hits

Jeg vil ikke du dra, mamma!

- Barnehagestart skal bli alfa omega for barna og mammaen n. Nr den omsider kommer, vil jeg antagelig ikke levere de og savne de nr jeg ikke kan se de. Akk ja, det er vel fint kunne savne hverandre litt. Skrev jeg for knappe en uke siden. 

De to sm spiste frokosten i en rasende fart, totalt ulikt dem, de var klare for treffe vennene sine igjen, klare for mte de gode omsorgspersonene som har vket over dem, trstet dem og lrt dem det siste halve ret fr sommeren satte i gang. De var klare for sin frste dag i barnehagen etter 6 uker med ferie.  

Men entusiasmen var ikke helt p samme blgelengde, og da snakker jeg ikke om meg. Det var en liten skjelving i stemmen til ei av jentene da de begge ropte; "Ja, barnehagen!" En liten skjelving av usikkerhet. Den samme skjelvingen som har kommet hver gang mamma m reise bort fra henne. De er forskjellige der, mens hun ene knapt har tid til si ha det, klynger hun andre seg om kroppen min slik en kveleslange kveiler seg om sitt bytte, i frykt for miste et av sine lisvndvendige behov. 

- jeg vil ikke du skal dra, mamma. Sa hun da vi hadde parkert bilen ved barnehagen, men ble s avbrutt i samtalen da jentenes ene oldefar kom ut av butikken foran oss med en nykjpt tranflaske i hnden - det er derfor han holder seg s sprek ja, tenkte jeg med et smil da han kom gende mot oss.

- Heeei, oldefar!

.. 

Samtalen ble p ny tatt opp, da vi var p plass i barnehagen. Stadig med mer panikk i stemmen. 

- Jeg vil ikke du dra, mamma! 

- Jeg skal ikke dra fr jeg har blitt med dere ut, og sagt et ordentlig hadet til dere. Du trenger ikke vre lei deg, jeg er jo her n. Sa jeg for prve roe ned den voksende uroen i kroppen hennes. 

Omsider ble vi enige om vinke til hverandre ved porten alle sammen, slik at hun slapp taket i meg, og lot meg g ut til den andre siden av gjerdet. Jeg smilte mitt strste smil og vinket ivrig med begge hender. Begge to gjorde det samme, men for hvert skritt jeg tok bakover endret den ivrige vinkingen seg. Hun ble ikke panisk og skrek etter meg slik hun har gjort tidligere. Nei, denne gangen ble vinkingen mindre og mindre til den til slutt stanset, og ansiktet gikk fra og smile med hele seg til bli fordreid i det ansiktet som rivet ett mammahjerte i fillebiter. Det var kun tristhet i hele det vakre fjeset, mens ynene begynte sin treproduksjon og et hikst fant veien ut igjennom leppene med en skjelvende etterdnning.

Jeg ble ndt til snu meg, slutte  se p ansiktet til mitt barn fr mine egne trer startet trille. Jeg mtte stoppe meg selv i se inn i det triste, stoppe meg selv fr jeg endret retning p gangen og gikk fremover for ta henne med meg hjem igjen. 
Jeg sudde meg, men det var allerede for sent stanse fuktigheten som begynte stige i ynene. Etter noen bestemte ptvungede steg fremover tok jeg en kikk over skulderen. Der s jeg mitt barn i en trygg omfavnelse av kvinnen som kjenner de som godt. Den eldre kvinnen som jeg en gang kjente like godt, og som jeg mang en gang har skt trygghet hos. 

Med ett kunne jeg omfavnet damen for jobben hun en gang for mange r siden valgte ta. En barnehageansatt med uendelig kjrlighet for de mange barn hun har tatt under sin vinge. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

4 kommentarer

Jeg kjenner meg s godt i det du skriver! Tft g, men det gr jo bra nr vi er ute av syne! Har barna dine skiftet til sin frste barnehage igjen?

Marit: Uff ja, og heldigvis har du rett :) Neida, de er i den barnehagen de "hrer til" i forhold til skole senere. :)

Her begynner yngstemann i barnehagen i morgen. Blir spennende se hvordan han reagerer nr tilvenning er over og mamma skal g.

Eldste ga meg bare ett slapt ptvinget vink og "hade'a mamma" nr de voksene spurte om hun ikke skulle si hadet, fr hun lp inn i avdelingen sin.

Hun var nesten tre nr hun startet og lillebror er snart to.

Tror det blir vrst for mamma 😂

Camilla: Alltid verst for mammaene tror jeg :) Lykke til med barnehagestart :)

Skriv en ny kommentar