hits

Et vanskelig barn, og Et lett barn.

- Jeg vet de er tvillinger, men ikke kall de tvillingene ...

Lenge fr jeg selv ble mamma hadde jeg ingen kunnskaper rundt det vre tvilling eller det ha tvillinger, jeg hadde bare spekulasjoner og bilder basert p teorier eller historier. Jeg husker godt at den eneste mten jeg ville klare skille et eneggede tvillingpar i fra hverandre var studere de nye, sammenligne de opp i mot hverandre og trekke en konklusjon ut i fra det. En ikke s heldig konklusjon kunne da bli: Hun er den peneste av de.

Den frykten for at andre skulle sammenligne mine barn vokste s klart etter at tvillingene ble fdt, men til tross for frykten for at andre skulle sammenligne de og trekke konkulsjoner, sammenligner jeg de med hverandre hele tiden, kanskje mer enn noen andre.

Jeg trur at det sammenligne er en del av det vre menneske. Vi sammenligner alt vi kommer over, men mest av alt sammenligner vi nok barna vre, vi sammenligner de med oss for finne ut hvem de likner p. Vi sammenligner de med ssken om de har det, og vi sammenligner de med alle andre barn p deres alder for f en bekreftelse p hvor de er i utviklingsstadiet.




Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder



Naturlig nok ligner dtrene mine p hverandre som eneggede tvillinger, men deres personlighet er allikvel s forskjellig at de ikke er til ta feil av for meg som mor. Sammenligningen kommer helt av seg selv, men utfallet ble for meg veldig skremmende.

S selv om jeg ikke turte si det hyt hadde jeg; et vanskelig barn, og et lett barn. Jeg hadde et barn som dro all energi ut av meg, og et barn som ga meg styrke. Jeg hadde et barn som krevde vanvittig mye energi og oppmerksomhet i negativ form, og et barn som sto p sidelinjen og ventet til diskusjonen med ssteren var over. Jeg hadde et barn som var ildsint og et barn som bare smilte.

Jeg var redd for fortelle om dette i frykt for at andre skulle sette stempel p de. Jeg hadde ikke orket hre noen fortelle meg at den ene datteren min var den "snille" og den andre den "vanskelige".

Jeg ble redd for at jeg hndterte min sinte datter feil, jeg var redd for at hun ville vokse opp med en flelse og vre "den minst likte", jeg var livredd for at hun selv skulle tenke seg selv ned fordi ssteren var mer av den stille og konfliktsky typen.
S var jeg redd for at det enkle barnet mitt skulle f for lite oppmerksomhet, jeg ble redd for at jeg skulle glemme fortelle henne hvor tlmodig og omsorgsfull hun var hver dag.

For som sant var s kledde den lette datteren p seg selv, mens jeg i en kamp mtte fokusere p datteren som aldri ville det jeg ville. Som ved hver miste lille ting satte seg p bakbeina og krevde oppmerksomhet og diskusjon.


Grunnen til at jeg forteller dette i dag er fordi jeg vil vise hvor misvisende det kan vre trekke en konlusjon basert p sammenligning. Dette gjelder ikke bare for tvillinger, men for alle. Du trenger ikke vre drlig i matte fordi du fikk en drligere karakter enn de andre p en matteeksamen, kanskje hadde du bare en drligere dag.
Barnet ditt trenger ikke henge etter fordi hen begynte snakke senere enn de andre, hen likte kanskje bedre lytte.

sammenligne kan vre vel og bra, men noen ganger virker det kanskje mot sin hensikt.

Jeg har ikke "et vanskelig barn" og "et lett barn". Jeg hadde to barn som var i litt forskjellige utviklingsstadier, der det ene barnet mtte p "teste grenser - perioden" (kall det trassalderen om du vil) fr det andre. I dag har de to byttet roller, og den som var s sint str n p sidelinjen og venter tlmodig p ssteren som hyler i sinnet p gulvet fordi hun fikk feil jakke...

Heldigvis vil vi elske de like mye, enten de er snn eller snn..

- Speiltvillingene p Facebook -

24 kommentarer

S bra skrivet av deg. Vanskelig la vre sammenligne barn p den mten. Hos oss ble ikke storesster vanskelig ha med gjre fr hun ble 4, en reaksjon p f nytt ssken var vel konklusjonen vi kom fram til. Med minstejenta kom den tidligere, rundt 2rsalderen. Viser bare at alle barn er forskjellige og blir pvirket av ulike faktorer i og utenfor hjemmet. igjen, veldig bra innlegg av deg Stine :)

Synnve: Tusen takk <3 Ja, det er som regel alltid en rsak. Verre er det tyde den, i hvert fall der og da. Men s gr det over og vi lrte en hel masse mens vi "gikk" :)

S godt og reflektert skrevet! Mye er greit si til venninner og helsepersonell, en annen ting er skrive det. Jeg synes det er tft dele de innerste flelsene om at alt ikke alltid er rosenrdt hele tiden. Alle vet det jo, men som sagt, det er noe annet skrive det svart p hvitt og legge det ut p nettet. Jeg liker veldig godt konklusjonen din ogs :)

Du skriv reflektert, det er s herleg f lesa ein ekte og rleg blogg. Skriv godt gjer du ogs. Og jentene dine er berre heilskjnne :) St p!

S modig du er som skriver dette. Jeg har selv fire tette sm gutter, og det er s interessant se hvor mye genene spiller inn p hvem barnet er, og hvordan deres temperament pvirker omgivelsene rundt. Der den ene fr raserianfall av et enkelt nei, rver godteri uten blunke om han blir stilt til veggs, og den andre aldri har lyet en dag i sitt liv. Enorme forskjeller.

Ungene m ha tilnrmet like regler og konsekvenser, men de er vidt forskjellige barn og vi m mte dem forskjellig. Det er vanskelig i en tett sskenflokk, og jeg kan tenke meg til at det ikke er noe enklere med tvillinger. Der jeg kan si "ja, men han er yngre/eldre enn deg" kan du kanskje aldri bruke den forklaringa fordi de er like gamle?

S flott skrevet

Kloke ord og interessante funderinger som vanlig, takk.

Siden jeg vet du studerer journalistikk, og er opptatt av korrekt sprk tar jeg sjansen p komme med et aldri s lite hint.

Selvflgelig mulig det er litt dialekt ute og gr, men ovenfor brukte du kun de.

Ja, jeg vet jeg er litt "sprknazi" 😏

P bokml er det personlige pronomenet i tredje person flertall de ? dem (genitiv deres). Hovedregelen er at de brukes nr pronomenet er subjekt i setningen, og at dem brukes nr det er objekt eller str som styring til en preposisjon.

For et flott og viktig innlegg :)

Kristina Nylkken

Kristina Nylkken

h :) Dette var fint skrevet! :) Synes du er en utrolig klok og flink mamma.. Du gir masse inspirasjon :)

Cathrine Narum: <3 ja det er tft, og derfor er det lettere og kanskje bedre og skrive om det etter ha sttt i det. For det er nok viktig kunne fortelle andre om det som er litt vanskelig ogs, men jeg fler i hvert fall at det er greit ha ftt et overblikk selv fr jeg gjr det :-)

silje: tusen takk, det var en veldig hyggelig tilbakemelding f :-)

EventyrElin: tusen takk for kjempe hyggelig tilbakemelding.
de er forskjellige ja, og vi m helt klart mte de forskjellig, men det er fint se at det skifter og det er godt kjenne at uansett om det ene barnet har krevd vanvittig mye energi en periode s elsker vi de akkurat like hyt :)

Veronika: tusen takk <3

Kristina Nylkken: tusen hjertelig takk!

S utrolig bra skrevet❤️Flink Mamma er du Stine, glm aldri det❤️Digger bloggen din❤️ deg som menneske, som jeg bare kjenner via bloggen❤️Men du er et menneske med begge beina p jorda, blir GLAD lese og ikke minst lre alt det fine du legger ut deler p bloggen din❤️Fin dag til deg og familien din❤️

Herlig lesning!

S bra skrevet. Har selv tvillinger og kjenner meg godt igjen.

Anne: Tusen takk for denne fantastiske kommentaren. N ble jeg helt varm om hjertet <3 En nydelig dag nskes til deg!

Hei!

For en tid tilbake siden s skrev jeg en kommentar p et innlegg du hadde,husker ikke helt hva det handlet om,men jeg skrev litt om

mine erfaringer med tvillingpar i barnehagen. Da spurte jeg om du hadde merket noe til rollebytte hos jentene dine. Det hadde du ikke da,men synes det er spennende lese at du n har erfart det med egne barn :) Du skriver godt, og det er ogs fint kunne lese om det som er utfordrende! :)

Monica: Ja, det har du helt rett i. Det husker jeg :)

Karoline Smundsen

Karoline Smundsen

Ville bare si at dette var ett veldig fint og viktig innlegg :) Fikk gsehud av den siste fine setningen i innlegget ditt. Du virker virkelig til vre en flott og nydelig person. Skulle gjerne likt kjenne deg :)

Jeg s ikke noe vondt i dette innlegget, men jeg kan skjnne at det var vanskelig skrive det. Jeg har selv en tvilling. Vi er toeggede, og jeg var den sinte. Den med litt mer eksplosivt temperament, litt kortere lunte og liten tlmodighet. Ting skulle helst ha skjedd i gr. Men det gikk visst over det ogs. Mamma har fortalt meg at jeg kom i trassalderen en god stund fr min tvilling, hun fikk den en periode etterp. Selv om jeg alltid har hatt mer temperament enn henne s lrer man seg kontrollere det ogs. :) Min mor syns ihvertfall det var veldig spennende med tvillinger, se forskjellene, lre oss begge kjenne og ikke minst se oss vokse opp. Vi er ekstremt forskjellige, samtidig som vi utfyller hverandre bra. Vi var ikke s veldig gode venner fr, men n er nok hun min bestevenninne, antakeligvis min eneste virkelige gode venninne som ikke dmmer meg opp og ned dersom jeg gjr en feil eller sier noe uten tenke meg om frst :)

Skriv en ny kommentar