Siste 24 timene

Nå har jeg kommet hjem i sofaen, og sitter som et slagt. Følelsen av å ha løpt maraton med vonde sko er å kjenne på kroppen, og de alt for mange vannblemmene Københavnsturen har gitt meg (og resten av jentene). Vi må ha lagt bak oss flere mil på de tre døgnene, spist for dobbelt så mange som vi var, og sovet halvparten av det vi burde. Men for en tur! 

I går var vi på Beyoncé kosert, dronningen leverte som alltid, og flere ganger tok jeg meg i å stå og gape av begeistring! For en stemme, for en kropp, for noen dansemoves, for ei dame, for et show!

Vi kom oss ikke i seng før halv 2, og 05:20 ringte alarmen min for at jeg skulle komme meg til flyet hjem kl 8. Jeg trur jeg aldri har opplevd å måtte ta sats med øynelokkene for å få åpnet de, så det ble en “første gang” i dag.

Om det var verdt min slitene kropp? HELT KLART! 

Stine reiser alene – gikk bra helt til jeg kom til Gardemoen. Der la jeg i fra meg lommebok på flyet, noe jeg kom på rett etter jeg hadde gått av. Jeg rasket i vei til hjelpeskranken, og kjente verdens største lettelse da damen fikk sporet opp lommeboka som hadde havnet på gulvet under føttene mine. Men å få lommeboka tilbake var ikke like enkelt som å finne den.. Da ble jeg nemlig nødt til å vente til den havnet på hittegodsskranken FEM TIMER SENERE!!! Jeg fikk bokstaveligtalt panikk, siden jeg skulle være i Oslo halvannen time senere på jobb. Snakk om å bli hjelpesløs alene på en flyplass uten penger. 

Damen bak skranken kunne jeg fem minutter senere tilbe! Etter en lang forklaring med panikk i stemmen, tok hun beina fatt og hentet lommeboka mi. Jeg kunne kysset henne opp og ned, og jeg håper virkelig karmaen slår tilbake på henne. 

Vel fremme i Oslo møtte jeg fire andre herlige bloggere, Villapaprika, Pappahjerte, Konatil og CasaCaos som nå alle er klare for å anmelde en filmpremiere som kommer til fredagen. (les: GLED DERE!)

Siste 24 timer fra snapchat: Stinetuss


Dette har vært den mest magiske, morsomme og slitsomme (på den gode måten) helgen jeg har hatt på lenge. Så, for ikke å glemme; lykken av å se igjen mine fine to små toppet hver celle av kroppen min. 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg