I løpet av dette fremdeles tidlige året, har vi hatt flere sykedager med jentene enn de har hatt deres første 3 leveår tilsammen. Det har ikke vært alvorlig, bare lette virus som har strøket forbi igjen og igjen. En runde med oppkast og 48 timer hjemme, så den andre neste uke, så et nytt virus uken etter, og slik har det fortsatt.
Det betyr også at jeg har sett jentene spesielt mye dette året, verdifull tid, men i dag tenkte jeg: “hva er det som skjer!?” Da vi nok en uke måtte starte dagen hjemme med sykedager. Jeg henger etter i det jeg skal gjøre, og jentene begynner å kjede seg på sykedagene. Jeg velger å holde de begge hjemme selv om det bare er ei som er syk av gangen, det er rett og slett fordi de har så godt selskap i hverandre, at sykedagene går litt raskere når de er to.
I dag, da vi startet dagen med en disneyfilm i sofaen, ble jeg liggende å kikke på de to skjønnhetene som står meg så nært til hjerte og tenke på dette rare fenomentet med tvillinger. Jeg gjør ofte det, og det er vel like naturlig som at jeg kan gruble lenge om det faktum at barna foran meg er skapt av pappaen deres og meg. Det er så mye fascinerende rundt de mange spørsmål som følger.
Når jeg ser på de to jentene foran meg, så er det nettopp det jeg ser: to jenter, to individuelle mennesker, to personligheter. Jeg vet de ligner på hverandre, men senest i går sa jeg, for den endte gang:”For meg er de helt forskjellig”, så måtte pappa skyte inn: “Helt forskjellig er de ikke!” Men så la han til; “men når pingviner kan fine igjen ungene sine så…”
Så uansett hvor like de er for det blotte øye, så vil de for alltid være helt forskjellige i mine øyne, og da kommer det store spørsmålet: Hvem ville de vært hvis de to var én, slik de i teorien skulle vært skapt?
For 4 og et halvt år siden kolliderte sædcellen med egget, som skulle utvikle seg til å bli et barn – vårt barn – men så skjer det en feil i celledelingen. En misdannelse heter det, et avvik fra den ordinære utvikligen. Det som skulle vokse til å bli et barn, delte seg til å bli to barn – skapt fra den samme cellen og det samme egget – to barn med tilnærmet identisk DNA. To barn som var nødt til å få lik hårfarge, lik øynefarge, og like trekk – identiske tvillinger.
Det er et så ubegripelig spørsmål, og jeg må innse at min store frykt for at barnet i magen ville få en misdannelse, ville vise seg å bli min største stolthet.
Det ikke mulig å tenke seg til at de to skulle vært én. For de er helt fullverdig hver for seg, uten magler, to helt perfekte forskjellige jenter på snart 4 år.
Så takknemlig jeg er for at jeg har dem!
– Speiltvillingene på Facebook –
Bra skrevet!
Det er helt grusomt og tenke på at enkelte velger og ta bort et av flere foster! Det er helt horribelt! Burde i grunnen være forbudt!
Men uansett: Nydelige er jentene dine det!
Vi har to gutter, ikke tvillinger, men jeg føler at det er langt fra nok sykedager med 2 barn i barnehagen. hva er 20 dager egentlig med tanke på hvor mange barnesykdommer det finnes? Og hvor mange dager det skal gå uten at de ikke har feber, eller ikke har spytt? Og når du har flere barn? Ja da er det bare og kaste dagene ut vinduet.
For et nydelig innlegg! 🙂 Og ikke minst, to nydelige jenter! Syntes tvillinger er så vakkert å tenke på jeg 🙂
så nydelig bilde
Første gang du skrev at du syns de var helt forskjellige og ikke like, så husker jeg at jeg lo litt for meg selv. Det er lenge siden nå, men den gang husker jeg at jeg syns de så helt prikk like ut og at det var sprøtt at du kunne se forskjell på dem. Men etter å ha lest bloggen din helt fra starten, så ser til og med jeg forskjell på dem nå. Og det er bare på bilder haha! Nå trenger jeg ikke lenger å se på fargekoden for å vite hvem som er Otilie og hvem som er Olivia. Hadde aldri trodd jeg skulle klare å se forskjell på dem, men etter mye blogglesing (haha) så ser jeg det.
Nå skjønner jeg hva du mente, og jeg skjønner veldig godt at de i dine øyne er helt forskjellige! Men like vakre er de såklart begge to. Du har vært kjempeheldig med barna dine, Stine. De virker så snille og varme begge to, på hver sin måte. 🙂
Liker så godt skildringene dine om tvillinger 🙂 God bedring videre 🙂
Hei!
Litt utenfor temaet her, men lurte på om du kunne hjelpe meg litt. Venninna mi som jeg bor med skaffet seg kanin for et par uker siden. Men vi sliter veldig med at den både tisser og legger fra seg avføring over alt. Har du noe tips til dette? Har selv hatt kaniner for flere år siden, og husker at de da kun gjorde fra seg i det ene hjørnet i buret sitt. Vi har også problem med at den tygger på ledninger. Vet du om dette er noe vi kan vende han av med, eller må vi rett og slett bare passe på å gjemme ledninger når han er i nærheten?
