Jeg er nødt til å gå ut med en felles takk til alle som har har brydd seg om de to siste innleggene rundt taushetsbrudd fra barnehageansatt, og kleskoding på barna mine.
Jeg har ikke ord, men jeg prøver allikevel å finne dem. At så mange så alvoret i dette, og at så mange viser et brennende engasjement er rørende. Det har rett og slett rent over av kommentarer, meldinger og telefoner de siste dagene.
Vedkommende som har ytret påstander over nett, har skrevet at h*n jobber med mine barn. Dette må ikke være et tilfelle, det kan også være en måte å uttrykke seg på som gir troverdighet og makt. Allikvel så handlet ikke denne tråden om meg og mine barn, som igjen gjør at det virker merkelig å skrive en slik kommentar ut fra fantasien.
Det er mange som har ytret at jeg må gå videre til ledelsen med dette, og jeg kan fortelle at alle ledelser for barn i barnehage er innvolvert i denne saken. Dette har blitt tatt så på alvort at jeg sitter med en følelse at hele kommunen jobber med det i dette øyeblikk.
Det var kjedelig å møte på en slik situasjon, og siden taushetsplikt er et så alvorlig tema, og kanskje viktigere i dag enn noen gang siden internett og virkelighet har smeltet over i hverandre, så ble jeg nødt til å ta opp diskusjonen. Selv om vi ikke vet om vedkommende faktisk er en ansatt som jobber med mine barn, eller en person som søkte oppmerksomhet, så vil uansett det viktige elemente nå fram og blir frisket opp. TAUSHETSPLIKT..
Fra å føle meg blottet, selv om anklagen ikke var verre enn at jeg kunne takle den alene, så føler jeg meg enda mer beskyttet nå. Det å høre hvor alvorlig ledelsen ser på dette, og høre hvordan de nå jobber med saken, viser hvor seriøse og pliktoppfyllende de som jobber med barna mine faktisk er.
Det viser viktigheten av å snakke ut når urett skjer, og ikke gjemme seg i det. Det viser også samhold, engasjemet og funksjonen de noske reglene har.
Takk for all støtte, og jobb!
– Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss
Det skulle da bare mangle, men veldig godt at ledelsen tar så godt tak i dette 😀 Stå på videre 😀
Jeg har mange ganger overhørt samtaler på bussen mellom helsearbeidere og ansatte som jobber med barn. De henger ut de de jobber med og snakker om det negative med både barn, foreldre og brukere. Jeg har også sagt ifra mange ganger, men blir som oftest kalt overfølsom, bitch eller drittkjærring som legger seg bort i andre sine samtaler. Jeg takler det, men Trondheim for eksempel er ikke en stor by, og hun som er sliten mor til et utagerende barn kan føle seg værdiløs om hun overhører slike ting på bussen. Det skal ikke komme fra ansatte. Foreldre kan vi ikke styre, men ansatte bør finne seg en annen type jobb om de ikke klarer å holde kjeft.
Jeg har selvpålagt taushetsplikt i min jobb som behandler. Og tar den svært alvorlig. Det handler om andre menneskers privat liv, og jeg går ut ifra “Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot det.” ergo, ikke gjøre noe som jeg ikke ville likt selv.
Uansett. Jeg tror også på at alt har en mening, og ingenting er tilfeldig. Så kanskje var det meningen at nettopp du skulle oppleve dette, fordi du er mentalt sterk, du har et reflektert syn på livet og omgivelsene, og du er flink til å ordlegge deg. Det er viktig at det blir satt lys på slike saker. Mest av alt for at mennesker som opplever det samme skal tørre å si fra. Så det kan forklares hvor alvorlig dette er. De kampene du tar blir tatt på en seriøs måte,med gode formuleringer og gode poeng. Du er utrolig flink til å legge fram dine meninger på en saklig måte. Og jeg blir virkelig glad når du tar opp en ny sak 🙂
Så bra at du blir tadd seriøst! Ikke bare av leserne dine men av kommunen og som kanskje er det viktigste!
Det var jo ikke en så ille ting å si av vedkommende, men at den personen kan skrive noe slikt viser hvor lite seriøst vedkommende tar sin taushetsplikt.
Det var fint å høre at det blir tatt på alvor! Lykke til! 🙂
Håper alt ordner seg for dere! Kjempe bra at de tar dette på alvor☺️