Kjære Olivia

Vennen min, jeg må skrive noen ord til deg, for nå har du blitt fire år. Det er så lett å glemme å fortelle hva mennesker betyr for oss, det vil jeg du skal huske på, slik at du blir flink til å minne de du er glad i, hvor viktige de er for deg. Med disse ord så kan du senere lese om deg selv, og aldri glemme hvor høyt du er elsket. 

Da du var to år, så skrev jeg om deg som en utforsker, med mye glede, og et stort temperament. Du kunne ligge på gulvet i gangen å hyle i sinne fordi jeg hadde tatt på deg sko eller jakke på feil måte. Jeg kunne så godt kjenne meg igjen i det sinne som jeg selv bærte da jeg var en liten jente. I dag lurer jeg på hvor det sinnet forsvant, hver dag stråler du som solen, så glad for så lite, så takknemlig for alt. 

Som liten var du rask på foten, du skulle se og få med deg alt, du sprang bort til fremmede, og tok de i hånden. I dag er du mer en mammadalt, du kan sitte på fanget og bli koset og kysset, og når du sover borte så savner du meg fort. Du må vite hvor mye jeg elsker det, for jeg vet du blir stor raskere enn jeg vil, og plutselig er jeg ikke lengre så fin. 

Jeg sa til deg at du må huske å fortelle andre at de er gode og snille, og det er fordi jeg ikke vil du skal glemme. I dag er du så rause med dine god ord, hver dag forteller du ting som: “Du er så snill, mamma!” “Så fin du er!” “Så flink du var nå!” “Jeg vil ikke ha noen andre enn deg, for du er så god”, du kan si “Takk, mamma, for at jeg fikk denne yoghurten” og da kan jeg stoppe opp og tenke på hvor dårlige vi andre er på å være takknemlig for ting vi tar som forgitt.

Det er ikke bare ordene du er raus med, du deler ut hva enn det skulle være. Aldri har jeg opplevd at du har gått tom for klemmer, og møter du noen du kjenner, så kaster du deg i deres armer. Du setter virkelig pris på verden, og derfor setter verden pris på deg. 

Du er tvers igjennom god, du viser omsorg både for liten og stor, de som går på to og de som går på fire, men du sier i fra når ting er urett, og da kan du virkelig bli sur. 

Din favorittfarge er lilla og orange, men du er ikke noe opptatt av om klærne er i de fargene, for da sier du bare: “Jeg elsker alle farger, selv om jeg liker lilla og orange mest” 

Det beste du vet er å tilbringe tid utendørs, du hjelper gjerne pappa med å rydde i hagen, eller du setter deg ned med søsteren din og plukker en stor bukett med blomster, men det er ingenting som er bedre enn om du finner et insekt å utforske. Om det er en mark, eller en bille så plukker du den opp i din lille hånd, så løper du bort til meg for å vise den frem. 

I disse siste uker har du begynt å rulle på din r, og vi ler så godt når alle ord har en fremtredene “r” i seg, ja til og med ord uten “r” kan få en slengt inn i seg. Dette er noe du er svært stolt av, for du som din søster er veldig glad i bokstaver, og i dag skrev du navnene til 7 av dine venner mens du spise en sen frokost før barnehagen.

Din største irritasjon er din søster Otilie, men samtidig er hun din favoritt person i hele verden. Det er vanskelig å snakke om bare en av dere, for når sant skal sies så er dere helt uadskillelige. Sammen om alt, heldige dere! 

Olivia gull, vår fantastiske datter. For en glede det er å ha en så livlig og omtenkom jente i livene våre. 

Vi elsker deg


– Speiltvillingene på Facebook –

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg