Påsken kom brått, påskepynten lå i sine gråbrune esker, lengst inn i skapet, nedsøvet og glemt. Hverken de gule påskekyllingene eller harepusene ble tatt fram. Hverken så mye som en påskelilje ble handlet inn, for da skjærtorsdag kom var det noe så langt mye viktigere som skjedde i vårt hjem, enn minnet om den gammel historien om Jesus som spiste sitt siste måltid med sine disipler.  

To barn, de viktigste av dem alle, ble hele 4 år. Visst har det alt gått 3 dager, og de dagene ville jeg gi alt av meg selv. Jeg koblet meg av, og var bare tilstedet. For jeg ble nødt til å spørre meg selv; hvor ble de siste årene av? 4 er så mye mer enn 3, og var jeg ikke egentlig nettopp gravid? 

Vi ble sittende i sofaen den morgen og se tilbake i tid. To fire år gamle jenter satt på hver min side, og vi så på bildene fra da magen vokste, vi så den ble stor som en diger ballong, før vi plutselig så bilder av to bittesmå troll. De hadde både rynker og pels, for de to små var fryktelig tidlig ute, det var ikke før i juni var de ventet. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Å mimre tilbake til en tid så ny, så annerledes og uventet, var den dag som den rene fest. For se hvilke barn de to har blitt til, to sprudlende, glade og trygge jenter, som spør og lurer på det meste av under. 

Hva skulle vel vi med gule kyllinger, når to små tuller danset rundt i ringer?