst..

“Viva, ikke legg beinet på meg!” 
“Mamma, Tile dytter meg!”
“Mamma, Viva slår meg!”
“ÆÆÆh, ikke ha beinet ditt der!”

“DERE!! Hvis dere skal ligge i senga til mamma og pappa, så blir det veldig trangt, og da må dere være venner, hvis ikke må dere sove i storjenteseng!” 

“Men Viva … 

“Men Tile .. 

Jepp, tålmodigheten, og det moderlige var brukt opp for denne gang. 

“Mars i storjenteseng, jenter! Detta går ikke!” 

Det mest utrolige er kanskje at mann i hus, snorket seg igjennom det hele …

Og samsoving, nei, jeg tror ikke det! 

 


 

Noen som kjenner seg igjen? Lik og del da vel. 

 – Følg Speiltvillingene på Facebook – 

10 kommentarer
    1. Da jeg så overskriften din forberedte hjernen min et motangrep på hvor fantastisk det var å samsove med Olivia de første 6 ukene hennes, og at vi har tenkt til å gjøre det de første ukene med lillebror også. Så begynte jeg å lese og kunne ikke annet enn å dra på smilebåndet. Jeg likte spesielt “KABANG” og kjente meg godt igjen. Det er ikke ofte Olivia kommer til oss om natten, men det hender jo. Hun deler dyne og pute med meg, og vi storkoser oss. Pappaen har god plass i den brede 180/190-senga vår, mens jeg får stadig dårligere plass. Mer og mer pute blir borte og jeg havner helt utpå kanten av senga. Etterhvert som vi sovner våkner jeg av et spark i magen. Olivia har lagt seg på tvers av senga og beina havner alltid hos meg :p Jeg dytter henne forsiktig på plass, før jeg sovner igjen. Jeg sover ikke så godt de nettene :p Det værste er når hun har med seg babyen (dukken) sin. Plutselig får man den i ansiktet, og det er IKKE godt :p Haha.
      Vanligvis sover Olivia til rundt 07/08-tiden. Noen ganger kommer hun tassende i 06-tiden og sover de siste timene inntil meg. Det er helt fantastisk, men helst ikke noe tidligere enn det :p
      Jeg håper dere får en bedre natt i natt 🙂

    2. Haha, fantastisk innlegg! Virkelig en forskjell på hvordan man ser for seg det skal bli og hvordan det faktisk er. Har ikke barn selv, men var allikevel lett å leve seg inn i dette innlegget. Du skriver så bra! 🙂

    3. Cathrine Narum: Hihi, jeg er ikke i mot samsoving altså, men om søvnen blir spesielt god av det, med to (snart) treåringer i senga er en annen sak 🙂

      Helt enig at det er magisk om jentene sniker seg opp i senga om morgen og sover siste time med oss. Spesielt kos er det om det bare er ei av de som kryper under dyna, for da er det mulig å ligge litt mer behagelig! 😛 HAha.

      Natten til i dag ble bedre. 😀

    4. T: Ikke her i hus 😛 Jeg har veldig vanskelig for å klare å dele meg i to, og på nattestid er det kun mamma som gjelder, så tre i en juniorseng blir hakket verre enn fire i en 150 seng 🙂

    5. Kjenner meg så alt for godt igjen i dette. Og det verste er om morningen når mannen uthvilt sier “ungene var så rolige i natt at jeg la ikke merke til at de var i sengen vår engang”

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg