hits

En søvnløs natt, med en frykt jeg ikke klarer å beskrive. 

30.12.2017 - 20:23 33 kommentarer

Det lykkelige gravidebildet ble plutselig så veldig feil, da blødningene startet i går kveld.

Det var ikke slik jeg skulle starte mitt første blogginnlegg etter en uke med fri. Jeg skulle jo skrive det koselige innlegget, fortelle dere om alt det vakre. Det har jo skjedd så mye siden sist. Jeg har blitt brunette, vi har feiret jul, jeg skulle jo vist fram de nye kjolene jeg sydde til julaften. Også har vi kjøpt oss ny seng, og nytt salongbord, og ja, jeg skulle skrive gladinnlegget: 

  "Jeg har sluttet å spy" - et svangerskapsinnlegg med en lystigere mine enn sist. Innleggene har spunnet i hodet på meg, for vakker er en graviditet når oppkasten avtar, matlysten stabiliseres og energien sakte men sikkert kommer tilbake.

I går lastet jeg opp akkurat dette bildet til bloggen, for med akkkurat dette bildet hadde jeg tenkt til avslutte juleferien og skrive et vakkert svangerskapsinnlegget. Det var bare det at jeg ikke fikk skrevet ned et ord, og i dag må teksten min bli helt annerledes. 

Jeg lastet opp bildet, men så ble jeg avbrutt, slik man bare kan bli avbrutt når man har barn i hus. Plutselig var jeg ute sammen med barna og pappaen deres. De akte i snøen, jeg heiet på sidelinjen. Jeg puslet litt med dyrene ute, og så grillet vi i det snødekte landskapet før vi gikk inn igjen. Da sovnet jeg på sofaen, jeg vet ikke riktig hvor lenge - kanskje var det to timer. Jeg våknet litt før barna skulle sove, men det var mannen som måtte legge.

Nesten som i panikk måtte jeg vrenge av meg de to lagene med stilongs. Jeg hadde en murrende menssurasjonslignende smerte i hele underlivet, og strikkene på stilongsene føltes vondte og trange mot den lillen babymagen. Jeg testet en løsere joggebukse, men også den måtte jeg vrenge av meg. 
Jeg tok meg en lang varm dusj, slik jeg ofte kan gjøre når menstrasjonssmertene melding sin ankomst. Det varme vannet lindrer alltid smertene, det gjorde det i går også. 

Jeg tenkte ikke noe mer over dette, fram til rett før jeg skulle legge meg - da begynte jeg å blø fra underlivet. 

Jeg vet ikke hvor mange timer jeg googlet alle variasjoner av "blødninger i svangerskap, 2. trimester". Jeg vet ikke hvor mange lykkesaker jeg leste, eller hvor mange tragedier jeg pløyet meg igjennom. Jeg vet bare at det ble en søvnløs natt, med en frykt jeg ikke klarer å beskrive. 

I dag tidlig dro vi inn til legevakten. Der i fra ble vi henvist til gynekolog og ultralyd. Hva blødningene skyldes er litt uvisst, antagelig er det er blodkar som har sprukket. For i livmoren lå det lille mirakelet og fektet med armer og bein, det bitte lille hjertet slo jevnt og fint, og alt var som det skulle i hulen der den lille bor. 

Det er ingen tvil om at morsinstinketet alt har tatt til seg det tredje barnet. I natt var jeg livredd jeg hadde mistet , eller kom til å miste den lille spiren, og det er ingenting som gjør mer vondt for et mammahjerte, enda man ikke har rukket å bli kjent med den lille der inne.  

Så bildet mitt til innlegget skal få stå, selv om teksten ikke ble slik jeg hadde sett det for meg, for dette er hvor stolt og takknemlig jeg er av min lille mage som vokser og gror for hver dag <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

33 kommentarer

Linnea

30.12.2017 kl.20:35

Så bra at alt er bra med den lille! Og at ting begynner å bli bedre for deg. <3

Line

30.12.2017 kl.20:39

Åå<3

Dette er som og lese om meg i mitt andre svangerskap for 1 år siden.

Jeg hadde mange blødninger og mr google sa hver gang at jeg hadde mistet. Jeg var livredd og gråt store deler av svangerskapet i frykt for for og miste den lille. I dag har jeg ei frisk og fin jente som måtte tvinges ut av magen 10 dager over termin. Jeg fikk heller aldri svar på hvorfor jeg blødde, men det gikk bra og det er det som teller !! Masse lykke til mot fødsel!

Stine Skoli

30.12.2017 kl.20:42

Line: Er så godt å høre, for fy for en skremmende opplevelse <3

Line

30.12.2017 kl.20:43

Off jeg kjenner så altfor godt den følelsen! Jeg blødde hver eneste dag fra uke 12 til lille måtte ut i uke 28. Det er en vond og ekkel følelse. Men herlighet så godt det er å se et bankende hjerte og sprellende baby da!

Stine Skoli

30.12.2017 kl.20:45

Line: Kjempe skremmende :( Og så godt å se lille der inne at tårene sprutet

Snart mamma

30.12.2017 kl.20:43

Opplevde akkurat det samme som deg, kjempe skummelt. Men hos meg var det pga morkaka som lå foran, så jeg har hatt blødninger 3 ganger. Var heldigvis ikke noe å bekymre seg over, mulig du har det samme?

nybaktmamma

30.12.2017 kl.20:57

Nå var hjertet i halsen og gråten like før. Så godt at lille gull har det fint!!❤️ Nydelig mage!

Helene

30.12.2017 kl.20:58

Kjempe skummelt ja! Godt alt er fint med deg og lille i magen :) Du stråler på bildet!

Karina

30.12.2017 kl.21:03

Huff av egene erfaringer vet jeg hva du gikk igjennon. Med første fikk jeg blødning før uke 12 å etter det var jeg inne i ny og ned å di fant aldri ut hva som fororsaket blødningen og alle små jeg hadde fram til fødselen. Med nr 2 blødde jeg ennå tidligere og dette kraftig. Men den lille spiren var der ennå😍 men i dette svangerskapet vart det en vanesak å se blod minimum 1gang i uken. Utallige gynikologiske undersøkelser men ingen viste hvorfor😫 en betryggelse er når man eldelig kjenner liv hele tiden. Pga alle blødninge ble jeg sykemeldt. Men heldigvis gikk det bra i begge svangerskapene.

Celine

30.12.2017 kl.21:03

Høres ut som en fryktelig skremmende opplevelse! Godt den lille har det bra, og du ikke minst <3

Lisa

30.12.2017 kl.21:03

Uff så fryktelig skummelt! :( Så glad for at den lille er i god behold! Akkurat det samme skjedde med moren min da hun var i uke 12, men heldigvis gikk det også bra. :)

Ingridminde.blogg.no

30.12.2017 kl.21:08

Så bra at det går bra med den lille i magen. Opplevde en liten blødning i uke 13 og fikk helt panikk selv. Heldigvis var og er den lille frøkna helt frisk ❤

Marie bergen

30.12.2017 kl.21:13

Hei Stine.

Sånn jeg føler med deg nå ❤️ Jeg har selv mistet 2 ganger - ennå ikke blitt gravid igjen etter det men føler sånn med deg , de tankene du hadde og sjokket du får.. Men jeg er så glad at den lille forsatt er i magen ❤️ Ta godt vare på deg selv!

A

30.12.2017 kl.21:36

Huff, noe så fælt! 😩

Selv har vi vært prøvere i 1,5 år nå snart, og fikk vår første positive test julaften. Det var helt grusomt da vi to dager senere fant ut at det bare var en kjemisk graviditet. Selv om det som ufrivillig barnløs er vanskelig å se for meg noe verre enn å ikke kunne bli gravid, er nok dette et av unntakene! Så fantastisk bra at lille forsatt har det bra inni magen, og vil bli en stund til 💖

Cathrine Narum

30.12.2017 kl.21:43

Uff, for en grusom følelse. Så godt at alt sto bra til med lille! Jeg har selv mistet to ganger, en før Olivia og en før Sander, og det er helt grusomt. Det skal ikke så veldig lang tid før man er sterkt knyttet til det som vokser inni en. Krysser fingrene for at resten av svangerskapet går som på skinner :)

Katrine

30.12.2017 kl.21:45

Hei, hadde samme plagene i starten av mitt andre svangerskap nå. Det å ligge søvnløs og bare lese historie etter historie uansett om den ender godt eller dårlig er ikke bra for du tenker med deg selv at nå skjer det meg! Nå skal jeg oppleve å miste, sannsynligheten er at alle har gjort det en gang så hvorfor ikke meg nå?

Men å få den bekreftelsen på at det står bra til er helt fantastisk! Første blødningen til meg var i uke 8(!!) Allerede da hadde instinktet kommet, noe man ikke ser for seg, men det er sårt å kjenne på denne utryggheten!

Var på tul, som ikke gå oss noen svar på hvorfor jeg hadde denne blødningen. Men en urinprøve skulle vistnokk komme med svaret - infeksjon, en kraftig en. Så jeg ville ha sjekket opp dette om jeg var deg. Om det ikke allerede er gjort :-) ny blødning igjen i uke 12 og 15 og alle var pga infeksjon.... Så få sjekket urinen din så kan det hende svartet ligger der :-)

Masse lykke til videre <3

Camilla - chocolatewasted

30.12.2017 kl.23:31

Føler så inderlig med deg. Jeg var gravid nylig. Etter 2,5 år med prøving, inkludert 3 runder prøverør. Endelig ble d vår tur, og endelig skulle 4-åringen vår få bli storebror.

Jeg lå vel ca to uker etter deg i løypa og skulle på første ultralyd i uke 8. Der var det ikke tegn til liv. Missed abortion. Det verste jeg har vært igjennom. Og vi som skulle dele nyheten på nyttårsaften, da jeg var ca 12 uker. Her sitter jeg nå isteden med tom mage (bokstavelig talt), vinen på kjøling, og tenker på det som ikke ble noe... Utrolig leit, for morsfølelsen kommer tidlig den, uansett.

Men jeg er så glad for at du fikk se lille bevege seg og se at alt er bra. Ikke noe er bedre enn det! Lykke til inn i nytt år med nytt familiemedlem. :-)

Lene

31.12.2017 kl.00:14

Akkurat det samme skjedde med meg 😱

Jeg var 14 uker på vei, og hadde senkt skuldrene å begynt å slappe av ettersom jeg hadde passert 12 uker.. Så kom det verste mareritte.. Blod på papiret ved do besøk... Fikk komme inn på ultralyd. Alt var bra med den lille! Jeg var sikker på at jeg hadde senabort! Og det var en lang natt før ultralyden, da dette skjedde sent på kvelden før.. Idag er jeg 24 uker! Og har vært på to ultralyder siden dette! Og alt er bra! Og kjenner sparkene til den lille hver dag nå💖

<3

31.12.2017 kl.00:49

Off d e ein ekkel følelse...

Når ein har hatt ett normalt svangerskap fra før av e tanken på at du kan miste så langt vekke.... å derfor enda skumlere...

Men så godt å lese at alt er bra, å krysser fingrene for at alt går superdupert videre...

Kjekt at du er tilbake har savnet innleggene under ferien din, men du er vell verdt ferie altså så misforstp meg riktig

Stine

31.12.2017 kl.12:10

For en grusom opplevelse det må ha vært. Fikk tårer i øynene av å lese innlegget ditt! Godt det gikk bra med lille <3

T

31.12.2017 kl.12:37

Så fint å høre at alt gikk bra :)

Fikk selv vite at jeg hadde spontan abortert rett før jul dessverre...

Bb

31.12.2017 kl.14:53

Kjenner følelsen.. Selv begynte jeg å blø mye i uke 16 forrige gang. Grusomme timer, men det gikk heldigvis bra! Nå er jeg halvveis med nr to, heldigvis ikke opplevd noe slikt hittil denne gangen. Lykke til videre! <3

Heidi

31.12.2017 kl.17:28

<3 til deg. Godt å høre alt stod bra til med den lille!

Sandra

31.12.2017 kl.22:51

Flotte Stine!

