hits

IKKE DELEGG LEKEN, MAMMA

Spr du meg er alltid dagens lille hydepunkt det yeblikket hvor barna oppdager at du er kommet for hente dem i barnahagen. Det yeblikket, der de sperrer opp ynene kaster spade og btte til alle kanter, og roper "MAAAAMMAAA!" mens de lper s rask beina klarer bre dem, til de ender i et stup inn i armene dine s du nesten gr i bakken av kollisjonen. 

Det yeblikket elsker jeg da, ikke det yeblikket der barna ser deg, og du ser at luften gr ut av de fr de roper: "H, MAAAAMMA! Jeg ville vre her lengre!" og s snur de p hlen og springer i motsatt retning. 

  Da jeg andpusten kom opp til toppen av fjellet, inni skogen i barnehagen, fant jeg de to tuppene med de lureste glisene om munnen, akkurat lik en hund som ikke vil la seg fange - nrt nok til nesten f tak i de fr de sprang det de var kar om igjen. 
  "Otilie og Olivia, n er det bra!" stemmen min var bestemt, antagelig ld den like skuffet som jeg flte meg. Jeg hadde jo tross alt gledet meg til gjenforeningen med mine barn. 
  Leken var over, de stoppe og trasket med bestemte skritt tilbake til meg.
  "Halla sjef, hvorfor strikker du av fra morra de a?" spurte jeg med et forsk p virke litt kulere enn jeg flte meg.
Det var ikke snakk om noen kos og f der hun strente forbi med et litt lurt smil om munnen. 
  "det er fordi jeg ville vre her lenge!" sa hun som selvstendigheten selv. 
  "ja, men du har jo vrt her ganske lenge n da." svarte jeg, for som sant var hadde hun vrt i barnehagen i 7 timer, og det er jo ganske lenge etter min mening. 
 Det var det penbart ikke etter hennes mening:
"Ne'ei!"

(Det ikke s vellykkede mtet er finne p Snapchat storyen min  - Stinetuss - )  

 3. dgnet der alts med sure barn ved henting. Det verste med det er at jeg helt oppriktig blir litt lei meg, enda s tragisk det er. Jeg vil vre verdens kuleste i mine barns yne, jeg vil vre superheltinnen som kommer redder de fra dagens slitsomme barnehagedag. Jeg vil vre tegn p glede, lykke og kjrlighet hos mine barn. La meg si at jeg verken var det ene eller det andre, jeg var bare den teite mammaen som skulle stoppe den sinnsykt morsomme leken de akkurat hadde pbegynt med sine gode venner. 

Jeg er mammaen, som begynner f selvstendige store barn som synes mammaer kan vre bde masete og irriterende. S derfor sa jeg det ogs:
  "Jeg blir faktisk litt lei meg jeg nr dere blir sure nr jeg endelig fr se dere etter en lang barnehagedag" 
  "Men mamma da, vi hadde faktisk akkurat begynt leke" 

Og det er jo slik det skal fles for barna. De skal fle at de akkurat har begynt leke, selv om de har lekt hele dagen. De skal f lov til vre s i nuet at de ikke skjnner at, en gang m leken ta slutt for denne gangen, fordi barnehagen stenger og alle barn m hjem. 

S finner man trst i at skuffelsen ikke varer srlig lenge, for s fort de kommer hjem har de glemt at de ikke ville dra. Hjemme finner de lekene, bamsene og tegningene de hadde pbegynt rett fr jeg var den kjipe mammaen den morningen og sa: 
  "Jenter, n m vi kjre til barnehagen" 
Hvor de da svarte: 
  "H, kan vi ikke vre hjemme i dag?"



Det er sannelig ikke bare enkelt vre mamma til to fireringer, men p den andre siden er det helt fantstisk morsomt ogs. S de sm skuffelsene, gr fort over nr man tar det igjen med verdens beste kvalitetstid om kveldene. 


De to fantastiske gulla mine har p seg klr fra - beelino - det er ullsett fra Name It. Name It er et av mine favorittmerker, kan dere gjette hvorfor? Jeg skal gjre det enkelt, og gi svaret med det samme. Name It er et av de f merkene som er utrolig gode p bruke flere farger p de samme klrne, slik at jeg som tvillingmamma kan gi jentene like klr i hver sin favorittfarge ♥ 


- Speiltvillingene p Facebook - 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar