Dere vil ikke tro, hadde jeg tenkt til å starte denne setningen med, men av dere som har barn så vet dere, hvilken sinnsykt fantastisk følelse jeg har nå etter at barna la seg som to tente lys og sovnet før jeg listet meg ut av soverommet. Det føles som jeg ikke kan huske sist det skjedde. 

Det har nemlig vært noen heftige døgn, med mye frustrasjon, slitenhet, sykdom og sinne i kroppene til to barn og denne moren. “Mens vinden uler som verst er det ikke lett å stå oppreist”, men så kommer man seg allikevel igjennom det. Og jeg spør meg selv: Hva har man ikke naboer til! Men ikke alle naboer er som våre, som leser bloggen og ber et slitent mammahode til ferdiglaget middag for familien. Amen! 

Stavelser og hodefoting 

En av de mange aktivitetene jeg satte i gang denne dagen for å sysselsette to barn nok til ikke å gå i tottene på hverandre, var tegning. Jeg prøvde å jobbe ferdig et søm-mønster, men måtte fort gi tapt og fokusere på barnetegninger i stedet. Det var helt greit, faktisk helt utrolig koselig og moro. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jentene har nok arvet gleden i å tegne fra meg, jeg liker i hvert fall å tro det, for da har de mange fine tegnestunder i vente. Det er i hvert fall noe spesielt med tegning, de kan bli sittende i evigheter mens fantasien løper løpsk. Noe verken pusling eller perlig gjør for dem. Det er helt klart noe godt som kommer ut av den ekstra tiden vi har fått sammen nå på grunn av vannkoppene. 

Otilie har skrevet navnet sitt helt alene for første gang i dag! Jeg som trodde Olivia var hakket lengre på bokstavfronten, men jeg så i dag at de antageligvis er på relativt like stadier, og at drevenheten kun handler om hvor de to har fokuset i tegneøyeblikket. 

De kan ikke lese, eller få bokstavene til å ha mening sammen, for dem er bostaver kun en bokstav, men mange av dem vet de godt hvem er. Jeg satte meg ned ved siden av Otilie i dag, da hun var ivrig etter å lære, jeg spurte om hun kunne tegne en O, så en T, en I, en L og en E. Hun kunne de alle sammen. Jeg satte opp seks ruter, og spurte på ny: kan du tegne en O i denne ruten? Det kunne hun, så jeg fortsatte til alle rutene var fylt ut med den skjønne blaningene av bokstavene: O T I L I E

– Vet du hva du nettopp har skrevet? spurte jeg 
– Nei, svarte hun, for O står for Otilie, T står for Tyra, I står for Inger, L står for tante Line og E står for Ella. Hvordan kunne de bokstavene egentlig bety noe annet? 
– Vil du jeg skal lese det for deg? 
– Ja! 
– Det står Otilie, sa jeg sagte mens jeg dro fingeren over hver bokstav til stavelen lød navnet hennes. Hun satte opp det største smilet jeg har sett siden vi var på vei til dyreparken. Så jublet hun og klappet så høyt i hendene hun kunne mens hun startet å le. En latter som fikk tårene i øynen mine til å presse i tårekanalene, en latter som ga en varm og behagelig grøssning nedover ryggen min. 

Om ikke så stort, var det det største for henne, det største for meg. Så stolte vi begge ble av de seks boksavene som sto pent og pyntlig etter hverandre. Litt på skakken, men så helt perfekt. 

Jeg klarer så klart ikke å snakke for mye om ett barn uten å ta med hun andre. I dag var ikke interessen stor for å tegne bokstaver, til min glede siden jeg da kunne sitte fokusert med Otilie. Olivia trengte å slippe løs fantasien, og jeg må få vise tegningen hun har hegt på veggen. (Dere som har fulgt meg på snapchat, har allerede sett den lille jenta mi tegne strek for strek et lite hodet.)

Olivia har tegnet seg selv, og en liten baby ved sin side, samt en regnbue på si. Selv har hun laget et nydelig rundt hodet, med to øyne, en liten nese, en munn på skjeve, to ører der de høre hjemme, litt hår har hun og fått ned… Og så klart, to bein til å gå med.
Nei, det er ingen hals! Med en oppgitt stemme fikk jeg den klareste beskjed: “Det er bare bein!” 

Hodefoting er i gang, og jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen. Hvor gøy er det ikke å være med på lærereisen til sine barn!   

Og tegning er tross alt min første lidenskap jeg kan huske å ha hatt. 

To av mine tegninger fra SFO- alder. 

– Speiltvillingene på Facebook –