hits

Hvem er du i din lille kropp?

Jeg hadde ikke rukket sovne fr jeg hrte tre snufs, etterfulgt av tramping langs tregulvet.  Skrittene fomlet i mrket fra soverommet ved siden av og ut i den lange gangen.

- Jeg er her, ld min stemme igjennom dren til barnet i mrket.

Dren pnet seg, lyset fra mneskinnet reflektere inn igjennom vinduet og lyste svakt opp pningen til gangen der et 94 cm hyt menneske med bustete hr stoppet et lite sekund.

- Mamma! Sa hun med en stemme myk og lengtende fr to grtkvalte sukk presset seg igjennom leppene.

Hun krabbet opp fotenden av sengen i det jeg pnet dynen for slippe henne inn i varmen. Tett inntil min kropp la hun seg med hodet p brystet mitt og en arm rundt midjen min. Jeg trakk henne enda nrmere, s nrt at jeg kunne kjenne hennes hjerteslag smelte sammen med mine, s nrt at jeg kunne puste inn lukten av det bustete hret. Jeg plantet et lett kyss i pannen da ynene hennes falt igjen.


Hvem er du i din lille kropp, mitt barn?

Det var en gang da hun og jeg var ett. En gang da jeg kunne kjenne hver bevegelse hun gjorde, en gang jeg kunne lytte til min egen magen for hre hennes hjerteslag. S kom tiden etterp, hvor hun og jeg skilte lag. Allikevel hrte vi sammen  slik som en positiv og nagativ ladning trenger hverandre for skape energi. Alene ville de bare vrt et hplst tilfelle, men sammen kan de gi lys og varme.

Der jeg l i sengen inns jeg at alt det var lenge siden, at vi ikke lengre var n organisme som var avhengig i hverandre.  Kun da mrket hadde tatt over dagens lys, kun da en ond drm vekte min datter, kunne vi igjen vre ett.

La deg for alltid ske denne tryggheten hos meg, hvisket jeg ut i mrket, til mitt sovende barn.

For da solen igjen traff bakken p vrt land, visste jeg at hun og jeg ikke lengre var vi, men hun   og   jeg. Om morgen var hun ikke lengre bare mitt barn,  men et selvstendig lite menneske p tre r som kunne ta p sine sko selv, og som for hver dag utviklet sin helt egen personlighet.

Kanskje var det de stadige nye personlighetsyer som fikk yeblikkene til virke s annerledes, s fremmede. Og hver dag stilte jeg meg sprsmlene, nr lrte du, hvor og hvordan?

 

Jeg spr igjen,  hvem er du i din lille kropp? Jeg trur jeg kjenner deg bedre enn deg selv, men jeg innser stadig at du tar makt over egne tanker og meninger. Jeg kan f yeblikk hvor jeg fler avstand til deg nesten som en fremmed, og jeg forstr at du bare s vidt har begynt den evige ferden med bli et menneske med en helt egen personlighet. Jeg kan bare henge p som best jeg kan, for er det ett menneske jeg vil kjenne, s er det deg.

La meg for alltid vre din trygghet, venn og mamma!

- Stine Skoli - 
 


- Speiltvillingene p Facebook - 

26 kommentarer

s stt bilde, og fint skrevet <3

Hege Kristin: tusen takk <3

Vakkert 😊. Nyt slike stunder! Klem fra tenringsmor

Anonym: tusen takk, det nytes <3

S utrolig nydelig skrevet! <3

Ha en riktig fin kveld <3

Anonym: tusen takk <3

Hei :)

Jeg s p snapchat-video av O&O og deg n nettopp, nr de hadde p prinsessekjoler. Jeg synes de ikke er s like som de var da de var mindre. Hadde lett lett forskjellen p dem om de hadde gtt likt kledd :) Og herregud for noen ste jenter du har alts. Og yevippene 😍😍😍😍

Anonym: tusen takk :) det er nok ynene som ser, noen ser lett forskjell andre synes de er kliss lik.

Sukk...mtte trke en tre n! S utrolig vakkert skrevet, kjenner jeg er ndt til snuse litt ekstra p gullungene mine som ligger og sover n! Tusen takk for fin lesing! Ha en fortsatt fin ferie!

Eileen: s koselig hre <3 tusen takk!

wow! S nydelig, ekte og sinnsykt godt satt ord p! Kjenner meg snn igjen 😊

S koselig <3 Man trenger slike kosestunder. Jeg husker frste gangen jeg tenkte at Olivia ikke bare var min datter eller min baby, men hun var faktisk seg selv ogs. Et helt levende menneske som bare var seg selv!

Cathrine Narum: det er en rar tanke :)

Fineste og sanneste jeg har lest p lenge!

Hei! M bare si det at tvilling jentene dine er noe av det skjnneste jeg har sett, de er virkelig til spise opp og smelter hele hjertet mitt!! hper du virkelig er stolt av de for det har du all grunn til, vakre barn og vakker mor. Du har vrt heldig. St p videre, nsker deg all lykke i livet og med barna.

Klem Emilie (18)

Emilie: tusen takk, jeg er s stolt en mamma kan vre :)

S utrolig rrende skrevet.. Med en gutt p tre r forstr jeg s altfor godt hva du mener. Man har av og til et behov for lime dem til kroppen sin. Samtidig er det er privilegium og en glede og se dem bli egne, selvstendige mennesker med MYE egen vilje ;) :)

Ha en fin ferie videre <3

sc: tusen takk :) helt enig <3

Den teksten likte jeg! Veldig koselig skrevet. Jeg gleder meg til den dagen jeg forhpentligvis blir mamma og fr kjenne p morsflelsen selv. Den virker s mektig. Du er heldig som fr alt gange to.

Cathrine: <3 Tusen takk :D

Ah fadern alts. Sitter og ammer med trer rennende nedover kinnene mens jeg leser dette. Bde gruer og gleder meg til hun blir stor.

Andrea: h <3 S herlig <3 Det er bare glede seg over hver dag :)

S sinnsykt godt skrevet! Jeg har fulgt bloggen din lenge n, og jeg m si at jeg merker du er blitt bedre til skrive enn da du begynte. Men dette kunne for meg vrt skrevet av en vellykket og erfaren forfatter. Det var virkelig kjempebra skrevet!

Rikke Sofie: S utrolig hyggelig :) Det er veldig morsomt bla tilbake i arkivet, det har skjedd noe p skrivefronten de siste tre rene :D

Skriv en ny kommentar