hits

Stilleleken

Det var blitt sent kvelden i forveien for to sm piker, og mangelen p nattessvnen var lik to timer. Jeg hentet tidlig i barnehagen, og etter handleturen hadde vi fremdeles lang tid fr middagslaging. Jeg skulle til plassere varene fra de fire breposene i kjleskapet da jeg inns at jeg burde hatt ryddet og vasket det frst. Det ene frte liksom til det andre, og plutselig hadde jeg en stor helrengjring av kjleskap, men ogs resten av kjkkenet. 

De to sm jentene ville hjelpe til, men sannheten var at de trkket p hverandres tr og kranglet som to katter med stiv bust, mer enn de hjalp meg. Det var et resultat av mangelen p svn, jeg viste det, men det betydde ikke at jeg til noen strre grad likte lyden av de to som kranglet om kaste den samme agurken som var gtt ut p dato. 

S ble de lei av rydde kjleskap, og ville sitte p fanget i stedet. Med alle matvarer ute p benken var jeg ndt til gjre meg ferdig, og brukte den ene bestikkelsen etter den andre. Rosiner og druer ble delt ut i et mangfold som kunne gitt sprutdiar til en hver. 

Olivia kom grtende mot meg, hun strakte armene i vret og sa i mellom hisk, snr og trer: "Ma-mmaa, jeg er s sliten at jeg m gr-te! Jeg vil g sove senga mi!" 

Jeg ble ndt til sette meg ned til jenta som omtrent ikke klarte holde de tunge ynelokkene oppe. Otilie kom ogs, og s kranglet de igjen om plassen p mitt fang. To hvinete, misfornyde stemmer, inn i hvert re, ristet trommehinnene til de nesten eksploderte. Det var da jeg kom p den gode gamle stilleleken.

Jeg tok et dypt magedrag, satte hver jente p tripptrappstolen sin, fant frem perler og forklarte den hellige leken: Stilleleken! 

De to jentene perlet uten at jeg hrte en lyd, jeg satte p sovnemusikk i rommet og begynte lage middag.
Som barn trudde jeg stilleleken var s simpel som at det var om gjre vre stille lengst mulig, og at den frste som sa noe - tapte.

S lettlurte var vi alts.. 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar