hits

Sinneutbruddene

- Hva kan vi gjre da? Sa pappaen etter at datteren omsider ga slipp p raseriutbruddet hun hadde vist. 

- Jeg vet ikke, ikke s mye mer enn det vi gjr, med det er tft!, svarte jeg som denne gangen hadde vrt den av oss som sto i kampen, rene bar preg av et akutt tilfelle av tinitus etter all hylingen. 

- Kan hun ha ADHD? Jeg mener, hva var det egentig hun klikket for?, spurte han. 

- Nei, ikke hun har nok ikke det, for hun har en god konsentrasjon. Hun ble sint fordi hun ikke kunne ha med 17.mai flyta i senga, svarte jeg og gnidde meg i ansiktet. 

- Jeg skjnner bare ikke at hun kan bli s sint, det er jo aldri noen problemer med sstra!, sa han forferdet etter ha hrt p det kraftige sinneutbruddet. Det kunne ha var i 5 minutter, eller 30 minutter, jeg vet ikke, for hvert minutt fltes uendelig lenge. 

- Det kan du si, men du m ikke glemme at det var omvendt for bare en liten tid siden. Husker du?, sa jeg. 

- Ble hun andre s sint?, spurte han 

- De er jo forskjellige i sinnet sitt, men ja hun ble ogs s sint. Jeg husker jeg spurte om rd til hva jeg skulle gjre i den gamle barnehagen, s frustrert var jeg.  Det er nok en fase, men en tff en. Kanskje vi skal vre glade for at de ikke fikk den samtidig? sa jeg og lukket ynene. 


I gr kom artikkelen der jeg uttalte meg om "ett lett - og ett vanskelig barn" i VG. Det er stund siden jeg brakte opp temaet p bloggen, et tema som kan vre vanskelig for en mor snakke om. Hvem vil vel si at det ene barnet er det vanskelige, mens det andre er det lette?

Jeg ville slippe ut mine tanker om denne problemstillingen da rollene snudde, da den sinte av barna mine plutselig gikk over til vre den problemfrie. Rollene var byttet, og det enkle barnet viste sine flelser i aller sterkeste grad, noe hun enda gjr. 

st i et slikt sinne er noe av den tffeste med vre forelder, nettopp fordi s mange flelser blir spent i seg selv. Jeg opplever selv sinne, og frustrasjon, s blir jeg lei meg. Alle mine flelser som vil virke negativt prver jeg etter beste evne skjule, men det betyr ikke at jeg er spesielt godt til det. Jeg kan selv bli s sint at jeg bare fr lyst til g, la henne hyle i sengen til hun ikke orker mere. Fordi jeg ikke forstr, fordi jeg mener det ikke er noen grunn til utagere p den mten, fordi jeg selv ikke klarer tenke rasjonelt med det hylende sinte barnet ved min side, fordi jeg ikke klarer oppn noen form for kontakt. 

Det er nemlig det som skjer - det er umulig trenge igjennom sinne, og n henne. Utbruddet kan bryte ut av intet, og bli s sterkt at det er umulig f yekontakt, ikke hjelper det si noe med en rolig stemme, eller vise forstelse. Jeg har prvd alt dette, om igjen og om igjen, men med et barn som er s sint at hun ikke vet sitt eget beste s klarer hun ikke hre mine ord over hyligen, hun finner ikke blikket mitt fordi blikket flakker andre veier. 

Hun trur jeg er dum, og vil til pappaen sin, og med all sin vilje prver hun rmme til pappa. Men nr pappa str i sinne er det mamma hun skal til. For mennesket foran henne er en "dumming". 

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

S hva gjr vi?! 

Vi tar henne bort fra situasjonen, plasserer henne i rom uten forstyrrelser og setter oss sammen med henne. Hun prver rmme, men hun fr ikke lov nr hun er s sint. Bare nr hun fr igjen pusten og roer seg ned skal hun f lov til g fra oss. Men hun er sta, staere enn mange, og kjemper sitt eget sinne til hun til slutt er s sliten at hun strekker armene fram og kollapser i favnen til pappaen eller jeg som sitter der sammen med henne. Frst da kan vi snakke, frst da vil hun lytte, frst da klarer hun forst. Men p det tidspunktet er vi begge to ogs utslitt og triste, selv om vi finner tilbake i vennskap og kjrlighet der vi sitter og holder rundt om hverandre. 

Kanskje forsto hun at det var bedre snakke om situasjonen, enn bli s sint? Men nei, nye utbrudd skjer, og igjen m vi sitte hos henne til hun p ny kollapser av utmattelse, mens ssteren s stille p sidelinjen spr om vi kan lukke dren fordi hun fr s vondt i rene. 

Det er ingen enkel oppgave lse, men det finnes alltid en grunn, og den bygger p noe helt annet en den lille bagatellen som utlste avtriggeren. Kanskje var det bare en utslitt eller sulten kropp som ikke taklet motstand, kanskje var den flelsen av urettferdighet som kom til overflaten, kanskje var det et forsk p oppmerksomhet som gikk galt. Uansett hva det er som utlser et slikt sinne, s er det noe av betydning, som br tas p alvor. Uavhengig av hvor frustrendene og sint en selv kan bli av barnets sinne som vi ikke helt klarer forst i yeblikket. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

12 kommentarer

Jeg skal prve ikke gi "gode rd", for de fr man nok av i snne sammenhenger, men jeg vil allikevel si at det godt kan tenkes at mer av det dere sier enn dere tror kommer igjennom. Snn er det hvertfall ofte med sinte tenringer, at selvom de tilsynelatende hverken hrer eller bryr seg dyten om det som blir sagt, s er det en del som fester seg i underbevisstheten likevel, og hvertfall senere kan komme til overflaten igjen. Og som du sier kan det gjerne vre en fase, jeg syns du har fortalt om at du selv var ganske sint som barn? Eller hadde et brtt temperament eller hva jeg skal kalle det?

