Har en gutt på alder med dine jenter, som virkelig har testet grenser det siste, enkelte ganger roper man stopp litt for høyt, mens den dårlig samvittigheten gnanger. Eller de forbudte tanker om at å ha fri fra barnehagen den dagen er uaktuelt ene alene fordi det har toppa seg. Jeg er som deg, elsker å være med barna (eldste er 10) å jeg har vært myyye hjemmeværende med de. Men enkelte av disse dager for meg til å føle meg uegna som mor. Så takk! TAKK for at du ikke pynter på sannheten, men viser at vi (les meg) ikke er alene. Takk for at du skriver om det, og topper innlegge med dine indre tanker mens du teller til ti 😉 Du er ubeskrivelig! Og slike innlegg gjør bloggen enda bedre enn den allerede er.

Herregud, det er bra det ikke bare er meg. Har tenkt og sagt så mye fælt, når jeg hadde bestemt meg, som du sier, å ikke bli en slik mamma. Likevel vil jeg påstå at vi er noen supermoms til tross for denne frustrasjonen som slår oss i trynet noen ganger… Og jeg vil ha enda et barn?? Hmm 😂😂

Hei,fikk lyst til å komme med et råd…nå har ikke jeg hatt tvillinger,men kranglingen du beskriver er ikke ulik den som forekommer blant søsken ellers.Det jeg har god erfaring med er å skille dem litt.La en få en fin dag med mor og den andre med far. Så bytter dere neste gang, gjør ulike ting, ikke fokuser på at det skal være likt.Kanskje en kan overnatte hos tante og den andre hos mormor ? Prøv å finn en ting ( minst) hver uke, som de gjør hver for seg. Da får de glede av å fortelle hverandre om ulike opplevelser i stedenfor å konkurrere. De vil sikkert ikke like det med en gang, men etter hvert tror jeg de vil syns det er stas:)

Takk for at du viser alle sidene ved foreldreskapet. Kjenner meg veldig igjen. Noen dager er bare sånn. Takk gud for de fine dagene som kompanserer for de slitsomme 😉

Åh, jeg sier dette igjen og igjen, men jeg ELSKER din ærlighet så utrolig mye. Jeg er så lei alle de perfekte mammabloggene og videobloggene på YouTube som kun viser ungene der de sitter perfekte, rene og stille og leker for seg selv. Det er så herlig å lese om et ekte liv med søte, snille, bråkete, slemme 4-åringer! ♡

Kjenner meg sååååå godt igjen! Elsker at du deler sånt, er godt å snakke om at man kjenner på frustrasjon av og til, selv om barn er verdens største glede i livet <3

Hilde: <3

Mia: Tusen takk for tilbakemeldingen <3

Statera Marit Ebeltoft: Jeg tror heller ikke jeg er alene, så derfor er det så godt å kunne dele det slik at andre kan kjenne seg igjen, men også for meg når jeg hører fra dere at det er slik dagene noen ganger er <3

Julie: Phu! Det er vel kanskje litt misunnelse på han, og slitenhet på deg så nært opp til fødsel! Jeg heier på dere begge, og det går jo heldigvis over. Men man får jo lyst til å låse seg inne på badet for å være helt alene til tider 🙂 Og det må være lov å ha litt lyst til det.

Camilla: 😀 Fantastisk! Godt å høre man ikke er alene, det tapper uten tvil både på humøret og energien når man til en hver tid må være en megler som avbryter krangler. Da tenker jeg at det er veldig fint for de små at de kommer i barnehagen og ser litt flere barn enn bare søster 🙂 også kan vi lade opp igjen til hentig, og gjøre vært beste, selv om det innebærer at vi må rope litt til tider.

Veldig kjent dette😀 Moren min skrev et kryss i taket de dagene tvillingbroren min og jeg ikke kranglet, og da vi ble 18 år hadde vi fått 5 kryss 😂 Vi er verdens beste venner nå, krangler aldri😀 Det er håp!

Tuusen takk for nok et 100% ærlig innlegg, her pyntes det ikke på sannheten – du forteller akkurat sånn som det er!
Har selv tvillinggutter på 4 år, de to har stadig krangler.. enten det er at den ene har tatt den andres leke, eller at ene gutten uttaler et ord feil – da MÅ den andre poengtere det… “det heter ikke lepepostei – det heter leveRRRpostei! Også storebror da, på 7 år…. elsker å kverulere med guttene så de bare blir enda mer sure og grinete…. det går en kule varmt titt og ofte… jeg ønsket også å være en snill og rolig mamma.. men det lar seg ikke gjøre alltid..
det som er herlig med barn er at det ikke er mye som skal til for at de kommer på bedre tanker…. etter masse tårer er de plutselig verdens beste venner – klemmer, leker, holder hender osv og vi bare: “Åå, de er jo så søte da!”
Stå på videre! Det er gøy å følge deg. Gleder meg til fortsettelsen!
Hilsen Marte

Den lesingen trengte jeg ! Har tre, 4 1/2, 2 og 1 – og ALLE tre er på der stadiet . Den eneste som foreløpig slipper unna det fysiske i mellom er den minste for de skjønner at hun er minst –
Men skriking, kjefting , dytting og “min er størst”, “jeg har er først” og masse suuuutring – shiiit! Deilig og se at vi ikke er alene om å svikte på det pedagogiske innimellom for noen ganger er virkelig nok – nok . Digger ærligheten din som alltid treffer . Fulgt bloggen fra første innlegg og det er så gøy å følge deg på barnefronten ! Lykke til i innspurt mot bryllup 🙂

Åååå, jeg ble så glad i morges da jeg tittet innom bloggen din og så dette innlegget. Det gjør så godt noen ganger å se/høre at andre også sliter med akkurat det samme og reagerer på akkurat samme måte som meg! Når man ser på blogger så ser jo alt så skjønt ut, og det forstår jeg. Det er jo mest de fine øyeblikkene man har lyst til å dele. Når barna er sjarmerende og ting er som det skal. Men så utrolig flott at du forteller “sannheten” av og til også!! Det hjelper så mye når man sitter med dårlig samvittighet fordi planer går i vasken, jentene krangler om unødvendige ting og man ender opp med å kjefte når man egentlig skulle kose seg. Jentene mine er inne i en periode nå hvor veldig lite går som jeg hadde tenkt. Det krangles og diskuteres mye og jeg føler meg ofte utslitt og sur før dagen er i gang. At det går an å være så misfornøyde og sure bare for at man må kle på seg før man kan gå ut å gjøre noe hyggelig sammen…..aaaghh….noen ganger blir jeg så sliten og sur på dem og kjefter og sier noe tåpelig ala det du skrev i innlegget ditt. Og får dårlig samvittighet….det er jo ikke SÅNN jeg vil være, det er jo ikke SÅNN man skal håndtere barnas trass og følelser osv osv. Men vet du hva….av og til så er man ingen pedagog, bare en sliten småbarnsmamma som får nok og svarer tilbake. Heldigvis er det mange gode øyeblikk også og mye kos og glede. Men småbarnstiden er faktisk ikke bare søte, blide barn og gode dager. Det er mye skrik, snørr, oppkast, slit og mas også og noen ganger blir man sliten og lei av det!.

🙂 Ja, jeg har tvillinger som er omtrent like gamle som dine. Og noen dager bare er det slik, som jeg ser alle andre bekrefter også. Her i går fikk sønnen min en total “meltdown” og skulle verken kle på seg eller gå i barnehagen, noe som resulterte i at jeg kom en halv time for sent til jobben. Det hjalp IKKE på den unge mannens humør at søsteren passet på å understreke at “JEG har kledd på meg mamma”, “Nå er JEG helt klar mamma, da må du bare vente på …”, “JEG har vært snill hele morgenen mamma”….
Men jeg tenker likevel, egentlig hele tiden, også mens jeg er sint, på hvor kort den barndommen er. Hvor fort de blir uavhengige av mamma og slutter å komme krypende opp i senga vår på natta. På hvor kort tid det tar før de flytter ut og lar oss gamlinger være alene igjen…..
Så det er langt mellom hver gang jeg skriker til noen, selv om det forekommer. Har jeg lyst? Egentlig ikke!
Jeg koser meg jo med dem 90 prosent av tiden. Og teste grenser skal de jo uansett gjøre, det er en del av å vokse opp. Så jeg har konkludert med at de få gangene jeg mister besinnelsen, så er det faktisk MIN skyld. JEG er stresset og skynder på dem til det sier stopp og de låser seg totalt.
For når jeg har god tid, så setter jeg meg bare ned og venter til trassen går over. Det gjør den overraskende fort, og en glad liten gutt som later som han absolutt ikke har ligget på stuegulvet med et raserianfall, får på seg klærne i en fart og er ferdig til å dra til barnehagen. Tar meg i hånden og skal leies til bilen, for så å krangle med søsteren om hvem som skal “settes fast” først. (Nå er det problemet på vei ut, for han klarer det faktisk selv. :-))
Da er vi inne på hverdagsnormalen igjen, og kan begynne å stille spørsmål om hvordan maten ser ut nede i magen, og hvorfor sola er gul og ikke grønn eller hvorfor månen er hel noen ganger og halv andre. Ja, det hender det kommer noen spørsmål jeg faktisk kan svare på!