“Se min kjole..”

– Mamma, kan vi synge “se min kjole”
– Det kan vi vel, vennen. Hvilken farge vil du vi skal synge om? 
– Lilla mamma! LILLAA! 
– Lilla ja! Den er egentlig ikke med, men vi kan jo dikte opp en ny. 
– Jaa! 

” Se min kjole, den er veldig lilla, alt hva jeg eier det er lilla som den. Det er fordi jeg elsker fargen lilla, og fordi Olivia er min venn” 

De to vakre øynene til Olivia sperret seg opp sammen med et gedigent smil da jeg fortale at hennes Daisy Dress var ferdig. Hun stilte ikke et spørsmål, hun skulle prøve den med det samme – Og jeg, jeg nyter at mitt barn blir så glad for et nytt plagg jeg har sydd. Jeg tenker at jeg må glede meg over det så lenge jeg kan, for slik som tiden flyr så skjønner jeg at om alt for kort tid så er det ikke mammas hjemmesydde klær som gjelder. 
I verste fall vil de føle det flaut å gå rundt i noe som er hjemmesydd, men jeg håper at selv om jeg hylte etter merkeklær “fordi alle andre hadde det” allerede i 6. klasse, så håper jeg så inderlig at jeg kan snu tanken om klær til mine barn. 

Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste! For tenk om jeg hadde klart å printe inn i hjernene til mine barn at det er mye mer stilig med noe som er skreddersydd og unikt, fremfor å gå rundt i det alle andre har, bare fordi det er det alle andre gjør. Men ungdomsårene er ikke lette, og jeg frykter allerede det verste slik motebildet har blitt i dag. 

Jeg gikk jo ikke rundt i mammas hjemmesydde klær selv, men så kan jeg ikke huske at hun spurte om hun skulle lage noen til meg heller. Unntaket var ballet i 10.klasse og ballet i 3.klasse videregående. Da bært jeg to hjemmesydde kjoler av mammaen min, og jeg er sikker på at jeg var stoltes av dem alle, over de fantastiske kjolene mine.  

Så noe satte spor i meg, og det er vel kanskje derfor jeg for tre år siden bestemte meg for å lære hvordan en symaskin kan trylle fram det ene plagget etter det andre. 

Jeg har forelsket meg så mye i denne kjolen, at jeg faktisk vurderer å sy en til meg selv også. Hva tror dere om det? 🙂 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

31 kommentarer

Siste innlegg