– Men har du begynt å kjenne på gleden av at de er to? spurte legen meg etter å ha sagt;
– jeg blir litt svett på dine vegne.
Hun hadde pålegg for si akkurat de ordene med den vennlige tonen, etter at jeg omsider hadde fått plassert meg selv med to litt småredde frøknene på hvert bein, i en stol på legekontoret, for som sant var så var jeg litt svett selv. Det er nok flere ganger at de på sidelinjen kan tenke på de slitsomme sidene ved å ha tvillinger, og mange ganger har de nok kanskje rettt.
Jeg derimot aner ikke hva det vil si å ha ett barn, eller to barn med aldersforskjell. På den måten ser jeg ikke med de samme øynene på hva som er slitsom og ikke. Jeg vet om mye som er slitsomt med å ha barn, men jeg ser på det som slitsomt fordi jeg er mamma og ikke fordi jeg har tvillinger. For jeg vet, og du vet, at det er til tider er fryktelig slitsomt å være mamma.
Jeg forklarte til legens beundring at jeg alltid hadde dratt nytte av at de er to. Allikevel er det er spesielt en ting jeg “savner” med å ha ett barn, og det er én til én samtalene.
Venner og familie ler hver gang jentene svarer på et spørsmål i kor, når de fullfører hverandres setninger eller når svarene deres er som ekko i veggene. Slik er det å ha tvillinger. Snakker jeg til en, svarer alltid to. For meg er det en naturlig del av hverdagen, for andre er det et facinerende tvillingtrekk.
Men så er det kanskje en kveld hvor ei av jentene ikke får sove, og den kvelden legger jeg meg i sengen hennes og jeg innser hva jeg som tvillingmamma går glipp av:
Den gode samtalen
En samtale fri for avbrytelser, en samtale der jeg kan se inn i to små øyne og få med meg den miste lille detalj. En samtale der jeg kan få svar upåvirket av hva søsteren mener og synes. I de øyeblikkene skjønner jeg at jeg går glipp av viktig informasjon i hverdagen, jeg forstår at tvillinger går glipp av muligheten til å fortelle om sine spesielle hendelser. For som tvilling opplever de ganske nøyaktig, presis det samme som den andre.
Alenetid er et så og si ikke-eksisterende begrep for meg som tvillingmamma. Det er ikke nødvendig å kommentere på hvor lett det kan løses, for det er så mye vanskeligere enn dere tror. Det ligger en avhengighet til hverandre for de fleste tvillingpar, spesielt som barn. De ønsker å være sammen, de roer seg ikke ned når de er alene, de kjemper om plassen og de krangler om hvem som skal være først.
Jeg vet at det blir lettere en dag, jeg vet at om en stund så vil de selv ønske å være i fra hverandre, og ha kvalitetstid med en av foreldrene sine. Men for et tvillingpar på snart tre år, så er det ikke lett å gå glipp av noe, og ved å gjøre forskjell blir livet fryktelig urettferdig.
Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder
Hei! Jeg har ikke kommentert her inne før, men nå fikk jeg veldig lyst. Bare for å si at jentene dine er altså SÅ nydelige, og det bildet der får meg til å bli helt rørt..! Og jeg blir så imponert og inspirert av deg. Rett og slett kjempeflink er du! Og når det kommer til alenetid med barna så kan jeg forstå at det er et savn, men som du sier selv så er det heldigvis noe jentene helt sikkert vil se verdien av etterhvert 🙂
Ha en fortsatt fin kveld! Hilsen Mari.
Hei! Jeg vet ikke om du husker “meg”, men for noen uker siden skrev jeg en kommentar der jeg funderte på om jeg selv hadde tvillinger i magen. Husker du ba meg oppdatere deg når jeg visste, og det kom jeg på nå når jeg leste dette! Så da må jeg bare skrive at jeg har bare 1 lite gull i magen! Skulle gjerne vært to for min del, for jeg synes det ser fantastisk ut å både ha tvillinger og å være tvilling, men jeg er så klart happy så lenge barnet mitt er friskt! Gir alikevel ikke opp “håpet” på å en dag få tvillinger, da min mor er tvilling, og jeg sånn sett har litt større sjanse enn andre, hihi!
