Jeg spurte, han sa “JA”

Posted on

Det begynner å bli noen dager siden, faktisk skal vi tilbake til den 29. februar 2016, da jeg gikk ned på kne og spurte om han ville gifte seg med meg. 

Jeg har alltid drømt om at mannen i mitt liv skulle fri der vi satt over en eksklusiv middag, med røde roser rundt oss og livemusikk i bakgrunnen. Dere kjenner nok til det, slik det foregår på film. Skulle drømmen i midlertidig gå i oppfyllelse måtte jeg nok byttet ut den mannen jeg elsker mot en som har et sterkere karakterkort for romantikk. 

Annonse Tights.no
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Like før skuddårsdagen leste jeg en tekst om ei kvinne som fridde til sin mann, det var ikke av den mest romantiske historien, men allikevel ble jeg sittende igjen med tanken – Fy fader, så sykt kult! 

For selv om det i dag ikke er uvanlig av kvinnen frir, så sitter nok mange kvinner å venter på at mannen skal stille det store spørsmålet? Litt ironisk da jeg trur et bryllup først og fremst er en kvinnes største drøm. 

Jeg gikk mange ganger rundt i mitt eget hode om jeg skulle gjøre det eller ikke. Og da det slo meg at tanken på å ikke gjøre det var av meningsløs betydning, klarte jeg ikke å la være. De bekymrede tankene var at jeg da måtte slette drømmen om mannen som frir, at jeg ville gå glipp av muligheten til å si JA, mens tårene sprutet (slik jeg hadde sett det for meg). Det var aldri noen tvil på om jeg ville gifte meg med han, så hvorfor kunne ikke da jeg spørre om han ville det samme med deg? 

For snart fem år siden var det han som måtte hale i land meg, og til slutt spørre om jeg ville bli hans kjæreste. Nå var det min tur, til å spørre om han ville bli min mann. 

I løpet av de fem årene som har gått har vi vært igjennom så mye sammen at jeg knapt kan minnes et liv uten Bjørn Tore ved min side. Vi har bygd oss opp et hjem, vi har knyttet oss til fire dyr, vi har fått hver vår svigerfamilie som en del av vår egen, vi har skapt nye vennskap og fått felles venner, og størst av alt, vi har fått to vakre døtre sammen. På fem år har vi også møtt motgang og tyngre perioder, men vi har samarbeidet og kommet oss ut av det. 

Han er min beste venn, og selv om jeg irriterer meg over bokserne som alltid havner på gulvet fremfor i skittentøyskurven når han går inn i dusjen, så dekker karakterkortene hans for tålmodighet, hjelpsom, omsorgsfull, godhet og humoristisk opp for de små bagatellene. 

Da den 29. februar var dagens dato fødtes ti tusen sommerfugler i magen min, og selv om jeg ikke var jeg som svarte ja, så rant tårene akkurat like mye som jeg hadde drømt om. 

<3

– Speiltvillingene på Facebook  – 

117 kommentarer

Siste innlegg