hits

Motbeviseregen fordom etter ha mtt meg selv i dren

Jeg synes det er merkelig hvordan det er mulig miste alt av krefter i brkdelen av et sekund.. 

I gr var jeg nemlig s energisk, jeg flte meg som meg selv, og det er lenge siden. Jeg sang, og lagde video til rets kreative julekalender. Jeg var der jeg pleide vre, full av glede, full av arbeidslyst. S var det som om det smalt, og med ett satt jeg bare stirret ut i det bl, helt tom p innsiden. 

Jeg innser at jeg har hatt fordommer mot andre som har fortalt hvor slitene de har vrt. Jeg har liksom ikke tatt det for god fisk, for slik jeg s p det, var det jo bare komme seg opp av sofaen og tenke litt mer positivt, s kom det nok til g over ganske s kjapt. Da er det jo egentlig bra, tenker jeg, at jeg har mtt meg selv i dra. For i gr var ikke klokken mer enn 14 p formiddagen da det brtt sa stopp. 

Jeg hentet barna tidlig i barnehagen for de skulle p generalprve med balletten allerede klokken 16 i godt stykke unna. P et vis, s leverer jeg i mammarollen, antagelig fordi man som mamma ikke har s mange andre valg. 

Men s kom vi hjem, og jeg prvde helt oppriktig ta meg sammen. Jeg skulle jobbe, for jeg har ikke rd til noe annet. Det var bare det at det ikke nyttet, og nr det ikke gr, s blir jeg s skuffet over meg selv, at jeg gir meg selv et s forferdelig drlig selvbildet.

Det er ikke noe jeg bare sier, hele kroppen viser s tydelige tegn p at jeg er sliten. ynene mine klarer ikke holde fokus, fingrene mine sovner som om jeg ligger p dem, kroppen min fles fysisk tung og jeg lider at et gjespesyndrom. Det hres helt banalt ut, men det er helt sant. 

Klokken 20:30 i gr kveld sovnet jeg p sofaen, 21:15 brvknet jeg, men da var det for sent prve p noe mer, s jeg gikk la meg. 

Jeg er et b-menneske med lakenskrekk. Jeg sovner aldri p sofaen, og jeg legger meg nr jeg innser at klokken er alt for mye til at jeg neste dag m st opp samtidig som to barn som har en innstilt dgnrytme p vkne klokken 07:00. 

Jeg er ikke meg, og jeg hater det. Men jeg er bedre enn jeg var, og blir bedre for hver dag, s derfor vil jeg dele. Ikke for f trst og empati, men for motbevise egen fordom. Det er faktisk mulig vre s sliten at det gjre den minste lille ting kan fles som bestige et helt fjell. 
 


- Speiltvillingene p Facebook - 

11 kommentarer
Lene, mor til to

Lene, mor til to

Det er S lov vre sliten, alle kan bli det, og det burde ikke vre noe skamme seg over. Har nettopp vrt igjennom en periode selv, fullt sykemeldt i 4 uker, halvt sykemeldt i tre uker. N er jeg snart ferdig med frste arbeidsuke, og lurer rett og slett p om jeg har begynt jobbe for tidlig. Trodde plutselig jeg var i god nok form, men har vrt et mammamonster de to siste dagene!

Fr jeg ble sykemeldt ville jeg ingen ting, orket ingen ting. Det var et ork bare lage mat eller henge opp ty, ingenting var gy, skuldrene var oppunder rene og nattesvnen var elendig p tross av at jeg var trtt hele dagen. Jeg hadde hjerteklapp flere ganger om dagen, og lurte p hva jeg kunne gjre for f en pause fra alt. Tenk om jeg kom i en ulykke, da kunne jeg bare ligge der og slappe av, ingen ville forvente noe av meg (en forferdelig tanke, men den var der hver dag!) Jeg flte det som om barna var umulige og slitsomme hele tiden, nettopp fordi jeg ikke orket mte deres behov.

Jeg har valgt snakke om det med bekjente, nettopp fordi det ikke burde vre tabu. Jeg sa fra meg verv, og fant ut at jeg ikke alltid m vre et ja-menneske. Hvis det jeg blir spurt om ikke gir meg noe igjen, kan jeg si nei.

Som mannen min sier: Hvis du ikke kan vre noe for deg selv, kan du heller ikke vre noe for noen andre. Alts - har du ikke energi og overskudd til deg selv, da har du det heller ikke til andre.

Ta livet med ro, ikke stress med bloggen. Alle forstr om du tar deg en sykemelding! Sleng deg p sofaen, les en bok, sy en kjole eller lag et mbel - gjr det du synes er gy og det som gir deg energi!

God bedring :)

Kjenner meg s godt igjen. Jeg har ogs lrt forskjellen p "vanlig" slitenhet og den som sitter slik i kroppen at man rett og slett i fungerer. Jeg har mer enn n gang mttet ofre lunsjen p jobben og rett og slett lagt meg til sove inne p et tomt rom for jeg klarer ikke forme tanker. Jeg klarer bare vre fullt funksjonell i noen timer om gangen. Jeg har jo rsakene klare i det at jeg har en depresjon og en nevrologisk svnforstyrrelse, men likevel -- folk forteller meg at jeg bare m f meg litt frisk luft og ta meg sammen... h, skulle nske det var s enkelt!

Veldig takknemlig for at du deler dette! Tror mange har godt av hre det, bde andre med fordommer og andre som sliter med lite energi. Det er i hvert fall helt sant at det ikke er bare komme seg opp sofaen!

Har du nok sjekket at du har nok jern? God bedring, og ta deg tid til sove nok <3

Har du vrt til legen og sjekket for b-12 mangel, d-vitamin osv? Slike mangler kan gi symptomer som utmattelse, prikking i hender og ftter osv.

Ta det p alvor og ro ned s mye du bare klarer<3 Det er bedre ta det litt rolig en periode og komme seg litt ovenp igjen, istedenfor la krsjen bli langvarig!:) Heier p deg sta!!

Ina: <3 Jeg har ikke tatt s mange prver enda, men jeg har vrt hos legen <3

Hei Stine. Det kan hres ut som du har mtt veggen kitt? Jeg er 31 r gammel og mamma til 2 p 8 og 11 r. I mars i r hadde jeg selv et litt ublidt mte med veggen. Det begynte med uregelmessig hjerterytme og elendig svn. Inn g ut hos legen som mlte disse hjerterytmeforstyrrelse e og ba meg om ta meg en 3 dagers for prve stresse ned. Jeg flte meg ikke engang stresset.. Viljesterk g sat som jeg var fortsatte jeg etter de 3 dagene hjemme. Jeg raste avgrde, hadde hverken tid eller lyst til vre hverken redusert eller syk. I slutten av april kollapset jeg p jobb, innlagt p sykehus. Utredning for alt fra hjerneslag til borrelia, MS og hjertesykdom ble satt i gang. Legene sykemeldte meg i en uke ogs var det tilbake p jobb igjen. I slutten av juni sa alt stopp. Kroppen min hadde prvd si i fra i flere mneder om at den ikke klarte mer, men hverken jeg eller legene tok dette p alvor. Det skumle er at om du ikke hrer s slutter ikke kroppen si ifra, tvert i mot, den roper bare hyere. Til slutt smeller det.. Hardt og brutalt og utbrent som sykdom er et faktum. Og det er den utbrente selv som sist innser at man er utbrent.

Dette er en kortversjon av et r som har vrt svrt tft for min del og jeg vil p ingen mte anbefale noen la det g s langt. nsker komme med et godt rd. Hr p kroppen. Slapp av, gi deg selv tid til hvile. Ikke tving fram energi du egentlig ikke har for yeblikket, det kan bli dyrt p sikt.

Ranveig: <3 Jeg gjr s godt jeg kan, og lytter til kroppen. Tar valg som gir meg energi og s sovner jeg nr kroppen ikke orker mer for den dagen. Det er tft nr man er vandt til gjre alt man nsker, men jeg skjnner at det er for en tid, og at kroppen min bare trenger hvile n for komme seg tilbake :)

Skriv en ny kommentar