Min 11. kake ble en bryllupskake

– Hva hadde jeg sagt ja til, med så lite erfaring? 

På mandag gikk det plutselig opp for meg at jeg hadde sagt ja til å bake kake til bryllup! Nei rettelse, jeg hadde sagt ja til å bake selveste bryllupskaka! Ikke en av de flere som står rundt, men selve glansen som alle skal rette sitt blikk til når bruden og brudgommen skjærer sitt første stykke og deler det med hverandre. 

Jeg begynte å telle på hendene hvor mange 3. etasjes kaker jeg har laget, ingen! Jeg begynte å telle hvor mange bryllupskaker jeg har laget: halvveis en, men det var til en uhøydtidelig bryllupsfest lenge etter bryllupsdagen, og det var til moren min. Jeg begynte å telle hvor mange bursdagskaker jeg har laget med marsipanlokk, 1, 2 … 10 kaker i mitt liv.! Shitt, er det ikke flere?! 

Og mens jeg saumfarte internett for tips og triks til å lage en bryllupskake så begynte jeg å lure på hvorfor i alle dager jeg sa ja til noe slik med så ufattelig lite kakeerfaring? Fordi jeg er ræva på å si nei, ja. Fordi det var en veldig god venninne som spurte, ja. Fordi paret som skal gifte seg syntes en kake fra konditor var for dyrt, ja. Fordi bruden egentlig var fornøyd så lenge hun ikke fikk en kake med gult marsipanlokk og røde marsipanroser – det skal jeg fikse. 

For sent å snu, bestemte jeg meg for at denne kaka skulle bli min livs fineste kake.

Det nailet jeg! Her er mitt livs bakeverk, til et brudepar som i dag gifter seg, og har et maritimt bryllupstema. 

Gratulerer med dagen Ingrid og Magnus! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

47 kommentarer

Siste innlegg