Omtrent i koma kom en gråtkvalt jente stormende inn i senga vår. Jeg ante ikke hva klokken var, men antok det var blitt tidlig tidlig morgen da det er svært sjeldent vi får nattesbesøk av barna våre med de gode sovehjertene sine. Jeg løftet opp dynen i mørket og lot den lille kroppen søke trygghet mot min, før vi alle tre sovnet igjen. 

Det kan ikke ha tatt mer enn noen få minutter før vi alle bråvåknet på ny, mens den lille vakre jenta vår dusjet ned seng og vegger med dagens måltider. Klokken var bare 00:30, så BT og jeg hadde ikke mer enn rukket å legge oss – tidlig tidlig morgen var det i hvert fall ikke. 

– This will be a long night!, stønnet jeg til Bjørn Tore, mens vi rengjorde sengen og la ut håndklær til neste tilfelle. 

Og slik fortsatte natten igjennom, til den lille jenta på morgenkvisten klynket :”mamma, det er tomt!” i mellom magens krampetak og prøvelser på å få ut mer. Jeg gikk ut av tellingen da vi for sjette gang kastet oss over bøtta ved siden av sengen, men gud for ei lita tøffing. Nattens verste mareritt var nok den første opplevelsen av å kaste opp, hvor hele favoritt pyjamasen med Elsa og Anna på ble utsatt for ulykken. 

To uker fra å være tre år gamle har omgangssyken for første gang slått til hos jentene, i hvert fall ei av dem, men da er det vel kanskje bare å vente på at nummer to også skal bli dårlig. 

Klokken 8 kom ei frisk og uthvilt jente inn på soverommet og vekket pjuska og meg. Ivrig fortalte den syke søsteren om nattens hendelser, men i mangel på å ha kastet opp selv, eller vært syk så er det ikke så lett å forstå hva omgangssyken faktisk er. 

– Jeg vil også kaste opp, mamma! 

– nei, jenta mi, det vil du ikke. Det er ikke noe gøy og ganske vondt. 

– Men eeen gang er det min tur til å være syk. 

– Ja, det er det nok, men jeg får håpe det er lenge til. 

Frøken pjusk har heldigvis kommet seg, og beholdt havresuppe, smoothie og kjeks i magen. 

Godt å ha en bestevenn hjemme å leke med <3 

– Speiltvillingene på Facebook –