Det er like mye, like mange!

Jeg hadde forutsett og planlagt den ene krangelen allerede før de var født, helt uten å vite det til tross. 

Jeg forsto tidlig i mitt liv som tvillingmamma, at det å være tvilling innebærer en del konkurranse. Jeg husker all konkurransen jeg hadde med min 6 år eldre søster. Det var førstemann til bilen for å sitte foran, ellers så var det om å gjøre å være tidligst oppe om morgen for å få fatt på fjernkontrollen, det til tross for at jeg egentlig ikke hadde tid til å se på tv. Det handlet bare om det å “vinne”! Mine ods var meget dårlig, ettersom søster ble bilsyk fikk hun sitte foran, og hun var både tyngre og strekere enn meg i kamp. Mitt ess var så klart å begynne å hylskrike, for da var det storesøster som hadde det med å få skylden, hun var jo tross alt størst, og burde vite best.  

Det jeg ikke visste om livet som tvilling, var at hver minste lille ting i livet skulle utartet seg til å bli en konkurranse. Det er ikke bare førstemann til bilen, og selv det er en tragisk konkurranse ettersom de har fast plass i baksetene. To glass med saft måles opp, for å se hvem som fikk mest. To bananer blir sammenlignet for å se hvem som fikk størst. Barna mine har sluttet å gå, fordi de alltid konkurrerer om å være først. Det er livsfarlig å sette de på hver sin sykkel ved siden av hverandre, for de tråkker på som om det sto om livet, helt uten å ha balanse og vett til å se i retningen de sykler. Den ene hyler når den andre pusses tenner på, de skal jammen være ført selv til senga! Spiser de is, så er den smeltet før de har fått den i seg, og de er bare fordi de er livredde for å spise den opp før den andre, for da smeller det hver gang: “Du har ikke i’ is, det ha’ar je’eeg!” 

Jeg er på nippet til å bli gal! Så da vi satt i bilen på vei hvem fra barnehagen, og kranget om hvem som var eldst, hvem som var størt, hvem som hadde lukket sin dør og så over til hvem som hadde lengst navn, så smalt det fra denne mammaen:

“Otilie du har 6 bokstaver i ditt navn, Olivia du har 6 bokstaver i ditt navn, DET ER LIKE MANGE BOKSTAVER, LIKE MANGE VOKALER, LIKE MANGE KLAPP – SÅ LIKE LANGT! Jeg er ikke helt dum heller, så KUTT DET UT!” 

– det var den ene krangelen jeg fikk de til å avbryte uten at en av de måtte hviske en siste gang så jeg “ikke hører” det: “Min banan er større enn din banan!” 


– Speiltvillingene på Facebook – 

2 kommentarer
    1. Så flott at du kunne avslutte krangelen i dag! 🙂
      Våre tvillingjenter krangler også, men vi er bevisst på at alt ikke trenger å være likt. De har ikke samme behov til en hver tid. De må lære seg at de ikke kommer til å bli behandlet likt hele veien. Jo større de blir jo oftere vil de oppleve “forskjellsbehandling” fra voksne og barn.
      Fin blogg, gleder meg til bryllupsbilder!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg