– Hjelp meg, mamma!

– Mamma!!, ropes det høyt fra etasjen over, med et etterfulg – Hjelp meg, MAMMA!!! 

Jeg hopper til og småløper de bratte trinnene opp til andre etasje. 

– Hva er det jenta mi? spør jeg og leter med blikket etter problemet

– Neii, ikke du mamma!! svarer en stemme oppgitt bortgjemt under en dyne. 

– Du ropte på meg, gjorde du ikke? spør jeg og lurer på om jeg må ta en tur til hørselkontroll. 

Inn kommer det andre barnet med flaske og utstyr til babyborn. 

– Jaa, jeg kommer nå! svarer henne i mitt tonefall 

Jeg småler stille for ikke å forstyrre mer i leken som mor og barn, og lister meg stille ned igjen. 

– buhuhuhuhu, mamma!!, kommer det fra oven. 

– Jaa, roper jeg for at det skal bære imellom gulv og vegger. 

Ut fra soverommet soverommet kikker to hoder ned på meg fra trappeåpningen. 

– Ikke duu mamma, Otilie er min mamma! 

– og Olivia er min baby, men det er bare på laaat! 

– Okidoki, men da får jeg sette meg ned å drikke kaffe jeg da 😉 

Livet som småbarnsforelder er ikke feil! 

 

9 kommentarer

Siste innlegg