Jeg syns det hres fint ut at dere sitter hos henne jeg. En viktig ting med barn er anerkjenne hva de fler, selvom det kan virke meningslst at de fler akkurat det :P Det ble jeg litt bedre p da jeg jobba i barnehage, selvom det kan virke meningslst og nesten irriterende "sutre for det" eller "bli sint for datt", s er det viktig anerkjenne at "jeg skjnner at du ble sint, og at du syns det var urettferdig". Ogs kanskje komme med en forklaring p hvorfor det allikevel m vre snn, nr barnet klarer ta det inn :P Og det kan g an snakke med noen p helsestasjonen, hvis fasen ikke ser ut til g over :) Barn med adhd kan ha god nok konsentrasjon for oppgaver de enten syns er veldig spennende, eller ikke syns er s innmari vanskelige at det utfordrer tlmodigheten. Men jeg er enig i at det mest sannsynlig ikke er det. Det er jo som regel ikke det. Hun kan ogs vre hysensitiv, og som du selv sier er dette med utslitt, sulten, trtt, oppmerksomhetsbehov sikkert de mest sannsynlige forklaringene. :)

Dere er flinke, st i det, det vil bli bedre!

Stine: Det kan nok hende, men det vikrer ikke slik i yeblikket :) Jeg var selv sint som barn ja, helt sant.

<3

S utrulig flott at du skriver om ditta, har sjlv "bare" 1 liten gutt, men syns det er utrulig tft nr raseriutbruddene kjem.. 😕 Veldig bra skrevet m eg seie! 😊 👍 Er akkurat samme her at han hyler til han kollapser i armane mine 😣

"Nr du smiler til meg og snakker til meg uten sint stemme, s skal du f g." min femring har utrolige sinneutbrudd. Men til foreldrenes store fortvilelse s slr han ogs. Vi vet ikke hva vi skal gjre for f slutt p akkurat det. Men det flt over da jeg p 17. Mai satt med guttungen i fanget holdt ham stille fast til han roet seg etter at han sparka og slo meg fordi han fikk en time-out etter ha sltt noen andre.

"Det er ikke lov til ha favoritter." sier de. Jeg elsker begge ungene utrolig hyt, men jeg m innrmme at den som er enklest ha med gjre fr automatisk mer oppmerksomhet. Det er bare det at det endrer seg hver eneste dag for tiden.

Godt se at noen skriver det som det er :-)

Christine: Det er tft, helt klart. Kommen en hnd eller ett spark s gr jeg rett over i sint modus, det er bare ikke greit. Men uff, noen ganger fles denne kranglingen uovervinnelig. Ingen ting fungerer og frustrasjonen bygger seg opp :(

Heldigvis er det ikke daglig slike utbrudd, men som deg mener jeg ogs det er viktig snakke om det :)

Hei Stine

Syns det er kjempefint at du setter fokus p dette...

Vi har ei snelle som ble 3 r n p lrdag,og jeg har serist sett det svarte i ya hennes. sen kan et lite menneske ha s mye flelser? Har ogs tenkt ADHD vi..

"Din vilje ligger i min lomme", sa bestefar alltid til meg! Og mamma sier "hun er deg Mari, husk det!"

S... Alt er nok normalt skal du se:) De er bare 3 r...

Klem

Mari: De eldre har nok s rett s rett. Jeg kan huske hvordan mitt eget sinne tok over kontrollen p kroppen som barn, vel det vil si, jeg har da opplevd det sinne som voksen ogs, men heldigvis med strre kontroll over temperametet i dag enn for 20 r siden.

De er bare tre r! - Godt sagt <3

Jeg har ikke tlmodighet til raseri s jeg bare gr fra situasjonen. Vet at jeg blir s sint selv. En gang sto datteren min midt oppe i en skibakke og skrek av fulle lunger fordi hun ikke klarte g bortover med slalmskiene. Alts noe s meningslst bli S sint for. Jeg kjrte bare lenger nedover bakken slik at jeg s henne men hun s ikke meg. Da ble det sikkert flaut st der og hoppe opp og ned i sinne alene, for hun roet seg og kom etter :P Den gangen var det tydeligvis kun oppmerksomheten fra meg hun var ute etter. Det er utrolig vanskelig holde fatningen i slike tilfeller og dere er kjempeflinke som klarer det!!

litloo: Det er ikke lett net, men min erfaring er at det blir raskere bedre om vi blir der for henne selv om det til tider krever et lite overmot. Phuu..

Vil ikke at du skal tro at barna dine har Adhd, vil bare ppeke at du burde lese deg opp p diagnosen- fr du skriver det p en s stor blogg.

Det finnes nemlig flere undergrupper, uten konsentrasjonsvansker og uten aggresjon eller med begge.

Astrid: Jeg tror heller ikke det :)

Skriv en ny kommentar