Veldig urelatert til innlegget ditt; men en ting slo meg plutselig når jeg var innom bloggen din nå.. Kanskje du egentlig nærmer deg et punkt hvor du muligens burde gjøre slik feks Caroline B Eriksen har gjort med blogggnavnet sitt..? Nemlig å endre det fra Forballfrue til CarolineBergEriksen.. Jeg mener, det har jo skjedd så utrolig mye i livet ditt siden du startet bloggen. Du er jo ikke lenger ""bare"" mor til speiltvillinger, du er jo også klesdesigner, en helt crazy diy-inspirasjon innen flere områder, og snart vil du også være mor til en som ""ikke"" er speiltvilling! Altså, det jeg vil frem til, det jeg føler, er vi som følger bloggen din, følger den fordi vi er så mektig imponert over Stine Skoli (og alle de crazy tingene du klarer å få plass til i din hverdag), for meg så har dette blitt en mer Stine Skoli-blogg, enn "speiltvillingene".. Hvis du skjønner? Og det er helt fantastisk! En herlig, ekte, og inspirerende blogg!

Stor klem fra fast leser :-)

01.01.2018 kl.14:05

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Når en ser blod i et svangerskap tenker man jo det værste. Jeg hadde min første blødning allerede i uke 6 som var til og fra til ca uke 12. Kom tilbake i uke 20 og har vært til og fra fram til nå. Er 8 dager over termin. Her fant de aldri helt ut hvor det kommer fra men det er nok slimhinnene og baby har alltid hatt det bra i magen på kontroller❤️

Lucy

01.01.2018 kl.15:20

Håper alt er bra med deg <3

Kathrine

01.01.2018 kl.16:46

Huff, ble helt kald inni meg da jeg leste starten på innlegget. Opplevde det samme i begynnelsen av andre trimester i fjor. Hos meg var blødningen en spontanabort, og jeg unner ikke noen en slik opplevelse. Godt det sto bra til med den lille hos deg ❤

01.01.2018 kl.20:44

Vet hvordan det føles. Begynte å grine nå, fordi jeg trodde du hadde mistet. Så glad for at det går bra!!! <3

Kirsten

01.01.2018 kl.22:05

Jeg hadde mye blødninger gjennom hele svangerskapet, alt i fra småblødninger til kraftige styrtblødninger. Husker ikke om jeg fikk noe konkret svar på hvorfor, men jeg hadde ihvertfall ekstra oppfølging (2 kontroller i mnd, en hos jordmor og en hos lege hvor jeg i tillegg fikk ultralyd hver gang. Fikk ei frisk og rask jente ei uke før termin :) Lykke til videre i svangerskapet :D

Lizbeth Osnes

02.01.2018 kl.15:41

Så godt å høre at alt går fint med deg og den lille, ønsker deg masse lykke til videre :-)

02.01.2018 kl.20:05

Søstera mi blødde nesten hver dag første halvdel av svangerskapet. De fant aldri ut hva det var for noe, men idag koser vi oss ihjel me verdens skjønneste skapning på snart 3 mnd. Forstår det er lett å uroe seg, og jeg hadde nok gjort det samme selv om det var meg. Håper for din del at dette går over, slik at du kan nyte svangerskapet, og glede deg til det lille mirakelet kommer! Blir spennende å følge med deg framover. Bare husk at det å Google ikke alltid er så lurt, men at en telefon til legen/legevakten er det beste. Lett å uroe seg for mye når man googler, og ikke kan få medisinsk svar på om alt er greit 🙈

Mie

03.01.2018 kl.10:47

Uff, kjenner igjen angsten! Blødde i uke 16 i mitt andre svangerskap, var bortreist, så jeg fant til slutt en gynekolog i det landet jeg var, og fikk se en sprellende levende gutt! Her lå morkaken foran åpningen, så det var grunnen til blødningen. Fikk også en blødning senere i uke 30. Nå er gutten 4 mnd, og frisk og fin❤️ Bra lille spiren din koser seg i hulen sin❤️

Annie

03.01.2018 kl.12:04

<3 godt alt er bra med dere begge!

Igjen, du skriver så godt så man føler at man er der med deg når det du beskriver skjer. Lykke til videre i svangerskapet! Og godt nyttår!

Skriv en ny kommentar