hits

Frykten er prisen betale for elske

Det har gtt fire r og og snart fem mneder.. Siden hva, spr du, og jeg svarer, siden jeg ble mamma uten vite hva det ville si vre en.

Jeg hadde mine tanker, s klart hadde jeg det. Jeg hadde sett det for meg, meg selv p trilleturerer med den lekre og gigantiske tvillingvognen som sto s pent oppstilt midt i stuen. Jeg hadde sett for meg at jeg ammet de to barna mine. Jeg hadde sett for meg, meg selv som en kjrlig mor som busset mine barn i svn. Jeg hadde til og med sett for meg at det ville komme yeblikk av ren frustrasjon, og sinne over barn som var vkne halve natten. Jeg hadde allerede sett for meg at jeg ville f dager hvor jeg ikke ville klare strekke til med to nyfdte babyer samtidig. 

Noe ble slik jeg hadde sett det for meg, det meste ikke, men det var en ting jeg ikke visste om det bli mamma, og det er hva jeg skal fortelle deg om n:

Jeg visste ikke at hjerte skulle hoppe over flere slag, de morgningene jeg vknet opp uten ha vrt vken flere ganger om natten fra barnegrt. Jeg visste ikke at bilder p krybbedd var alt hode mitt skulle klare fantasere om fr jeg fikk se at de to fremdeles pustet der nede i sprinkeltsengene sine. 

Jeg visste ikke at jeg, selv etter fire og snart et halvt r, skulle holde pusten hver eneste kveld jeg ser til de to sm barna mine fr jeg selv legger meg. Og ikke slippe den ut igjen fr jeg har sett at begge de slappe kroppene har et bryst som stiger og synker i en jevn takt. Jeg visste ikke at jeg skulle f en indre panikk hvis dynen l slik til at jeg ikke s dem puste. Jeg visste ikke at jeg skulle f et s sterkt stikk i brystet hvis de l slik at ansiktet var vendt ned i puten, eller inn i en stor bamse. 

Jeg visste ikke at jeg ville f s sterk king av hjerteslagene s fort jeg mistet barna mine av synet og de ikke svarte p mitt frste rop. Jeg visste ikke at jeg ville begynne grte av skrekk da de forsvant for meg i en alder av 2 og et halvt r, fordi de trodde de skulle g seg en tur i pyjamas og gummistvler med hunden vr i mellom seg. 
Jeg visste ikke at jeg kunne mane opp s mange forferdelige nyheter fra underbevisstheten min da jeg inns at barna ikke satt i sofaen med brdskivene sine, og oppdaget at gumistvlene var borte. Jeg viste ikke at drap, kidnapping, og pkjring var det frste jeg ville tenke p da jeg brukte to minutter p lpe rundt hele grden og ned til veien for finne dem. 

Jeg visste ikke at reaksjonen min p mte en hoggorm p stien ville f meg til kaste datteren min i trygghet, mens jeg s for meg hva vi skulle gjort om hoggormen rakk bite henne. 

Jeg visste ikke at jeg skulle bli livredd nr mannen tar med seg begge barna bort alene. Jeg visste ikke at jeg var s redd for andre traffikanter p veien, som kanskje kunne krasje i min mann med de to barna vre i, for s frata meg hele familien. 

Jeg visste ikke at jeg hver mandag til fredag skulle vinke barna mine farvel i barnehagen, med et stort smil om munnen og en etusiatisk vinking, samtidig som noe inni hode mitt skulle fortelle meg - hva hvis det er i dag noe riktig galt skjer, og jeg ikke er der..

Jeg visste ikke da, for fire r og snart fem mneder siden, at jeg skulle f ddsskrekken av bli mamma. 

Jeg viser det aldri, ikke til noen, men hver eneste dag er jeg livredd for at dagen kan vre dagen hvor noe galt kan skje.. 

Men jeg vet i dag hva det vil si elske et annet menneske, slik bare en forelder kan elske sitt barn.
Frykten for miste er nemlig bivirkningen, prisen betale, for  elske noen uten grenser. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

57 kommentarer

S godt skrevet! Kjenner meg s godt igjen! ❤️

Som om jeg skulle skrevet det selv ❤️

AKKURAT snn er det! Takk for nydelig lesning :)

S fin lesing <3 <3 <3

Jeg syns det har som tante ogs en pris glemmer aldri da jeg var dagmamma for tantungen min som liten n denne hsten er hun 16 r. Vi elsker dem like mye som en mor og far , vi har samme tanker vil jeg tro det hadde jeg da jeg var fader for henne.

Uff, jeg skjnner hva du mener.. tenk at det skulle g an elske noen s hyt! Jeg sa faktisk senest for en time siden til mannen lin at det virker s fjernt at snnen vr skulle bli syk eller noe galt skall skje med han, samtidig som jeg vet s innmari godt at det kan skje akkurat nr som helst.. jeg sier til meg selv at selv om jeg har kjent snnen min i bare 1 r og 2 mnd s har jeg elsket han nok for en livstid allerede ❤️

Sara: Det var en fin setning p slutten der <3 Er rart hvor hyt man kan elske et menneske, eller to eller s mange barn man har

For et rrende innlegg ❤️ Jeg fikk trer i ynene kjenner meg igjen i det du skriver. Mammahjertet er s stort srt at det er vanskelig forklare.

For er utrolig bra innlegg! Kjenner meg s utrolig godt igjen i alt. Og enda mer i noe. Trudde jeg var alene om alltid ha klistret krybbedd p hjernen hver kveld, natt og morgen. Spesielt nr jeg er vandt med ha ei som har mange oppvkninger om natten, og brtt sover hu natten gjennom- og jeg vkner frst! Det elske er en glede og en smerte. Ingenting er bedre enn vre en mamma ❤️

S fantastisk, bra skrevet!!!! Og VELDIG godt hre at man ikke er alene om elske barna sine s hyt, at man ser og tenker farer overalt hvor man gr! Tusen takk for at du deler dette med oss :-)

Amen! Min kar e bre 4,5 mnd men gurimeg kor redd man bli alt 😩😩😩 Ha bedra meg litt da, huska e fikk drlig samvittighet nr e sov samtidig som han dm frste uken 😂 Men ser jo at det ikke bli stort bedre enn det e no, det bli det vel aldri 😅😱

Helene: jeg tror den frykten er kommet for bli :S <3

Du skriver s bra!

Stine du Stine💕 Du rrte ved hjertet mitt i dette innlegget!! Jeg har selv en jente p snart 3 r og jeg kjenner meg s utrolig godt igjen! Det er verdens beste flelse, men samtidig det mest skumle jeg noen gang har vrt borti! Mammahjertet er noe helt spesielt!💕

For et faktastisk fint innlegg❤️ Utrolig godt skrevet!

Akkurat snn har jeg det og... mann & barn reiser p langhelg til svigers p hytta. Frst tenkte jeg at det skal bli deilig! Men n grter jeg bare jeg tenker p det. Gruer meg s innmari n, si hadet blir tft kjenner jeg 😔 Hper gleden blir desto strre nr de kommer hjem da 😊 eldste p snart 5 fortalte meg at hun gledet seg til komme hjem s hun kunne gi meg en klem ❤️

Ragnhild: <3 Ja, men s er det s sunt savne hverandre litt, men tankene vil vre der <3

Tuuusen takk stine:) har flt meg s alene med disse e tankenen. Ikke minst redd for at det skal skje noe med meg s jeg ikke kan f tatt vare p barnet! Katastrofetanker:p n har barnet begynt p turning. Hva viss barnet brekker nakken tenker mor da... nei godt ungene ikke vet alt man tenker p:p

Lt: Katastofetanker p sitt verste ja, men det er jo bare et bevis p hvor innihampen glad vi er i barna vre <3

Kjenner meg s godt igjen der. Utrolig bra skrevet :)

Takk for dette innlegget!❤ Har flt meg alene, panisk og overhysterisk med disse tankene. Men ser jo her i kommentarfeltet at det absolutt ikke er unormalt!

Mariann: ogs er du bare helt normal <3

h, for et innlegg! Du setter ord p det samme som jeg fler p hver eneste dag! Nydelig skrevet! S godt lese at vi er flere som har det snn. Barna fr frem s mange, forskjellige og sterke flelser i oss som vi aldri fr har kjent p💕

Takk, Stine! ❤ Sitter her med trer i ya - du har satt ord p akkurat hvordan det er vre mamma / pappa. Min strste frykt er ikke lenger edderkopper! nsker deg en fin dag!

Marianne: <3 Tusen takk

Veldig godtvondt skrevet; kjenner meg igjen med denne kjrlighetsredselen bde nr det gjelder barn og barnebarn. Den forsvinner ikke helt om de blir eldre heller! Det viktigste tenker jeg er sted vet jeg eldker dem og alltid vil stille opp for dem. Oppdra dem til bli glade, varme, omtenksomme, selvstendige mennesker som fungerer hjemme og ute!😍😍😍 Takk for flott blogg, bilder av nydelige, gladejenter i de herligste kreasjoner! Velkommen til vi sygale!👍🏼

Inger Viste: <3 Tusen takk ! Frykten for miste det vi er mest glad i vil nok aldri slippe taket i oss nei. <3 Takk, der skal jeg kose meg i kjedelige stunder ;)

Endelig noen som skriver akkurat det jeg tenker hver dag. Godt vi er flere som har det p samme mten <3

Anonym: Ser faktisk ut som det er de fleste av oss <3

For en kjrlighetserklring! Tror du skriver p vegne av svrt mange mdre. Meg inkludert!

Fantastisk skrevet ❤

Nydelig skrevet!💕 Da jeg som nybakt mamma kjente p de frste flelsene av vre bekymra for at et eller annet skulle g galt med min n 14 mnd gamle snn, proklamerte jeg at jeg kommer til vre bekymra og engstelig helt til han er 18 r. Mannen min svarte at jeg kommer til vre bekymra for ham resten av livet. Det har han nok helt rett i.

Ida: Det tror jeg ogs han har rett i <3

Fantastisk skrevet 💙

Vet ikke hvor mange ganger jeg har sttt over lillegutt nr han sover, for se han puste 😌 Husker jeg fikk panikk frste gang han sov natta igjennom bare 4 dager gammel 🙊 Han har bare vrt her 1 mnd, men er utrolig hvor hyt man kan elske ett menneske 💙

S deilig vite at det ikke bare er jeg som er snn! Her traff du virkelig spikeren p hodet❤️

Kjenner meg godt igjen❤️ Jeg tror ikke det er ddsangst, jeg tror det er morsflelsen... jeg fler at det er ett mirakel om jenta mi blir gammel. Jeg tror hun skal d hele tiden😢

Kjenner meg s godt igjen! Visste ikke at det gikk ant elske noen s hyt fr jeg fikk mine 2 jenter. Det er s rart hvor mye grusomt man rekker tenke p kan skje bare i en situasjon.

Hilsen fra overhysterisk 🙈

Bekymringene er mange her ogs! Nr man er vant til bli vekt minst en gang om natten, DAA kjenner man det godt i hjertet om det for en stakkars gang skjer at hun sover helt til morgenen. Det har skjedd noen ganger n, og det er like skummelt hver gang.

Mamma pleier si til meg at disse bekymringene aldri forsvinner 🙈 Hver gang hun ikke fr svar p telefon eller melding s klarer hun ikke la vre tenke "hva om...?". Hres jo helt galskap ut, men det er nok slik det er.

Susann: Ja, det er nok bare slik det er. Her fr jeg "hva om.?" nr mann ikke svarer p mobilen, enda jeg ringer han midt i arbeidstiden. Uff.

S bra skrevet. Da er det ikke bare meg.

Du har ei heilt fantastisk formidlingsevne, Stine! Du er s flink til setje ord p kjensler og tankar som dei fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Dine refleksjonar og skildringar imponerer stadig, og eg nyt kvart innlegg du skriv!💞

Kjenner meg veldig igjen! Men det som verre er - vi overlever (heldigvis) ikke barna vre - men tenk om verden blir et grusomt sted med lidelse og krig, ogs er ikke vi der til beskytte dem. Denne tanken er helt grusom og jeg har flere venner som lar vre sette liv til verden nettopp pga hvilken negativ utvikling verden tar.

Beklager trist innlegg, men denne tanken sitter virkelig i meg, og jeg er livredd for snnen min <3

Mamma til to her, og det du beskriver er virkeligheten!

Aldri har jeg vrt s redd for s glad i noen som i de to gutta mine 💙

Tanken p at noe skal hende dem gjr at det vrir seg i magen!

Fantastisk innlegg 🌸🙌🏻

Kjenner meg helt igjen ❤️ Uendelig kjrlighet og en skremmende redsel for at noe galt skal skje. Flelser man ikke kan forberede seg p fr man blir mamma👶🏼

h, det er akkurat snn, og jeg grter nr jeg leser dette :( er s fryktelig redd for at noe skal skje, hele tiden.

Skriv en ny kommentar