Den evigvarede krangel

– Jeg er førstemann!! 

“Må dere kanskje en tur på toalettet før vi reiser?” spurte jeg, og ikke før jeg var ferdig med det siste ordet var det som om jeg hadde ropt: “FØRSTEMANN! KLAR , FERDIG, GÅ!!” De to spurtet om kapp med hyl og knuffing, den ene ikke noe raskere enn den andre, så kun på grunn av innersving var det en som kom først fram. Buksa var ikke så lett å få av, så hun andre tok igjen den evige kampen – først til mål! Hun hoppet opp på toalettet, mens søster med buksa på knærne hylte i sinne – for hun var først! 

I barenhagen var de begge kledd klare for å tre på skoene og reise hjem, “Jeg er førstemann ut!” Sa hun og rasket på seg skoene, “Neeeeei, JEG VIL VÆRE FØRST!” svarte hun andre mens hun febrilsk dro fram skoene i et forsøk på å ta igjen søster. 

“Er det noe de krangler mye om?” Spurte barnehageansatt. Jeg kikket på henne mens jeg rynktet øyenbrynene som ga meg et oppgitt uttrykk. “Det er det de krangler om! Hele tiden..” Svarte jeg. 

“Førstemann til porten” Ropte hun som var nærmes porten, og i det hendene smalt inn i gjerdet slik at det skranglet i metaller, sa hun med en hånlig stemme til sin søster: “Jeg VANT!” “Hei, hei! Det er ingen her som har vunnet, for det var ingen konkurrasne å treffe porten først. Jeg synes heller ikke det er ok å bruke en slik stemme!” Sa jeg irritert og oppgitt på samme tid. “Men jeg var først!” Sa hun og kikket opp på meg, “Ja, det var du, en må jo være først, men du trenger ikke konkurrere om det.” 

Middagen var skrapet av tallerknene, i alle fall hos oss voksne i hus. “Det er på tide med en dusj” sa jeg til de to jentene som hadde pirket litt i maten, men griset mest. “JEG FØRST I DAG MAMMA!” “NEI, JEG FØRST!” og så fortsatte de velkjente unotene av sure miner mellom de to jentene. “Stopp! Hvorfor må dere alltid krangle om å være førstemann? Det har jo ingenting å si.” sa jeg med hevet stemme for å overdøve deres bråk til hverandre. “Olivia var først sist gang, det er meg i dag!” “Nei, Otilie var først sist!”. “Stopp! Jeg husker ikke hvem som var først til en hver tid! Så da får vi elle som alltid. Elle, melle, deg fortelle.. du er ute” Sa jeg og pekte. “Taperen” av førstemann-konkurransen kastet seg hylende ned i bakken.. – Den evigvarende krangel! 

“Sånn jenter! Da er det klart for tannpussen!” Sa jeg til de to jentene som satt og tegnet litt etter dusjen. Ikke før jeg var ferdig med siste ord fløy fargestifter og ark til alle kanter, og stolene gikk nesten over ende i det de for ente gang den dagen satte igang sin førstemann-konkurranse, og de spurtet mot badet: “JEEEG FØØØRST!!” Etter fulgt av tårer og sinne hos “taperen” av førstemann konkurransen. 

“STOPP!! NÅ ER DET NOK! Det finnes barn, kanskje et barn på 3 år som heter Olivia eller Otilie, og hun har kanskje ikke en gang et hus og bo i, heller ingen tannbørste. Skjønner du ikke hvor dumt det er å bli sint for ikke å få rene tenner først?!” 

“JEG VILLE VÆRE FØRST!” 

Det er like før denne mammaen setter opp skjemaer rundt om i hele huset, slik at jeg alltid kan huske hvem som gjorde hva først til neste gang. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

29 kommentarer

Siste innlegg