hits

En frisk Dronning



S utrolig mange har etterspurt Dronninga i det siste, s i dag fikk jeg ta med meg kamera de 200 meterne til nabogrden. Jeg har Dronninga enda, selv om hun ikke har stukket hodet innom her p en stund. N er det ikke lenge fr vi kan feire fem r sammen, eller 6 om jeg tar med det ret jeg jobbet med henne, men ikke eide. Tenkt at hun alt er 13 r! Jeg som fremdeles trur hun er 7! 

Det ret Dronningen var drlig var tft for min del, og mye forandret seg. Jeg har siden 11 rs alder vrt en hesteinteressert jente, som har brukt s mye tid i stallen som mulig. En syk hest dro hestegleden ut av meg, for jeg visste aldri hva jeg kunne vente meg, og s fort jeg trudde vi var p bedringens vei var det en ny runde med daglig veterinrbesk, smerter og sterke medisiner.. 

Da jeg var 16 r avlivet jeg min fste hest som flge av sykdom, og selv den dag i dag kan jeg angre p det valget jeg overlot til andre voksene. Hvilken rett hadde jeg til bestemme over hennes liv? Kanskje ville hun fungert om jeg bare hadde behandlet henne en gang til.. Jeg vet jeg ikke kan tenke slik, og hadde jeg fortsatt kjempe for en hest jeg fikk gratis fordi hun ikke var frisk s hadde jeg nok mistet interessen enda tidligere. 

Jeg fler jeg gjorde alt jeg kunne for f Dronninga p beina igjen, og f henne frisk, uten at noe ga et positivt utslag. Da Dronninga i tillegg slapp fosteret som til slutt ble vr lsning p gi henne en pause, var det som om siste hp debbet ut av meg. Skulle jeg fortsette betale i dyre dommer for en hest jeg ikke hadde glede av, en hest jeg ikke fikk trent med? Salg ville vrt utelukkende med den historien hun har p seg, kanskje kunne det finnes et annet hjem jeg kunne gitt henne til.. Eller avliving? 

I stedet satte jeg henne p beite med de andre avelshoppene, hvor hun dag ut og dag inn gikk p store uteomrder sammen med flere andre hestevenner. Det var ikke lengre unna enn at jeg kunne se henne fra stuevinduet, og stadig gikk jentene og jeg ned med en gulerot i hnda. 

"glemme" henne p beite hvor hun fikk 24 timer stimulig p det syke beinet var det som skulle til for at Dronninga fikk tilbake det beinet hun hadde fr den frste infeksjonen blste det opp til trippel strrelse. 


 

Jeg har til tider hatt drlig samvittighet for at hun bare har sttt p beite, men tenker jeg to ganger s er det ikke hesten det er synd p. Hun har ftt leve det siste ret som en fri hest, i flokk, med vann, mat og trygge omgivelser rundt seg. 

N er henne frisk, og denne sommeren starter opptreningen. Ambisjonene er ikke der de var, jeg drmmer ikke lengre om konkurranser, og jeg stoler ikke p at hun vil holde seg frisk livet ut. Men jeg kan hpe at vi en dag kan bli det paret vi var, og at hun en dag kan bre mine barn p ryggen. For da er hun igjen en del av meg, selv om planene har endret retning. 

Det gr ikke an gi opp denne hesten, som kommer i lett trav mot meg nr hun fr ye p meg. <3

 

4 kommentarer

S godt hre :) Og s fine bilder :) Det fineste er at du er usminka :) At en toppblogger "trr" vise seg helt naturlig i sosiale medier. Det som egentlig er det mest naturlige i verden, men som de frreste gjr av ulike rsaker. Dessverre. Jeg fler meg mest vel med sminke (bruker stort sett bare mascara), men jeg er ofte i barnehagen/butikken/osv, uten sminke :) Jeg tror det er veldig sunt for bde en selv, barna og resten av samfunnet :)

Cathrine Narum: Tusen takk :) h, s fint at da la merke til det. Jeg som deg fler meg mest vel med sminke, men samtidig er det et ork noen dager, s da kan jeg like gjerne la sminken st urrt i skapet :)

P desse bildene ser man at du ligner p de to ste snuppene dine♡

Christine: Morsomt :)

Skriv en ny kommentar