For et mareritt å våkne opp til! Da klokken var 07:15 og jeg omsider klarte å krype meg ut av sengen etter 15 minutter med slumring, startet jeg som alltid dagen med å ta en titt ut av soveromsvinduet for å se til kaninene. I de tidlige morgentimene, ved mindre det regner kraftig, så kan jeg omtrent hver dag se de to små hoppe rundt i hagen. I dag var synet som møtte meg alt annet enn hyggelig. 

Biffen og Kløver sto midt ute på plassen i krigsposisjon omringet av pelsdotter, ved første lille bevegelse fløy de på hverandre og rev ut nye dotter med pels.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Det var bare å slenge på seg den grusomme rosa morgenkåpen, springe ned trappa, hoppe opp i gummistøvlene og løpe ut for å skille slosskampen. Det var pels over alt! Hele hagen, inni den lukkede utedelen og inne i varmehuset. 

En etter en fikk jeg hentet de med meg inn, og tok en grundig helsesjekk på de begge. Takk og lov så var det ikke større skader enn pelsmangel, for en slik slosskamp kan fort resultere i ganske grusomme sår og skader.

Biffen har vært hos oss i 5 mnd nå, og de to guttene har vært gode venner i like mange. Så at en slik slosskamp oppstår kom veldig uventet på. Antagelig så har Biffen som kom inn sist funnet ut at det var på tide å bytte sjefsplass med Kløver som tydelig har vært på rangtoppen fra vi hentet Biffen fra dyrebeskyttelsen. 

Når en slik slosskamp oppstår, så må man rett og slett gå tilbake til start og “bånde” kaninene på nytt. Så før klokken var 9 i dag tidlig var jeg ute på kjøretur med guttene stuet sammen i et reisebur. En litt skremmende biltur gjør at kaniner søker trygget hos hverandre, og hjelper til med å bygge opp vennskapet raskere. Etter bilturen plasserte jeg de sammen på “nøytralt område”, en plass de ikke har tilhørlighet til. Det gjør at kaninene ikke trenger å krangle om sin plass, og forholder seg derfor roligere ovenfor hverandre. Et nytt sted gjør også at de søker i større grad trygghet hos hverandre. 

Når jeg nå ser de to guttene side om side som om ingen ting var skjedd, er det nesten uvirkelig at de kunne sloss så kraftig i dag tidlig. Nå må jeg bare la de to roe seg helt ned og bli to gode venner igjen, før de på ny får komme ut i hagen og forhåpentligvis forblir de vennene de vært i 5 måneder. 

Tross en slik kanintragedie, så må jeg le – av meg selv. Jeg blir jo så oppskaket at jeg snur verden på hode hver gang det skjer noe med de dyra våre. Så nå har vi plutselig en hund, to katter og SEKS kaniner inne i huset. Jeg priser meg lykkelig over at den mannen som fanget meg med lasso for 6 år siden, fremdeles godtar at jeg bruker huset vårt til dyrehotell og verksted om hverandre, og at han fremdeles bærer humor over det hele, og spøker med at det snart er på tide å begynne å samle på ukeblader og aviser – i stabler. Haha.
Jeg tenkter ofte på pappa i slike settinger, og ser for meg panikken i ansiktet hans om han var nødt til å dele hus med meg i dag, nå som jeg er huset sjef og ikke han – det var akvariefisk jeg fikk ha som husdyr da jeg var barn. 😉 

– Speiltvillingene på Facebook –