hits

Jeg ser dere

Jeg lo med da kvinnen spkte med at det antagelig kom til bli en slitsom juleferie med smbarn i hus. Selv om jeg ikke flte det p samme mte, er det noen ganger mer passende bare vre enig, og spille med, enn drfte og motbevise.

Men jeg tenker stadig at det er rart hvor raskt vre barn kan skifte fra vre de vakreste yngstige personene som hver fiber av kroppen vr tiltrekkes av til bli de rene sm monster. Men enda rarere er det hvor raskt vi glemmer de sm yeblikkene der monsterbarna kommer til sin overflate. Og p ny elsker vi de som en flaske vann etter omgangssyken. S hvorfor grue seg til de slitsomme yeblikkene, nr de blir glemt p brkdelen av et sekund, mens de hyggelige minnene som det blir mange av i en juleferie printer seg inn som gode minner. 

Med blodig alvor i stemmen fortalte jeg min samboer "Jeg fler at jeg konstant lper etter tiden, uten at jeg noen gang rekker ta den igjen. Dagene bare forsvinner, og p et vis s henger vi p, men det er bare s vidt. Som om solen og mnen tvinger oss til komme oss igjennom de tidfaste rutinene" 

Det var akkurat derfor jeg trengte juleferie. Jeg var ndt til stoppe opp, jeg var ndt til ta igjen tiden og komme ajour. 

"Har du lagt merke til det nye uttrykke hun lager nr hun forteller noe?" spurte jeg min samboer, mens vi ved siden av hverandre betraktet den ene datteren vr som fortalte med full innlevelse en historie til sin sster. "Ikke fr i gr" sa han og etterlignet uttrykke med sine trekk som vre barn har avret. "Samme her. Det virker s fremmed, som om hun har vokst uten at vi har lagt merke til det!"

Og kanskje hadde hun det, for nr kunne vi sist gi vr fulle oppmerksomhet til barna uten et titalls av forstyrrelser som flger hverdagslivet; oppvasken som m settes inn, en vaskemaskin som piper at den er ferdig. Middag som skal lages, en hund som m p do... Alltid er det noe som svirrer i tankene, alltid er det noe som forstyrrer slik at vi blir hengene etter, uten  riktig flge med p det som skjer rett foran nesa vr.

Jeg ga slipp p noen oppgaver, s spurtet jeg det jeg hadde, og da 24. desember sto p kalenderen, hadde jeg tatt igjen tiden for frste gang p lenge. Jeg kunne vre tilstedet mentalt. For nr alt kommer til alt, s spiller det ingen rolle om du er tilstedet fysisk om tankene er at annet sted. 

Jeg pnet opp ynene, og der foran meg kunne jeg se dere: 

- Jeg ser dere, for alt dere er verdt


 

4 kommentarer

N har jeg vrt mamma i et halvt r og jeg har mye lre om meg selv og mammarollen, men det jeg har funnet ut i det siste er at det er min skyld nr jeg blir sint og frustrert. Han lille vil jo bare si fra om at noe er galt, eller noe annet han vil. Det er jeg som fler stress over at det er noe annet som skulle vrt gjort eller at tankene mine er et annet sted. S da prver jeg tenke annerledes nr jeg blir sint og frustrert :) prver i alle fall..

Uansett det er s godt bli minnet p at vi m se hverandre litt mer, som du sier :) nsker deg alt godt i det nye ret. Tenk s mye som skal skje med barna vre i lpet av ret! Om et r er de s mye strre <3

Sara: En ting er i alle fall sikkert, man blir aldri utlrt i mammarollen :)
Tusen takk, en godt nytt r nskes til deg og dine ogs :D Ja, tiden flyr s alt for fort!!

Jeg mtte spise disse ordene igjen i dag morges. Etter en hard natt hvor han sov maks en time av gangen kjente jeg frustrasjonen boble inni meg da han ikke ville slutte lugge.. men snn er det vel da :) plutselig er det glemt igjen ;)

Ssra: Heldigvis blir det glemt, men slite netter er virkelig drepen p alt som heter tlmodighet og forstelse <3

Skriv en ny kommentar