Jeg har skrevet den ene linjen etter den andre, så har jeg visket de ut igjen, og startet på nytt. 
Nå har jeg gått ut av tellingen, og igjen har jeg begynt på nytt, men linjene du leser nå er ikke i nærheten av hva jeg prøvde å sette mine ord på. 

Jeg ville skrive en tekst om det “å være mamma” 

Har du noen gang tenkt over hva det betyr? Selv fant jeg ut at det var mer enn jeg klarte å sette fingeren på. For å være mamma er fantastisk, det er så mange øyeblikk av ren og kjær lykke. Men det er også så mye mer, det er ansvar og strevsomhet, det er frustrasjon og tårer, frykt og redsel. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kanskje vi alle kan skrive en liten tekst om det å være mamma. En vanskelig situasjon kan være like god, som en beskrivese av det perfekte “mor og barn” øyeblikket. For er det ikke herlig å lese om ulike historier som vi så godt kan kjenne oss igjen i ?

Jeg vil gjerne dele to historer som en start, så håper jeg du og du og du vil fortsette i kommentarfeltet med en liten historie om livet som mamma. 

Do-uhellet! 

Bleieslutt er i full sving, vi nærmer oss mål, men det hender det ikke går helt som det skal. Trusene var på, barna hadde tisset og var nå i gang med lek.
“Mamma, mamma! Jeg må tisse!” Ropte ei av de, og jeg kastet meg til som om det var liv om å gjøre – Vi gjør det, for vi vet så godt at når de små kjenner at de må, ja så MÅ de tisse NÅ!
“Mamma, mamma, jeg må også tisse!” sier hun andre og jeg griper tak i jentene med hver arm og stormer til badet. “Løpe fort, mamma!” Hyler og ler de to jentene på armen.  
Jeg trekker ned klærne og får løftet min ene datter på do. I det vi hører de første dråpene treffer vannet der nede, griper en liten barnehånd meg i armen. “Mamma, mamma, mamma! Jeg måå tisse!” det er frustrasjon i stemmen og jeg snur meg rundt til ei trist jentene som hadde både sagt i fra og rukket å tisse.. om  det  ikke  var  for  at  hun  hadde  en tvillingsøster  som  måtte  det  samme!
“Vet du hva jenta mi, nå var så flink til å si i fra. Også var det så dumt at vi ikke rakk å tisse doen fordi søster satt på den. Det trenger du ikke være lei deg for, for du var en helt i mammas øyne!” sa jeg trøstende, og var veldig glad for at klesskapet hadde nok en Elsa og Anna truse klar til disposisjon!

Ren kjær lykke! 

Dagen hadde vært ganske lik en hvilken som helst annen dag, og det er ikke til å legge skjul på at en vanlig dag med to barn kan være både hektisk og slitsom.
Jeg tenker ikke så mye på hverken pes eller fres i øyeblikket, for som mamma så er livet slik. I det ene øyeblikket steller du i stand til en aktivitet, slik at du kan få tid til å lage middag. Midt i matlagingen befinner du deg på do og snakker om dagens bæsjebleie som det mest naturlige på denne jord. Bleien er tatt og plutselig er du tilbake i barnas aktivitet, som du nå må avbryte fordi den har gått i fra å være en lek til å bli en kilde til rampestreker. Før du vet ordet av det, kjenner du luktet av svidd kjøtt i stekepannen og du løper tilbake på kjøkkenet for å avverge en mulig brann. 
Det er så klart satt litt på spissen, men det er heller ikke en utenkelig halvtime for en småbarnsmor. Det er travelt og til tider stressene, selv om det så klart også er mye latter og glede i det store bildet.
Men det var på en slik dag, da kvelden omsider kom og barna var lagt i seng, så fikk ikke den ene datteren min sove. Hun ropte på meg. “Mamma”, stemmen var øm, ikke høyere enn at “mamma-ørene” kunne høre den, og jeg listet meg inn på soverrommet. “Mamma, du ligge siden av meg litt, væj så snill.” Jeg la meg ned i sengen og hun delte bort dynen sin til meg. I det mørke og stille rommet kjente jeg hvor godt det var å legge meg ned og jeg skjønte også hvor sliten jeg egentlig var. Så kjente jeg den lille varme barnehånden som strøk meg langs kinnet, så langs med håret og til slutt krøllet hele armen seg rundt nakken min, mens den lille stemmen hvisket: “Natta, mamma. Jeg elskej deg!”