Hadde satt pris på om du ville svart dersom du kan ha noen gode tips på lur. Ser ut som dere har fått det bra til med deres kaniner som er inne.
Oda: Hei 🙂 Det er i orden. Du skriver ikke noe om alder, så det er litt sentralt her. Er den fremdeles veldig ung, så er det naturlig, og en del av treningen. Det dere kan gjøre for å dotrene er å avgrense et område, si at dere setter opp kompostbinge inne, der må dere plassere en do med mykt underlag, flis, pellets eller høy. Ha gjerne høystasjon over doen, slik at den sitter der og spiser. Den kan ikke ha tepper eller andre absorberende underlag inne i innheningen, for da vil de gå på do der. Når den er stueren på et lite område kan man gradvis øke og øke.
Kaninen bør også kastreres når den er gammel nok, for da slipper markeringsbehovet, som kan gjøre kaniner urenslige.
Når det kommer til ledninger, så må dere passe på så den ikke får spise på det, eller sikre alle ledninger den har tilgang til så den ikke spiser på de 🙂
Oda: Tusen takk 😀
Cathrine L: Herlig <3
mammatilsebaogbella: Tusen takk 🙂
Monika: Tusen takk 🙂
Henniie: Tusen takk <3
Dagene forsvinner utrolig fort, men så tenker jeg litt slik at vi er heldige som har muligheten til å i hvertfall få lønn for 20 sykedager på barna våre. Det er jo egentlig en bonus <3
interiorideas: Tusen takk 😀
Joda, 20 dager betalt med sykt barn er en fantastisk ordning. MEN! Når man har barn som er mye syke – sånn som minsten min, som hadde øyebet. og ble sendt hjem fra barnehagen med beskjed om å ha fått medisin og brukt den i 24 timer før han kunne komme hjem. Fikk feber, måtte være borte igjen. Fikk Ørebetennelse og ble borte en uke. Var en dag i barnehagen. Fikk spysyken. Kom igjen i barnehagen over helgen, var der 2 dager og fikk hånd- fot- og mynnsykdom og fikk beskjed om å komme igjen når feberen og prikkene var borte. Vi lå rett ut en ukes tid med det. Så fikk vi komme en dag i barnehagen igjen. Og denne gangen var det storebroren som fikk spysyken. Da fikk jeg og mannen det og, så vi kunne ikke leverer hverken eller. Og når vi ble friske igjen… vel da fikk Zakarias lungebet. og måtte på sykehuset. Fra September/oktober var han mer syk enn friks. Han gikk ned i vekt stakkaren min. Jeg og pappaen har 2 dager igjen totalt av 20. Og de resterende dagene får vi ikke igjen før nettopp i september/oktober/november, for det går ikke på kallenderår. Det går pr. 12 mnd. Så sannsynligheten for at vi ikke har syke barn til da er vel temmelig urealistisk. Og det er stressende.
Skulle ønske det var sånn at det var 20 dager pr kallender år, eller at man fikk flere dersom man hadde flere barn. For man har 20 dager uansett om man har 1 eller 10 barn.
Tusen takk for svar 🙂 Han er fortsatt litt for liten til å kastreres, men planen er å gjøre dette så fort han er klar for det. Vi skal teste ut kompostbinge, så krysser vi fingrene for at det hjelper.
Husker godt jeg leste alt jeg kunne om tvillinger da jeg fikk vite at jeg bar på to. Noe jeg fikk vite 20 uker på vei. En ting jeg husker ekstremt godt var bruken av ordet tvillinger. For de som ikke har tvillinger selv regner med at nettop tvillinger er like. Selv om ca bare 10 % er eneggede så er ikke alle klar over det. Og bruker du ordet tvillinger til folk som ikke er vant til tvillinger,så regner de automatisk begge barna som en “enhet”. Mine er veldig ulike i utseende og personlighet. Når jeg skal fortelle folk om barna så sier jeg: Jeg har en på snart 18 år og to på femten! Og da sier folk: Oi, har du tvillinger!!!!!!! Åååååå, er de eneggede?
Bare tenk over det når barna blir litt eldre. Er ganske sikker på at de ikke vil oppfattes som en enhet! Men som to ulike individer.
utrolig nydelige jenter 🙂
Henniie: Ja, jeg skjønner at det er veldig stressende når det blir slik. Ikke moro i det hele tatt. Jeg håper det løser seg for dere, og at dere har fått nok sykdom for en stund <3
Oda: Herlig 🙂 Da er han nok også enda så liten at han ikke er blitt renslig enda. Da er det viktig å trene han med større og større område 🙂 Pass på å fjerne avføring som ikke er der den skal være så fort som mulig, og legg gjerne avføringskulene i dokassen 🙂 Lykke til!
Anonym: Tusen takk 🙂