hits

Dagen fr dagen...

... de har ventet p i s lang tid. 

 

P denne dagen for presis tre r siden kjrte jeg til sykehuset for ente gang i pvente av en ny svangerskapkontroll. Til tross for at jeg bare var i svangerskapsuke 32, var jeg allerede p overtid i tyngde og fylde. Med to barn i ett svangerskap er den vordene moren p hyde med terminklare mdre i uke 30. 


Bilde tatt samme samme dag, fr sykehusbesk.
 

Jeg vagget meg vei fra parkeringsplassen til sykehuset, men uten noen spesielle bekymringer. Faktisk hadde de to siste dagene vrt litt midre smertefulle enn tidligere. De jevnlige kontrollene jeg hadde er normalt for tvillingsvangerskap, og selv om jeg i uke 26 fikk se at livmorhalsen hadde begynt pne seg hadde den siden holdt seg stabil etter beskjeden og sengeleie i eget hjem. 

Selv om datoen var 12.04, s var dagen en fredag og ikke en tirsdag som i dag. Planene for helgen var flere, og jeg hadde gledet meg lenge til nettopp denne helgen. 

Under kontrollen kom den uventede beskjeden. Jeg mtte legges inn med det samme. Livmorhalsen hadde ikke bare en liten sprekk i seg, n var den helt pen,  og legen kunne kjenne hinnen av fostersekken til "tvilling 1" som hun s fint het p den tiden. 

Jeg var p langt nr klar for bli mamma, men det skulle jeg ikke bli heller, ikke riktig enda - fikk jeg beskjed om. Sykehusoppholdet skulle nettopp utsette fdselen, s lenge som mulig, og aller helst i fire uker. Men allerede den dagen fikk jeg en lungemodningspyte i tilfelle fdsel som ga en stl og m flelse i rompa i flere dager etterp. 

Etter litt overtalelse fikk jeg lov til kjre hjem, pakke med meg det ene og det andre til tidsfordriv og litt klr, vel og merke kun til meg selv, og ikke de to som l i magen og presset p. 


I sykehussengen med en voksende mage
 

Samboeren min ble med meg tilbake til sykehuset, og holdt meg med selskap ut kvelden. Da han dro presset trene p, plutselig flte jeg meg s forlatt, s alene p det sterile hvite rommet med den ene sengen i. Og der skulle jeg bo de neste ukene, tenkte jeg.

Jeg satte til slutt p en film p dataen, og sovnet da den var halvgtt. 

Svnen kjentes ut som jeg flt et sted mellom vken og sovende tilstand, som om jeg befant meg i det tidpunktet rett fr du sovner. Stadig lukket jeg opp ynene og kikket meg rundt i rommet fr jeg p ny prvde sove litt mer. 

Da klokken var rundt 3 p natten sto jeg opp og tmte den stadig fulle blren, som i sannheten ikke inneholdt mer enn noen f drper p den tiden. 

Kynnene jeg var s vandt med var sterke og langt hyppigere enn vanlig. Jeg ble liggende en lang stund da smertene stadig ble litt og litt sterkere. Jeg lurte lenge p om jeg skulle dra i den rde trden ved sengeenden, og flte i min desorienterte verden at jeg ikke kunne sprre om hjelp midt p natten. Jeg ville jo ikke vekke noen, eller vre til bry, og jeg enset ikke med en tanke at jeg befant meg p et sykehus med vken nattevakt for de ansatte. 

Omsiden dro jeg i den rde trden og noen minutter etter ble jeg overrasket av sykepleieren som kom inn blid som en sol, med klr og sminke p stell. 

Fdselen var i gang, men tte uker fr min egentlige termin. Derfor ble jeg satt p drypp som skulle stoppe det hele. 

Da klokken var halv seks, ringte jeg hjem til min kjre, og med ro i stemmen fortalte jeg at han kanskje burde komme tilbake til sykehuset.



Fdselen lot seg ikke stoppe, og i morgen klokken 11:54 og 11:56 for nyaktig 3 r siden kom Otilie og Olivia til verden. Mindre enn de fleste, men vakrere enn alle. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

 

3 kommentarer

Fin historie! N m jeg ogs snart f barn.

Takk for at du deler av deg selv, p en s fin mte her p bloggen. Jeg har selv en baby p to mneder og oppdaget bloggen din da jeg gikk gravid. Innlegget om TV titting var virkelig inspirerende. N som jeg er i permisjon og masse tid til lek og kos virker det nok lettere enn hvordan virkeligheten faktisk blir med barnehagebarn og jobb, men jeg tenker det er lov drmme om, og strebe etter ha energi til leke og aktivisere smen fremover uten bruke TV eller iPad som barnevakt for mye. M ogs legge til at du virker som en fantastisk mor <3

Hanne: Selv tusen takk, for en fin tilbakemelding :) Koselig tid du er inne i <3. Jeg var veldig bestemt p at tv ikke skulle st p summe da barna var mindre, men etter hvert som de ble litt strre, ble det lettere og lettere ty til denne hjelpen fra skjermen. Problemet var at over tid virket det mot sin hensikt, det var en stor bjrnetjeneste. :)

Skriv en ny kommentar