her i huset har vi hatt kvalitetstid med én og én tvilling det siste halvåret. Mest pga sykdom. Og det er skikkelig godt å kunne gi all oppmerksomhet til bare én, uten å ha den dårlige samvittigheten. Mine gutter har ikke så sterkt tvillingbånd, har hvertfall ikke gitt uttrykk for det, så det er ikke noe problem å skille dem innimellom heller. Sunt for alle parter, og så godt å savne hverandre<3
Du sier det så godt å jeg føler SÅ det samme. Men jentene vil alltid at den andre skal være med, den evinnelige dårlig samvittigheten hvis jeg bare rar en med selv om jeg vet at den andre har det bra hjemme. Når pappa tar en med ut på en kjøretur gråter den andre ustanselig for å ha sååååå lyst å være med.
Mari: tusen takk <3 veldig glad i bildet selv 🙂
Ja, jeg håper virkelig det!
En riktig god kveld ønskes til deg også 🙂
Caroline: det husker jeg 🙂 et under er det allikevel <3 lykke til med resten av svangerskapet, du har mye å glede deg til, også så gøy det er med alle forberedelser 🙂
Madeleine: synd med sykdom, men samtidig har de jo ekstra mye tid til mammakos da, så gull med litt alenetid <3
Hege Anita: Da har vi det VELDIG likt <3
Jeg kan ikke forstå hvordan det er å ha tvillinger annet enn hva jeg har lest på denne bloggen. Jeg kan skjønne deg på en måte, men selvsagt ikke slik andre tvillingmammaer kan.
MEN: Jeg skjønner deg veldig godt i det du skriver: “Det er ikke nødvendig å kommentere på hvor lett det kan løses” og har følt på samme måte så mange ganger selv. Noen ganger må man skrive og/eller snakke om ting bare for å få ut tanker og følelser. (Evt. frustrasjon) Det er ofte man ikke er ute etter et svar på “problemet”, men man vil bare dele det med noen. Allikevel får man ofte det ene svaret etter det andre. Mange mener godt, noen vil vise for mye flinkere de er, mens de beste vennene bare sitter der og smiler og lytter 🙂 Jeg er bare en fast bloggleser, men jeg sitter og smiler og “lytter” når jeg leser dette innlegget 🙂
Cathrine Narum: tusen takk for den store forståelsen, Cathrine <3
Jeg pleier ikke å kommentere, men så leste jeg overskriften, og før jeg visste hva innlegget handler om tenkte jeg: Dette er den eneste bloggen som gjør meg rolig og varm når jeg leser. Dette er den eneste bloggen som jeg føler er dønn ærlig. Du skryter av tingene som er verdt å skryte av, du roser det for fortjener ros og du setter gode ord på hva som er slitsomt i rollen som mamma. Jeg har ikke tvillinger, men kjenner meg igjen på nesten alt du skriver. Jeg har en jente på snart 2 år som skal begynne i barnehagen. Nå gikk det opp en ting for meg: De samtalene vi har daglig, de er det ikke en selvfølge at alle har. Siden hun ikke har begynt i barnehage savner jeg at hun har noen å leke med, det er en selvfølge for tvillinger igjen. Du er så inspirerende 🙂
Ta det “som det er”, du. Jentene er veldig avhengige av hverandre, så de savner sikkert ikke alenetid 🙂 For dem er det naturlig at de svarer i kor, fullfører hverandres setninger, og alltid er sammen. De gjør det fordi de vil, ikke fordi de må. Snart vil de kanskje bli litt mer uavhengige, og DA kan du ta enesamtalene 🙂
Nå er mine tvillingjenter bare 8 mnd, men jeg kjenner igjen mye av det du skriver her ! Bloggen din er virkelig en av de bedre, å jeg elsler disse hverdagslige tvillinginnleggene du skriver, det er så morro for mødre å kjenne seg igjen i, tvillinger eller ei! Du virker som en fantastisk mamma. Å jentene dine er usedvanlig vakre, det må jeg si! Hilsen sliten tvillingmor😂❤️😊
Kristina: Så utrolig koselig tilbakemelding å få! <3 Tusen hjertelig takk.
Anonym 15:23: Så moro å høre 😀 Lov og være sliten med tvillinger på 8 måneder 😀 Da er det travle dager, men nyt det mens du kan, før du vet ordet av det er jentene dine snart tre år også :O Hjelpes! 😀